Restaurering av Bognelva,Langfjordbotn

Bare vakkert!

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Ett år gammel ungfisk jakter i nyåpnet sideløp.

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Tell selv! Hvor mange små fisk (0-åringer) finner du? Her i den nyåpnete sideelven er det godt og trygt å være.

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Det er helt ubeskrivelig å være ved en elv som lever igjen!

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Kulp i Bognelva.

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Kulp i Bognelva.

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Foto: Dr. Jonathan E Colman

Restoration of the Bogn river, Langfjordbotn
Before massive reconstruction of the lower 3,5 km of the Bogn river, including canalization and
structural modifications to the main river and side channels, Bogn river supported a dynamic and
rich valley with high biodiversity and productive populations of anadromous fish. The disappearance
of fish led to local interests among fishermen, farmers and landowners to restore the river. Since
2003 and using historical aerial photographs, local knowledge and “pre-disturbance” landscape
details, numerous restoration measures were planned and implemented. The main aims was to
restore the natural dynamics and diversity of the river system and its interactions with the surrounding
valley; restore natural, ecological process and function for the entire river; improve local use and
enjoyment of the river system; improve biodiversity within the river valley; and improve the production
of life in and along the river in general, including increasing the production of anadromous fish.
Since 2005, side channels and tributaries have been re-opened and re-established, habitat improvements
such as pools and channels have been re-created, and scientific studies have been initiated
for investigating the before and after situation for fish populations and biodiversity. Importantly, a
strong and active local engagement has secured the success of this project.

Bakgrunn og lokalitet
Bognelva har vassdragsnummer 211.8Z og starter like ved fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark. Vassdraget har utløp innerst i Langfjorden vest i Alta kommune. Vassdraget ble vernet i verneplan II i 1980. Nedbørfeltet til vassdraget er på 88,5 km². Langs de nederste 4 km av Bognelvdalen, der elva og dalen flater, ut er det spredt bebyggelse og stor jordbruksaktivitet. Fra slutten av 1930-tallet og frem til begynnelsen av 1950-tallet ble det gjennomført i alt 10 parseller med erosjonssikring langs elvas eroderende yttersvinger. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet har de nederste delene av elva blitt kanalisert gjennom forbygninger for å kontrollere flomvannstanden og øke jordbruksarealene i bygda. Figur 1 og 2 illustrerer den nedre delen av Bognelva før og etter en del tiltak og kanaliseringen ble gjennomført. Bognelva beskrives som en elv med brukbare forekomster av både sjøørret, sjørøye og laks før kanaliseringsarbeidet, og det er fortsatt bestander av alle disse fiskeslagene i elva. Lakseførende strekning i hovedelva er totalt ca. 6,5 km, hvorav 3,5 km (55 %) er kanalisert. Før ble elven dominert av naturlige elveprosesser, etter kanaliseringen mistet elven mange av disse naturlige prosessene og det meste av gode ørret-, laks- og røye-habitater. Før 2005 var de aller fleste sidebekkene uten funksjon som gyte- og oppvekstområder (flere var fysisk ”koblet vekk” fra hovedløpet), og de mange meandersvingene og uregelmessigheten som kartene fra 1940-tallet viser var borte (Figur 1 og 2). I tillegg til de fysiske inngrepene var vannkvaliteten negativt påvirket av landbruksavrenning (gjødsling, utslipp fra silo) og utslipp fra private kloakksystemer.

Mål
Det finnes mange gode grunner til å restaurere ødelagte natursystemer som en elv som har blitt forstyrret eller ødelagt av mennesker. I forbindelse med Bognelva var det først og fremst anadrom fisk som undertegnede og flere andre ønsket å få tilbake i dette systemet, men også grunnvannnivået i elvedalen kunne forbedres for landbruket sin del og biodiversiteten i området ville få et betydelig løft med en restaurert vassdragsøkologi. Det siste årets kartlegging av biologisk mangfold og verneverdier langs vassdrag dokumenterer at det er betydelige verneverdier langs den kanaliserte strekningen av vassdraget. Restaureringsarbeidet i Bognaelva ville ha effekt på mer enn kun
fiskebestandene. Hovedmålet var å gjenskape mye av den fysiske variasjonen i vassdraget samt å rehabilitere sidebekker og sideløp slik at forholdene blir mer gunstige for biologisk mangfold og anadrom fisk, samt ivareta flomsikkerheten. Tiltakene vil også føre til at vassdraget blir mer attraktivt både for allmennheten og lokalbefolkningen.

