Røya likte blålys - Røyefiske i Finnmark

28.11.2017

Januarmorgenen er i ferd med å gry et sted i Finnmark. Mørketida er så vidt forbi. I en liten, hytte suser primusen mens jeg og Ben ligger på hver vår brisk og venter på at kaffevannet skal koke. Ute hyler vinden og finkornet snø pisker rundt hyttehjørnene. Gradestokken viser et sted mellom 15 og 20 kalde.

Randulf isfiske Finnmark01

Foto Randulf Valle

Randulf isfiske Finnmark02

Foto Randulf Valle

Randulf isfiske Finnmark03

Foto Randulf Valle

Randulf isfiske Finnmark04

Foto Randulf Valle

Randulf isfiske Finnmark05

Foto Randulf Valle

Randulf isfiske Finnmark06

Foto Randulf Valle

Randulf isfiske Finnmark07

Foto Randulf Valle

Randulf isfiske Finnmark01

Foto Randulf Valle

Arctic Light Røyelys Blå

Arctic Light Røyelys Blå

Arctic Light Røyelys

Selv om vi ligger ved et potensielt godt røyevann krever det sin mann å motivere seg for å gå ut og fiske under slike forhold. Men vi vet at røya kan være skikkelig på hugget i årets mørkeste måneder, og at den da kan ha intense bettperioder når dagen er på det lyseste. Tidligere erfaring tilsier også at vind og snødrev slett ikke trenger å være negativt for isfiske. Etter kaffe, frokost og litt mer kaffe må jeg uansett pisse. Da er det like greit å få på seg to lag ull i tillegg til dunklærne, ta sekken på ryggen og isboret i pulken før jeg tar på skiene og går ned mot vannet.

Uforberedt
Jeg har aldri fisket her før. Helst burde jeg ha studert vannet på nettjenesten www.norgeibilder.no på forhånd. Der kan du se luftfoto fra hele landet, og på vann kan man ofte se konturene av grunner og marbakker og få GPS-koordinatene for disse. Siden fisken ofte står i overgangen mellom dypt og grunt vann, er dette et svært godt hjelpemiddel som sparer deg for mye boring. Dessverre var planene for turen ikke de mest rigide og det hadde blitt litt for mange vann å studere om jeg skulle tittet på alle de aktuelle destinasjonene. Heldigvis tok vi en kaffekopp med en bekjent av Ben på et lokalt sagbruk, noe som resulterte i en del etterretning om fiskebestanden i ulike vann og gode fiskesteder på vannene. 

Jeg velger å begynne nærmest hytta. Isen er ikke spesielt tykk, men tørr og fast hele veien. Under isen er det grunt. Når jeg legger meg ned og dekker pilkehullet med hetta kan jeg skimte både bunnen og blinken. Men fisk ser jeg ingenting til. Etter hvert kommer også Ben ned på isen, uten at bettet bedrer seg nevneverdig av den grunn. På den positive siden noterer vi at vinden har løyet, og om en time eller to vil sola treffe et fjell litt sør for oss. Etter et par måneder uten sol blir det en litt for fristende tanke. Vi lar til slutt fiske være fiske og drar på topptur. 

Ny giv
Litt sol i ansiktet gir ny giv for fisket, men det er ikke lenge igjen før det mørkner. Hvor skal vi bruke den tiden? Det er fristende å fortsette der vi slapp, men siden vi ikke var borti fisk ender vi med å flytte oss omtrent en kilometer vestover på det relativt store vannet til et område hvor vår lokale informant har satt kryss. Jeg ser meg om og dobbeltsjekker posisjonen på GPS før jeg starter å bore. Etter å ha renset hullet setter jeg fem-seks nye maggot på kroken og suger bort isen fra de elektriske polene på lokkelyset, slik at det skal starte blinkingen med en gang det kommer i vann. Så er det bare å slippe ut sene og la blinken synke og synke og synke... 

Det viser seg nemlig at det er styggdjupt her. Jeg hadde bange anelser om nettopp det, ettersom ei bratt li reiser seg ut av vannet. Snart er det bare noen få omdreininger med snøre igjen på snella. Omtrent 20 meter er ute og jeg vet fortsatt ikke hvor langt det er til bunnen. Det er forsåvidt ikke så farlig. Det er uansett alt for djupt, tenker jeg. Likevel surrer jeg snøret et par-tre runder rundt en skistav og lar blinken bli hvor den er mens jeg borer et hull til nærmere land. Så går jeg tilbake for å hente stikka og senke agnet i et nytt hull. Til min store overraskelse kjenner jeg at det er fisk på kroken, og etter en livlig kamp kommer ei røye på drøye halvkiloen opp gjennom hullet. I all verden? Jeg har aldri vært i kontakt med røya på slike dyp, men egner så klart raskt og slipper ut igjen. Kan det stå flere på dypet?

