Full fart i Havabborprosjektet

Her er abboren vel på land, og utstyret klargjøres: Vått håndkle til å legge fisken på og til å dekke over hodet for å berolige fisken. Tang til å løsne kroken, pinsett for skjellprøver, og papirkonvolutter til å ha skjellene i, skalpell, til vevsprøve og hull for merke, målebånd, merker, feltbok og penn, sprit, pipette og vanntett beholder for vevsprøve. Merking skal skje fortest mulig, så fisken er så sterk som mulig når den settes ut igjen.

Her er fisken og fiskerne klare til dyst, og fullt konsentrert om oppgaven

Fisken slippes ut igjen så fort som mulig. Den holdes da ned i vannet, til den svømmer avgårde for egen maskin. Så langt har samtlige fiske svømt avgårde med stor energi.

Erica Colman er en ivrig fisker, og uoffisielt den yngste prosjektmedarbeideren i Havabborprosjektet. Her holder hun opp en ferdig merket fisk, klar til utsettelse.

I denne første delen av prosjektet (de første 5-8 årene) blir merkedataene hovedsakelig brukt til å estimere bestandsstørrelse, spredning og bevegelsesmønster. Vårt tagging-team har så langt bare jobbet i indre Oslofjord. Når de ca 70 fiskene som er tatt så langt innenfor et relativt begrenset område ikke har gitt en eneste gjenfangst av tidligere merket fisk, tyder det på at tettheten av fisk er relativt høy. Allikevel kan mange andre faktorer, som senket matlyst etter behandling eller i verste fall dødelighet, påvirke gjenfangsten betydelig i et så kort tidsrom som de siste to måneder siden denne sommerens merking begynte. Dr. Mike Pawson rapporterte om meget lav dødelighet hos fisk merket på samme måte som vår fisk under kontrollerte forsøk i oppdrettstanker; derfor anser vi sistnevnte mulighet som liten. Vi gleder oss til den første merkede havabboren blir fisket i fremtiden. De første som sender oss et av våre merker fra disse fiskene kan vente seg en hyggelig premie fra Elbe Normark!

Vi har sett mange interessante tendenser denne sommeren. De mange rapportene av havabbor tatt på nye plasser er veldig spennende. Blant annet er det blitt fisket havabbor rundt øyene rett utenfor Sandvika, som Kalvøya, Borøya, Nesøya og på innsiden av Ostøya. Det er også blitt tatt mye fisk i Oslos båthavner, fra kaiene rundt de store havnene, de fleste øyer rett utenfor hovedstaden, og langs mesteparten av Nesoddtangen. Noen av disse stedene hadde vi forventet fangstrapporter fra tidligere. For eksempel har vi endelig fått flere henvendelser fra ivrige og engasjerte fritidsfiskere i Drøbak, Valler, Kragerø og Risør. Det viser seg også at havabbor jager langs nesten hele den norske kysten, med et foreløpig unntak av Finnmark. Vi har fått flere opplysninger og prøver fra fisk tatt så langt nord som nord i Troms. Med skjell- og vevsprøver fra de forskjellige stedene kan vi sammenligne aldersfordelinger, vekstratene (og næringsforhold), individstørrelser og genetikken mellom alle fiskene. Det kan vise seg at Norge har flere havabbor-"bestander", hver med sine tilpasninger.

Den økende mengde med nye opplysninger skyldes sannsynligvis en kombinasjon av to hovedfaktorer; 1.) Høyere tetthet av havabbor, noe som gir utslag i spredning over større deler av norskekysten og høyere antall havabbor på de tradisjonelle fiskeplassene og 2.) Et meget bra kommunikasjonsnettverk og økt oppmerksomhet rundt havabbor og prosjektet vårt.

I indre Oslofjord har denne sesongen lignet tidligere sesonger ved at havabbor fisket i mai-juni var relativt små (ca 30-40 cm), med noen få over 40 cm. I løpet av juli ble flere større fisk over 45 cm tatt. Nå, i slutten av august, har vi fått flere over 50 cm i tillegg til de små. Denne tendensen betyr ikke nødvendigvis at de små fiskene kommer først mens de store ikke er til stede i det hele tatt. Måten vi fisker på og det utstyr og fiskeredskap som brukes kan gjøre at det er særlig mindre fisk som blir fanget tidlig i sesongen. De store er muligens til stede hele tiden, men blir ikke like lett fisket før de også jager nær overflaten og i grunt vann hvor vår type fiske foregår. Det kan også være at større og mindre individer har varierende jaktadferd og matvaner til forskjellig årstider. Mageinnhold fra noen få fisk så langt viser at havabbor i indre Oslofjord mellom 30-45 cm spiser mest små fisk som brisling og sild og en god del reker. Fisk over 45 cm har i tillegg til dette hatt en god del krabber i magen. Vi trenger mageprøver fra mange flere fisk før vi kan si noe sikkert om hva havabboren spiser og om det er en statistisk effekt mellom matvaner og størrelse. Hvis du skal beholde havabboren du fisker, vær så snill å sende oss informasjon om mageinnhold sammen med de andre dataene som lengde, skjell, vevsprøve (en finnebit), dato og sted.

I varmere vann har havabbor sannsynligvis et konkurransefortrinn. Mange fiskere har opplevd de siste 3-4 ukene (nesten hele august) mer havabbor enn makrell på kroken i Oslofjorden. Havabbor og horngjel jager sammen. På lørdag kroket Jonathan en havabbor og en horngjel samtidig på en og samme treblekrok på en Rapala wobbler Original. Man kan møte på fine stimer med havabbor innerst ved strandkanten, noen horngjel som jager innimellom alt, og sei og makrell lengre ut. Måker og terner som stuper som torpedoer viser veien til fiskene!

Håper forvaltningen snart kommer på banen! Vi skal diskutere fremtiden med Fiskeridepartementet, og håper at kunnskapen som prosjektet akkumulerer vil være av interesse for myndighetene i disse diskusjonene. I tillegg vil vi nevne at prosjektet har registrert web-området www.seabass.no, som vil brukes til relevant info omkring dette prosjektet.

Til slutt vil vi oppfordre alle som leser dette, om å minne sine fiskevenner om å se etter merker på havabbor, og å følge anvisningene for innsending av merke med opplysninger i hht.info om sampes på www.seabass.no.