Det er mye fisk i Bognelva!!

Bare vakkert!

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Ett år gammel ungfisk jakter i nyåpnet sideløp.

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Tell selv! Hvor mange små fisk (0-åringer) finner du? Her i den nyåpnete sideelven er det godt og trygt å være.

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Det er helt ubeskrivelig å være ved en elv som lever igjen!

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Kulp i Bognelva.

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Kulp i Bognelva.

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Foto: Dr. Jonathan E Colman

"Se...se...det er MYE FISK I ELVEN!" "Se..se..den fisken graver, den graver...DE GYTER!" Sånn hørtes det ut når vi går langs Bognelva i disse flotte høstdager. Ja, det er rett og slett utrolig bra at elven "lever" igjen.

Bognelva ligger i Finnmark fylke. Elven starter ved fylkegrensen til Troms og drenerer ut i Langfjorden ved Langfjordbotn. Før ble elven dominert av naturlige elveprosesser, men etter kanaliseringen mistet elven mange av disse naturlige prosessene sammen med flere gode ørret, laks og røye habitater.

Det finnes mange gode grunner til å restaurere ødelagte natursystemer som en elv som har blitt forstyrret eller ødelagt av mennesker. I forbindelse med Bognelva var det først og fremst anadrom fisk som undertegnede og flere andre ønsket å få tilbake i dette systemet, men også grunnvannivået i elvedalen kunne forbedres for landbruket sin del og biodiversiteten i området ville få et betydelig løft med en intakt og fungerende vassdragsøkologi.

Restaureringstiltak
Opprinnelig var det foreslått åtte restaureringstiltak i elven. Etter 2009 er de fleste av disse delvis eller helt gjennomført. De to som ble gjennomført først, nummer 3 og 5, ble satt i gang høsten 2006. Tiltak nummer tre gikk ut på å åpne opp og grave ut to sideløp, nummer fem var å fjerne en flomsikring og la elven få erodere og påføre sine prosesser på elvebredden. I tillegg ble et sideløp åpnet ved tiltak fem. De neste utførte tiltakene, nummer fire og seks, ble gjennomført i 2007 og 2008. Tiltak fire gikk ut på å åpne en liten sidebekk slik at den rant uhindret ut i elva. Denne bekken var/er et potensielt viktig gyte- og oppvekstsområde for ørret og røye. Tiltak seks gikk ut på å forbedre og flytte flomsikringene for å skape et mer naturlig elveløp. Samtidig ble større stein og steingrupper plassert i elva for å skape en mer variert vannstrøm. I 2008 og 2009 har de siste tiltakene blitt satt i gang, samtidig som noen av de første ble fulgt opp med nødvendig oppfølging og etterarbeid. Den siste, tiltak 7, kan du lese om i dokumentet "Plandokument Bognelva 10224C med vedlegg" nederst.

Har alt arbeidet og disse restaureringstiltak fungert så langt?

JA! Enkelt forklart, NVE har gjenskapt mye av den naturlige variasjonen i elven som det opprinnelige økosystemet en gang hadde, men som ble fjernet med alle reguleringstiltakene. Dette betyr at habitatet for fiskegyting, oppvekstområder, gjemmeplasser, og ikke minst vannkvaliteten og produksjonsgrunnlaget i form av mer mat (insekter) har blitt betydelig forbedret. Våre første inntrykk er ensidig; det var mye fisk i Bognelva sommeren og høsten 2008 og 2009! Vi har satt i gang et vitenskapelig studie hvor vi bl.a. skal teste våre fisketetthetstall fra 2008 (og flere år i fremtiden) med prøver tatt i 2004 og 1999. Eventuelle resultater fra dette studiet blir først presentert i form av Joachim Bråthen Schedel Mastergrads oppgave i Naturforvaltning på Instituttet for Naturforvaltning på UMB.

Men, allerede nå tyder våre tilfeldige observasjoner, som er gjort ved å bare gå langs elvebredden og speide etter fisk, på at det er mye mer av både store og små fisk i elven i 2008 og 2009. Basert på tidligere observasjoner av lokale kjentfolk har det i de siste to år blitt observert mye mer fisk i elven enn det har vært de siste titalls år til sammen! Det var også svært mange små fisk i de nyåpnede sideløpene og sidebekkene. Se bildene av småfiskene i sideløp ved tiltak 5!

Studiet vårt går ut på å ikke bare dokumentere at det blir (eller ikke blir) mer fisk i elven, men registrere hvilke fiskearter som finnes, og antall og alder på disse. Det er også helt avgjørende å vite hvor i elven de befinner seg. Samtidig med all fiskedataen, registrerer vi flere naturlige variabler i elven som kan hjelpe til med å forklare hvorfor fiskene er hvor de er. Med denne informasjonen tester vi både om restauringstiltakene som ble gjennomført førte til bedre leve- og oppvekstvilkår og økt antall småfisk (yngel og ungfisk under 15 cm), men også hvorfor; i.e. om dette faktisk fungerer og hvordan.

Litt om studiet vårt
Mye av feltarbeidet ble satt i gang sommeren 2008 i de nederste 3 km av Bognelva generelt og i de strekningene hvor tiltakene ble gjennomført spesielt. Vi fikk mye viktig hjelp av en ekspert el-fisker og spesialist på elvfiskebiologi i Vest-Finnmark.

Studiet ble gjennomført tidlig juli og sent august i 2008. I løpet av besøket i juli ble det gjort en grov studie av området og stasjonene hvor målingene og undersøkelsene i elven ble satt opp. Hver stasjon var 15 meter lang og 2 meter bred. Stasjonene ble fordelt relativt likt mellom restaurerte og ikke restaurerte deler av elven og i både hovedelven og sideelvene. Totalt ble det satt opp 54 stasjoner, 52 ble satt opp første tur mens de 2 siste ble satt opp i august. Lufttemperatur og vanntemperatur ved hver stasjon ble også målt under første tur. Vanntemperaturen ble målt 1 meter ut i elva og cirka 10 cm fra bunnen.
 
Under besøk nummer to ble elvebunnens profil registrert på stasjonene. Stasjonene ble delt opp slik at det ble fire transekter (0m, 5m, 10m og 15m). Måleinstrumentet besto av en aluminiumsramme med 18 hul hvor 18 aluminiumsstenger gled fritt opp og ned. På stengene var det et centimetermål og når stengene i rammen ble plassert på elvebunnen gled disse opp slik at et tall for hver stang kunne noteres. Ved å ta det laveste tallet i denne målingen og subtrahere dette fra de andre sto man igjen med et relativt bilde av elvebunnprofilen.
Etter profilmålingene ble vannstrømshastigheten målt. Dette ble gjort med et flygel. Målingene ble gjort 10 cm over bunn og ved 60 % av dybden der dybden var over 40cm. Stasjonene ble delt i transekter som ved profilmålingene. Hastigheten ble målt på hver transekt 40 cm fra elvebredden og hver 40 cm ut til 200 cm, altså fem ganger. Hastigheten ble kategorisert i stille, sakte, medium og sterk strøm (basert på hastighetene lest av flygelen). På noen punkter var vannivået for lavt, og noen steder var det for mye alger , som gjorde det umulig å gjennomføre en måling. På disse punktene ble øyemål brukt for å bestemme strømhastigheten. Dybde og temperatur ble også målt samtidig for hvert punkt.

Elvebunnens substrattype under hver transekt ble klassifisert etter et forhåndsbestemt skjema. Kategoriene var leire, bare småstein/sand, noen småstein med medium stein, mest medium stein med noe småstein, mest medium stein med noen store steiner, mest store steiner med noen små/medium steiner og bare store steiner. Småstein er <10 cm i diameter, medium steiner 10-50 cm og store steiner >50 cm.

Til slutt ble hver stasjon fisket på med et elektrisk fiskeapparat. Målet var å finne fisketettheten og derfor ble et overgangsfiske gjennomført. Hver stasjon ble fisket tre ganger motstrøms. Fisken ble artsbestemt og totallengde notert. For å bedøve fisken ble kløver olje brukt. Fisken ble lagret i bøtter mellom hver omgang. Det var ikke nødvendig å fiske tre ganger på alle stasjoner på grunn av ingen eller lav tetthet samtidig som ingen ble observert. Etter endt fiske på hver stasjon ble fisken sluppet fri.

Resultatene fra dette studiet blir presentert som en del av mastergraden til Joachim. Restaurering av Bognelva vekker oppsikt også i media og var omtalt i en flott artikkel i Aftenposten 24. juli 2008.

Se opp for mer informasjon fra dette prosjektet i løpet av høsten når flere og nye resultater blir ferdigstilt.