Ganske snart får jeg svaret. Det røsker i stikka og denne gangen er det ikke snakk om å dra rett opp. Selv om fisken ikke er av de villeste er den tung, seig og bestemt. Flere ganger siger snøret ut av snella, selv om jeg stadig strammer bremsen. Etter noen få minutter merker jeg at kreftene begynner å ta slutt der nede. Fisken begynner å sige oppover. I det den kommer i kontakt med undersiden av isen våkner den til live igjen, men nå er utraset kort. Neste gang klarer jeg ganske fort å få hodet til å entre pilkehullet. Snart stiger vannivået i hullet og et hode kommer til syne. Jeg får tak bak gjellene og drar mitt livs største røye opp på isen. Jeg rekker å lande to til i halvkilosklassen før mørket siger på og bettet stopper. 

Her finner du finnmarksrøya:

Sennalandet

Ligger nord for E6 mellom Alta og Skaidi. Flere gode vann med fin røye og ørret og relativt enkel atkomst fra veien. 

Ifjordfjellet
Ligger på begge sider av veien mellom Ifjord og Vestertana. Svært tett mellom vannene og generelt mye fisk selv om det kanskje ikke er her det er tettest mellom trekilosene.

Laksefjordvidda
Nås fra Adamsfjord eller fra Tanadalen. Tett mellom vannene i sentrale strøk, men det kan også betale seg å gå for de mer avsidesliggende vannene. Deler av området ligger høyt til fjells og er svært værutsatt. Levajok fjellstue leier ut hytte i en interessant del av området. Sjekk på www.levajok.no

Grensefjellene mot Troms
Helt vest i Finnmark ligger et område kjent for godt røyefiske. Hit kommer du enklest ved å følge skuterløypene fra Eiby eller Talvik, i nærheten av Alta. Også dette området ligger ganske høyt og er kjent for hardt vær.

Nordkinn
Også på kysten kan du finne gode røyevann. Med utgangspunkt i veien mellom Mehamn og Hopseidet er det kort vei til mulighetene.

På midtvinterstur i Finnmark
Vinterværet i vårt nordligste fylke kan være røft. Det må du ta høyde for om du planlegger vinterekspedisjon etter røya. Skal du bo i telt, må det tåle en skikkelig storm og soveposen må ta høyde for 40 kuldegrader. Å orientere på flate, snødekte vidder er ikke enkelt uten GPS, så husk ekstra batteri til den. Selv om du går på ski kan det være greit å følge de merkede skuterløypene. Skuterløypene finner du på www.nordlatlas.no

De går normalt i relativt trygt terreng og midtvinters er uansett skutertrafikken begrenset. Med reflekser på pulk, skistaver og skitupper blir du synlig i mørket. Du trenger varme klær og skikkelig fottøy for å holde ut på isen. Noen foretrekker skuterdress. Andre satser på dunjakke og dunbukse. Husk også rikelig med drivstoff til primusen og mat for et par ekstra dager. Kommer snøstormen blir du fort forsinket...

Et alternativ er å bli med på en organisert tur gjennom en av fylkets turoperatører. Da kan du normalt bli transportert til gode vann med skuter, og både mat og overnatting blir tatt hånd om.

Utstyr for storrøya
Røya i Finnmark kan bli stor. Fisk over tre kilo blir tatt jevnlig. Den største jeg har hørt om de siste årene var godt over seks. Det stiller krav til utstyret. Jeg bruker isbor med 160 mm diameter og innebygd forlenger. Forlengeren blir det ofte mer bruk for senere på sesongen, men også midtvinters kan langt bor være nødvendig i områder med lagdelt is med snølag mellom.

Når det gjelder sene har jeg landet på 0,40 monofilament som et kompromiss mellom styrke og fleksibilitet. I enden av snøret bruker de fleste en ganske stor røyeblink. Bytt ut sena mellom blink og krok. Fjern eventuelle metallhemper eller splittringer og bind sena direkte i hullet i blinken. Når det gjelder krok har jeg ofte bruk relativt små trippelkroker. Gjerne slik som er beregnet for tubefluer. Som agn har jeg brukt maggott. Den fisker godt, er relativt grei å holde i live under jakka og fungerer fortsatt brukbart om den skulle fryse. Andre har hatt stort hell med kunstige agn som Attraqua. Midtvinters bruker jeg alltid blinkende lokkelys på snøret over blinken. Storrøya mi likte blålys.

Randulf Valle er fotograf, skribent og friluftsmann på heltid. Les mer om hans turer på www.randulfvalle.no


Tips en venn
Fyll ut feltene og trykk 'send'. Vi lagrer ingen informasjon om deg og din mottaker!

Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post: