Det norske havabborprosjektet når nye høyder

Det Norske havabborprosjektet ble igangsatt i 2003 etter initiativ fra Jonathan E. Colman (Universitetet i Oslo/Universitetet for Miljø og Biovitenskap), Thrond O. Haugen (NIVA, UiO) og Johannes Holmen (UiO). Formålet med prosjektet er rett og slett å framskaffe mest mulig kunnskap om denne nylig etablerte arten i Norge. Prosjektet har foreløpig ikke mottatt finansiering fra det offentlige, men takket være sponsing fra Elbe Normark AS, Rapala og NIVA har en allikevel klart å gjennomføre viktige aktiviteter. Delvis på grunn av denne finansieringen har prosjektet bygd opp kontaktnett til internasjonale forskningsmiljøer som arbeider med havabbor. Spesielt har prosjektet gode kontakter med britiske havabborforskere ved Mike Pawson fra CEFAS. Det er imidlertid gjennom frivillig innsats både fra kjernegruppa i prosjektet og ivrige medsportsfiskere at mesteparten av oppgavene har blitt gjennomført. Ikke minst har frivillig innsending av fangstrapporter, bl. a. gjennom prosjektets nettside (www.seabass.no), framskaffet viktig informasjon samt verdifullt materiale i form av innsendte skjellprøver. Skjellprøvene har blitt brukt til alders- og vekstanalyser. Videre blir innsendte vevsprøver brukt i genetiske analyser. I løpet av de fire årene prosjektet har vært i virksomhet har det klart å framskaffe mye ny kunnskap som ikke bare vil være viktig for fiskerne, men også for myndighetene for framtidig utforming av forvaltningsstrategi av denne arten. Av resultater som kan framheves kan nevnes:
• Havabbor fanges langs hele Norges kyst, fra svenskegrensa til nord i Nordland
• Påvisning av havabborgyting i Norge
• Norsk havabbor vokser raskere enn havabbor ellers i nord Europa
• Sterk årsklasse fra 1999 dominerer fangstene på både Vestlandet og i Oslo-området
• De fleste gjenfanga merka havabborene er svært stasjonære, men ett individ har vandret fra Oslofjorden til rett nord for Bergen
• En spørreundersøkelse påviste en sterkt økende interesse for sportsfiske etter havabbor i Norge

I juni 2007 arrangerte prosjektet et åpent seminar på Universitetet i Oslo der resultatene så lang og planene framover ble lagt fram. På dette spennende og vellykkede havabborseminar oppdaterte Mike Pawson fra CEFAS i England oss på havabborsituasjonen i britisk farvann og hvordan de norske og Europeiske havabborbestandene kanskje påvirker hverandre. Etter seminaret var det full fart med havabborfisking og merking. Vår engelske gjest Mike fikk oppleve den norske "super" havabboren på nært hold. Til å begynne med var han et surt vitne til at vi andre dro flere fine, store havabbor under 2-3 dagers fiske. Til slutt, på den siste dagen, og i det verste uværet tenkelig, fikk Mike dratt inn ikke bare èn, men to flotte 3 kilos fisk. Han kunne konstatere at norsk havabbor virkelig er super havabbor.

Takket være frisk økonomisk satsing fra NIVA kunne prosjektet i sommer igangsette et nytt og spennende delprosjekt. Akustiske sendere ble implantert i 11 havabbor, 10 torsk, og i løpet av høsten vil også 10 sjøørreter svømme rundt med slike sendere i buken. Den 1 cm høye og 3 cm lange svarte senderen blir plassert i bukhulen gjennom et lite snitt i buken som sys igjen etterpå (se foto der implanteringsprosedyren vises på torsk). Selve implanteringen har blitt utført av den ivrige havabbor-entusiasten Trygve Poppe ved Veterinærhøgskolen i Oslo. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge habitatbruken til havabboren og å sammenligne denne med torskens og sjøørretens habitatbruk. Ved hjelp av hydrofoner kan lydsignaler som sendes ut fra merkene fanges opp og gi oss informasjon om fiskens identitet, posisjon og dyp (trykksensor i merket). Fiskene har blitt fulgt gjennom hele sommeren ved aktiv sporing (tracking) fra småbåt. Sporingsarbeidet har vesentlig blitt utført av masterstudent Anne-May Ilestad (UMB) og sportsfisker Stig Aaslund. I tillegg til denne manuelle trackingen har vi fra september av plassert ut 7 lyttebøyer som kontinuerlig lytter etter signaler fra senderne.