Prosjektutvikling
NVE mottok de første henvendelser fra Langfjordbotn og omegn Jeger- og Fiskerforening om at forholdene for laksefisk var kraftig forringet av kanaliseringsarbeidet i 1972. Det ble i 1998/99 søkt om å bygge en terskel i nedre del av vassdraget og Universitetet i Oslo utarbeidet i 1999 en rapport med fiskeundersøkelser fra den lakseførende strekningen av vassdraget. Den foreslåtte plasseringen egnet seg lite for denne type tiltak og tiltaket ble ikke gjennomført. Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening tok i 2002 nytt initiativ til gjennomføring av tiltak for å bedre vassdragsmiljøet langs den kanaliserte delen av Bognelva. I oktober 2003 gjennomførte vi en befaring av elva sammen med grunneiere for å få en oversikt med tanke på mulige tiltak for å rette opp skadene som flomforbyggingen og kanaliseringen har påført vassdraget. Vårt ”Notat 2004” førte til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tok ansvar
for å planlegge biotopjusterende tiltak i vassdraget, og en ny befaring med deltakelse fra NVE, Fylkesmannen i Finnmark og Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening (NJFF) blir tatt i juni 2004. Nye fiskeundersøkelser og oppmålings- samt registreringsarbeid langs vassdraget ble gjennomført høsten 2004. I tilegg ble flommarksbiotopene kartlagt langs nedre del av Bognelva i 2004, og det konkluderes med at denne flommarksbiotopen er en av de mest vitale og verdifulle i landsdelen. NVE utarbeidet i samarbeid med NJFF-Akershus, Langfjordbotn JFF, Universitetet i Oslo og institutt for naturforvaltning/UMB i 2005 helhetlig plan nr 10224 for miljøtiltak i Bognelva. Planen beskrev vassdraget, inngrep, virkninger av disse og mulige utbedringstiltak. Det praktiske restaureringsarbeidet i vassdraget ble satt i gang høsten 2006 og fortsetter i dag.

Restaureringstiltak i praksis
I planen var det foretatt en prioritering av tiltak utfra:
1) de verdier som er beskyttet av, eller interesser som er avhengig av, vassdragsinngrepene,
2) tiltakenes virkning på vassdragsmiljøet og de biotopene langs vassdraget som er avhengig av elvas naturlige dynamikk,
3) jordbruksdriften langs vassdraget, og
4) bruken av vassdraget og de elvenære arealene.

Restaureringstiltakene var delt opp i flere utbygningstrinn. Opprinnelig var det foreslått åtte restaureringstiltak i elven. Etter 2009 er de fleste av disse delvis eller helt gjennomført. De to som ble gjennomført først, nummer tre og fem, ble satt i gang høsten 2006. Tiltak nummer tre gikk ut på å åpne opp og grave ut to sideløp, nummer fem var å fjerne en flomsikring og la elven få erodere og legge til rette for naturlige prosesser på elvebredden. I tillegg ble et sideløp åpnet ved tiltak fem. De neste utførte tiltakene, nummer fire og seks, ble gjennomført 2007 og 2008. Tiltak fire gikk ut på å åpne en liten sidebekk slik at den rant uhindret ut i elva. Denne bekken var/er et potensielt viktig gyte- og oppvekstsområde for ørret og røye. Tiltak seks gikk ut på å forbedre og flytte flomsikringene for å skape et mer naturlig elveløp. Samtidig ble større stein og steingrupper plassert i elva for å skape en mer variert vannstrøm. I 2008 og 2009 har de siste tiltakene blitt satt i gang, samtidig som noen av de første ble fulgt opp med nødvendig oppfølging og etterarbeid. Utlegging av steingrupper, bygging av terskler av ulike form og funksjon, bygging av strømvisere/buner, graving av nye eller utvidelse av eksisterende kulper, og restaurering av kantsoneforhold foregikk samtidig med de fleste tiltakene. Det siste og mest omfatende tiltak (nummer sju) ble gjennomført høsten 2009. Se http://www.elbe.no/Andre_napp/Bognelv_prosjektet for alle dokumentene med kart og detaljbeskrivelser.

