Fottur langs Rhinen

Den første dagen gikk turen gjennom vinmarker og i godt over tretti graders varme. Det ble mildt sagt hardt med femten kilo på ryggen og uten en eneste skygge. På dag to kom vi ned til Rhinen. Det ga litt lufting slik at livet ble noe lettere for to vandrere.

Det er ikke mange av de jeg snakker med som har høye tanker om Rhinen som fiskeelv. Noen år tilbake var det nok berettiget, men etter Berlinmurens fall har det skjedd mye. Tyskerne har sprøytet enorme summer inn i arbeidet med å rydde opp i all forurensing fra etterkrigstida, og det hjelper. Riktig nok tror jeg det vil gå flere år før men kan fiske laks i de store tyske flodene, men livet begynner å vende tilbake.

På vår vandring så vi til stadighet lokale sportsfiskere som bedrev meitefiske etter mort, abbor, brasme og gjørs. Dette fisket pågikk hele døgnet, og det er i seg selv bekreftelse god nok på at det nå er fisk i Rhinen.
På denne turen hadde jeg ikke med meg passene utstyr for den type fiske tyskerne drev med, men nå vet jeg hva jeg skal ta med meg neste gang. Det jeg hadde med meg var ei fluestang i klasse 5/6. Da vi kom til Loreley klippen måtte jeg bare ta frem stanga. Siden jeg visste at det var mort i elva satte jeg på ei disconymfe bundet på en #14 eggkrok og prøvde noen kast. Forsøket fant sted midt på dagen og det ga ingen fisk.

Neste gang jeg reiser ned til Rhindalen vil jeg ta med ei middels tung haspelstang og kastebly for å prøve meitefiske. Ei fluestang vil jeg også ha med for å prøve meg på morten tidlig om morgenen og på et mer egnet sted en Loreley. En annen ting jeg vil ha med et noen små knekklys som jeg vil feste til stangtuppen slik at jeg kan se napp i mørket.

En tur som denne er sterkt å anbefale til alle som liker høye temperaturer. Den ga oss mange fine minner. Ikke minst var vinfestivalen i Oberwesel en opplevelse vi sent vil glemme.