Resultatene som vi har fått i løpet av de 3 første månedene har vært voldsomt verdifulle og de viser med stor tydelighet at både torsken og havabboren er stasjonære fisker på ettersommeren, men at de stort sett lever helt atskilt med tanke på dyp gjennom hele døgnet. Havabboren svømmer svært sjelden dypere enn 6 meter og torsken oppholder seg svært sjelden grunnere enn 6 meter. Det blir nå spennende å følge fiskene gjennom vinteren, våren og neste sommer før batteriene dør ut en gang på ettersommeren og høsten 2008. Spesielt er vi spent på om havabboren forlater Oslofjorden om vinteren. Vi har derfor plassert ei lyttebøye i Drøbaksundet som vil fange opp signalene fra eventuelle vandrere. Nå gleder vi oss veldig for å se hvor de 11 havabborene beveger seg i løpet av seinhøst og forvinteren: flytter de seg ut av Oslofjorden, eller blir de her hele vinteren? Hvis de er her om vinteren, hvor befinner de seg og hva gjør de? Snart få vi svar!

Fiskere som fanger fisk med sender i buken oppfordres til å melde fra til en av oss i prosjektet (se kontaktinfo på www.seabass.no). En av havabborene har allerede blitt fanget - og heldigvis returnerte fiskeren senderen til prosjektet. Senderen er nå behørig på plass i en ny havabbor!

Prosjektet har gjennomført svært mye feltarbeid i 2007. Vi har fisket tilsammen over 60 havabbor i indre Oslo fjord som har blitt merket, undersøkt og tatt prøver av. I tillegg til fisking har vi kjørt rundt og peilet etter vår merkede fisk hver uke siden mai.

I løpet av sommeren kom det mange spennende innrapporteringer og gjenfangster av merket fisk fra bl. a. Matre-området og indre Oslofjord. Alle individene var i godt hold. Vi har nå 15 gjenfangster av de i alt ca 300 merkede fiskene. Gjenfangster rapporteres til seabass.no.

Vi vil gjerne understreke at vi trenger noen små havabborer. Vi gjentar: "Vi har fått enda flere rapporter om observasjoner av stimer av hva folk mener er veldig små (dvs. mindre enn 20 cm) havabbor ungfisk. Dette er svært interessante da dette er en bekreftelse på rekruttering i norske farvann. Per i dag har vi fortsatt ingen håndfaste bevis på at havabbor mindre enn 30 cm finnes i norske farvann! Dersom dere ser slike stimer av ung havabbor vil det være et gjennombrudd for oss dersom dere kan fange noen av dem og fryse dem ned slik at vi kan analysere dem. For en gangs skyld er det mer interessant jo mindre fisken er!"

Av andre spennende ting som har skjedd og skjer i 2007 kan det nevnes at en film om havabbor og fluefiske etter havabbor er under produksjon. Denne er laget i regi av Runar Kabbe og Lars Nomme (Ørreteldorado-produsenten). Filmen lanseres i løpet av desember 2007 og vil inneholde innslag fra havabborprosjektet (sjekk http://www.scanout.com/accounts/433831/File/13413.wmv).
Videre utkommer ei bok (på engelsk) om sports-/hobbyfisking og fiskeforvaltning der det er et eget kapittel som omhandler forvaltning av havabbor. Noen resultater fra vår spørreundersøkelse blant sportsfiskere i indre Oslofjord om havabborfiske er gjengitt i dette bokkapittelet.

Til slutt ønsker vi i havabborprosjektet å meddele at det er en meget positiv og økende bruk av vårt nettbaserte fangsskjema for havabbor (www.seabass.no). Fortsett å bruke skjemaet! Den informasjonen disse rapportene gir er meget viktig!

Ellers: per 05. november kan vi melde at havabboren fortsatt er på plass i indre Oslofjord. De går litt dypere enn for bare et par uker sida, men de er fortsatt på fangbare dyp både for fluefiskere og andre fiskere.

Skitt fiske!!!