Finansiering og gjennomføring av prosjektet
Prosjektet er et samarbeid mellom NVE Region Nord, INA/UMB, Biologisk inst./UiO, Elbe Normark AS og Rapala, Naturrestaurering AS og sist men ikke minst Langfjordbotn JFF. Foreningen tar storparten av arbeidet langs elva, ledet av Oddvar Rødmyr, Kåre Rapp og Ivar Mikalsen. NVE helhetlig plan for Bognelva beskrev de 8 opprinelige deltiltak med et samlet budsjett på kr. 800 000. Detaljplan 10224A for tiltak nummer tre og fem utgjorde første utbygningsfase, var utført høsten 2006 og hadde et samlet budsjett på kr. 200 000.

Detaljplan 10224B inkluderte tiltak fire og seks samt utlegging av steingrupper langs den kanaliserte strekningen nedenfor tiltak seks og ble gjennomført 2007 og 2008 med et budsjett på
kr. 250 000. Høsten 2008 ble det også gjennomført etterarbeider på foregående tiltak. Sommeren 2009 ble det gjennomført en befaring med deltakelse fra Langfjordbotn JFF og NVE. På denne befaringen ble det foretatt en vurdering av aktuelle tiltak i den avsluttende tiltaksplanen, inklusiv nødvendige etterarbeider på tidligere utførte tiltak.

Videre arbeid
Bognelva er på riktig vei mot en fullkommen naturrestaurering. Vi har gjenskapt mye av den naturlige variasjonen i elven som det opprinnelige økosystemet en gang hadde, men som ble fjernet med alle sikrings- og forebyggingstiltakene. Økt habitatvariasjon har gitt flere skjuleplasser for yngel både ved lav og høy vannføring. Det er blitt flere gyteplasser fordelt over et større areal i elva, og sidebekker som tidligere var viktige refugier og gyte- og oppvekstområder er åpnet og tilgjengelig for fisk. Vi har satt i gang et vitenskapelig studie hvor vi bl.a. skal teste våre fisketetthetstall fra 2008 (og flere år i fremtiden) med prøver tatt i 2004 og 1999. Resultater fra dette studiet inngår i en mastergradsoppgave i Naturforvaltning på INA, UMB. Studiet går ut på å ikke bare dokumentere at det blir (eller ikke blir) mer fisk i elven, men registrere hvilke fiskearter som finnes, og antall og alder på disse, samt fordeling på habitater. Samtidig med alle fiskedata, registreres flere fysiske variabler i elven. Med denne informasjonen tester vi både om restauringstiltakene som ble gjennomført førte til bedre leve- og oppvekstvilkår og økt antall småfisk (yngel og ungfisk under 15 cm), og forsøker også å forklare om dette faktisk fungerer og hvordan. Vurderingene er ikke ferdigstilt, men foreløpige resultat viser at utførte tiltak har gitt positive resultat for anadrom fisk i vassdraget. NINA gjennomfør te vurderinger av f lommarksbiotoper langs Bognelva sommeren 2008 (Strann & Frivoll 2009). Det ble under NINAs befaring i 2008 vurdert å være for tidlig og registrere større effekter så kort tid etter tiltaket, men det ble allerede observert økt aktivitet av arter som fossekall og strandsnipe. Hele flommarksbiotopen vurderes å ha betydelige biologiske kvaliteter med et høyt artsmangfold for fugl. Det ble bl.a. påvist gamle reirhull etter den rødlistede arten dvergspett i dette området. NINA vurderer at utført tiltak bidrar positivt til Bognelvas samlede naturverdier ved at terrestre arter får velegnede lommer regelmessig langs vassdraget. Det beskrives også at økt vanngjennomstrømning ved flere tiltak totalt sett vil ha stor positiv virkning for elvemiljøet.

Referanser
http://www.elbe.no/Andre_napp/Bognelv_prosjektet
Strann, K.B. & Frivoll, V. 2009. Naturfaglige undersøkelser i
utvalgte områder i Altaelva, Bognelva og Reisaelva - NINA
Minirapport 254. 22 s.
Saltveit, S.J. & Å. Brabrand. 1999. Vurdering av behov for lakseterskel
i Bognelva, Finnmark. Notat.Lab.Ferskv.Økol.
Innlandsfiske,Oslo, Notat 1-1999, 7 s.

Her finner du hele temaheftet http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/2010/42.pdf