Viva Cuba

Fruen med bonefish. Foto: Frank Surdal

Ted kjører stor tarpon. Foto: Frank Surdal

Ted med tarpon. Foto: Ted Morgan Pettersen

Frank med bonefish. Foto: Frank Surdal

Fruen med jack. Foto: Frank Surdal

Dagen etter står taxisjåføren klar utenfor hotellet til avtalt tid og vi slenger all bagasje i bilen og legger ut på den ca 2 timer lange ferden sørøst for Havanna mot første fiskeplass.  Bilturen gikk knirkefritt etter å ha sett både bøffel, gribber og hundrevis av haikere langs hele AutoPista’en (motorveien).

Cuba er inndelt i hele 14 provinser og de 2 første fiskedagene skal tilbringes på sørsiden av provinsen Matanzas.  Etter en kort svipptur innom vår Casa Particular, som er rom til utleie hjemme hos privatfolk, stod guidene klare til å frakte oss til elven. Denne elven er kjent for å ha rikelig med tarpon, både liten og stor, og det er dette som skal prøves nå.  Jeg kjenner skjelven blir kraftigere og kraftigere og pulsen går langt over normalen når vi rigger utstyret sammen og inntar hver vår båt med hver sin guide. Strategien her er å kaste store fluer så nærme mangroveskogen som mulig etterfulgt av lynkjappe inntrekk mens guiden padler sakte. Nå er skjelven nærmest uutholdelig.  Dette er som å være med i Ekstremfiske med Robson Green, som faktisk var akkurat her, bare nå er det jeg som er hovedpersonen.

Vi ser enorme tarpon som er oppe og plasker i vannflatene og konsentrasjonen har vel aldri vært mer intens enn nå, samtidig som vi av og til må tenke, vil vi virkelig kroke et slikt beist på fluestang? 3 timer går etter å ha banket langs mangrovene med store fluer, flytesnøre og synkesnøre i # 10 og mange nye plasser uten så mye som et napp for min del. Nada!  Den andre båten mistet en flott tarpon som gikk rett inn i mangrovene etter noen heftige hopp. Det begynner å gå mot skumring og guidene informerer oss om at vi reiser tilbake til der vi startet og avslutter der. Jeg lener meg tilbake i stolen mens guidene gir full gass, åpner en Cubansk øl og sier til meg selv; ”Nå skjer det”.  Og det som skjedde i slutten i Rio Hatiguanico vil bli husket for resten av livet. Jeg klarte å lande en tarpon på rundt 3 kg og mistet 12 stk på under en time. Disse steingalne luftakrobatene var som ventet særdeles vanskelige å kroke. Flere av de jeg mistet var godt og vel 10-15 kg og ”taket” til disse fiskene var så hinsides hardt at flere ganger holdt jeg på å miste stangen på elven. For et eventyr, turen var reddet og vel så det.

Vel tilbake til bostedet venter middag hjemme hos en av Cuba`s beste guider/fisker, Lázaro Viñola, som jobber i nasjonalparken der vi fisker.  Det er nemlig slik på Cuba at det ikke er mulig å få innpass i nasjonalparkene uten guide. Og en dag i elven med guide, båt og mat koster 190 CUC, Kubanske dollar, som er ca 1300 NOK. I tillegg kommer tips til guidene på ca 30 CUC per dag.

Grytidlig neste morgen går turen sammen med Lázaro Viñola og enda en guide ved navn Lázaro til Las Salinas. Det skal være en av de beste fiskeplassene på Cuba etter bonefish. Et fantastisk vakkert område med et yrende fugleliv omgitt av en magisk natur. Vi salet opp hver vår båt og med hver vår Lázaro og ble staket ut på flatsen på et nytt eventyrfiske. Vannet var krystallklart og ca. 50 cm dypt. Det var en lufttemperatur på ca 35 varmegrader og steikende sol. Forholdene kunne ikke blitt bedre. Det tok ikke lange tiden før guiden sa de berømte 4 ordene; ”10 o`clock, 20 meters”. ”Hæ, hvem, hva, hvor?” var alt jeg klarte å si. ”Tailing fish”, sa guiden. Der ja, å herregud som jeg skjelver. Jeg la en Crazy Charlie flue med rubber legs en meter til siden for fisken etterfulgt av rolige inntrekk. Den nærmet seg fluen og DER! Snøret fosset ut gjennom fingrene mine mens føttene danset for ikke å tråkke på snøret før CrossCurrent-snella satte i gang et hyl jeg ikke har hørt før. ”Bonefish on the hook”, jublet guiden, mens jeg hadde mitt livs utras på godt over 100 meter. En 15 år gammel drøm ble til virkelighet i løpet av 10 sekunder. Etter 10 minutter gikk guiden ut av båten og løftet min første bonefish ut av vannet. Jeg stod stolt som en hane i båten klar til å motta trofèet. En kompakt, steinhard fisk tydelig skapt for hurtighet. Dette kan bare ikke bli bedre. Denne dagen ble det landet 13 bonefish og like mange tapt.  Til og med guidene måtte til slutt si at det er sjelden det er så vanvittig bra fiske. Til tider var det fisk over alt og snøret fikk nesten ikke hvile på snellen før det suste ut gjennom stangringene igjen. Guidene sa det er veldig sjelden folk får bonefish på første tur, samtidig som vi hadde opp i mot 3 ganger flere sjanser enn det som er normalt.

Fisket etter bonefish foregår normalt med fluestang i #7-8, flytesnøre av tropisk kvalitet og små reke-fluer av slaget Crazy Charlie. Også her i Las Salinas var prisen det samme som i elven vi fisket i dagen før. Begge områdene inngår i samme Nasjonalpark, Penìnsula de Zapata. På tampen av dagen kom min kompis, Ted Morgan Pettersen, til Las Salinas. Siden flyet hans ble kansellert i Amsterdam var han rimelig sugen etter å fiske. Heldigvis rakk han å nykke en bonefish før mørket falt.

Etter et fest- og avskjedsmåltid hjemme hos Làzaro kjørte vi samme kveld i 3 timer mot Cayo Santa María. Dette ligger på nordsiden av Cuba og området disponeres og styres av ingen ringere enn eks-Formel 1 kjører Fabrizio Barbazza. Her ble det innsjekking på 5 stjerners all-inclusive hotellet Meliá Las Dunas. Tidlig neste morgen la vi ut i hver vår båt i håp om stor tarpon i enden av fluesnøret.

Etter en god halvtimes kjøring i båt ut til en kanal som går under en bro var visst der det skulle skje. Det tok ikke lange stunden før vår nye følgesvenn, Ted, fikk stram line etterfulgt av et hopp jeg aldri har sett maken til. Etter en 40 minutters fight, klarte endelig guiden å hale 30 kilo med tarpon ombord i båten. En enorm visuell opplevelse. Og i løpet av disse 40 minuttene klarte min samboer å kroke en kjempeflott jack på ca. 5-6 kg. Midt opp i all denne gleden måtte det jo komme en nedtur. En kaldfront kom desverre og spolerte resten av fisketuren. Etter 5 timer med intensiv kasting med intermediate snøre, giga-fluer og 12`er stang ble det avslutningen på fisket for denne gang.

Dette har for meg vært mitt livs fiskeopplevelse og det er en stor glede å kunne tenke tilbake på alle minnene fra denne turen. Dersom du ønsker å få oppleve dette fantastiske fisket på Cuba, anbefaler jeg å ta kontakt med www.gocubafishing.com