På jakt etter sjørøye

12.10.2017

Sjørøya blir kanskje ikke så stor som laksen, men den er langt mer eksotisk, og knallsterk i forhold til størrelsen. Sommermorgenen er omtrent så bra som den kan få blitt på drøyt 70 grader nord. Teltet står mellom et stort vann, og den første større kulpen i utløpsbekken. Over et lite bål av tørt vierkratt putrer dagens andre kaffekjel, og på hver vår side av bålet ligger Thomas og jeg. I noen dager har vi fisket laks i en elv i nærheten. Nå har vi skiftet bytte. Vi er på jakt etter det vi begge mener er Norges flotteste fisk: sjørøya.

Randulf Sjørøye08

Olsen: Tradisjonelle våtfluer kan fungere svært godt til sjørøya. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye01

Knallfarge: En oransje wobbler kan også tirre røya til hugg. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye02

Sluken på sluk: Møresilda i gull og rødt falt tydelig i smak. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye03

Middagen sikret: Det gikk ikke lang tid før både lunsjen og middagen var på land. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye09

Sterk: Sjørøya gir tøffe kamper i forhold til størrelsen. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye05

Leirplassen: Av og til sier det seg selv hvor man skal sette opp teltet, og finere teltplass har vi knapt hatt. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye04

Middagen sikret: Det gikk ikke lang tid før både lunsjen og middagen var på land. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye06

Dessert: Lune molter og kruttsterk kaffe. En perfekt avslutning på både middagen og en fantastisk fiskedag. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye07

Stort vann: Av og til føler man seg maktesløs når man går løs på et stort vann med fluestanga, men det tok ikke lang tid før vi fikk troen tilbake. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye10

Sterk: Sjørøya gir tøffe kamper i forhold til størrelsen. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye12

Fluebytte: Vi vadet så langt midjevaderne tillot. Det var heldigvis langt nok. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye11

Sterk: Sjørøya gir tøffe kamper i forhold til størrelsen. Foto Randulf Valle

Randulf Sjørøye13

Knallrød: Sjørøya er smellfeit når den vender tilbake fra oppholdet i saltvann. Et bedre måltid kan man knapt få i den norske villmarka. Foto Randulf Valle

Vannet vi har slått oss til ved ligger bare noen meter over havnivå, og bekken mellom vannet og sjøen er såpass rolig at fisk kan gå både opp og ned. Dette fanget i utgangspunktet vår interesse da vi studerte kartet i vinter. Senere har vi gjennom utstrakt etterretningsvirksomhet fått styrket våre mistanker om at dette er et sjørøyevassdrag. 

Bort fra bålet
Mange ganger har vi snakket om dette vannet i løpet av vinteren, men nå som vi endelig er her har vi plutselig all verdens tid. Vi tømmer dagens andre kaffekjel før vi kommer i gang. Kanskje er det fordi vi ikke helt har trua. Er ikke bekken litt grunn og steinete? Og er det ikke veldig stille på vannflata? At vannet er stort bidrar også til en følelse av maktesløshet. Det er vanskelig å vite hvor man skal starte. 

Til slutt river vi oss løs fra bålet og rigger fiskeutstyret. Vi er begge mest glade i fluestanga. Men når et stort vann som dette skal undersøkes for første gang, er det lite som kan måle seg med ei 12 grams møresild og tynt multifilamentsnøre. På ett av de første kastene hugger det til, og det skriker iltert i den vesle haspelsnella. Etter en lang fight med flere heftige utras blinker det rødt ute i vannet. Ei flott røye et sted mellom halvkiloen og kiloen spreller snart i lyngen. Like etterpå får også Thomas fast fisk. Samtidig løyer vinden, sola titter frem og vi registrerer at det vaker intenst rundt marbakken der vanndybden går fra et par meter, til betydelig dypere.

Vi kaster et blikk på hverandre, hopper i vaderne og rigger fluestengene. Begge satser vi på Zulu Silver i enden av fortommen. Denne gamle klassikeren er en kjent røyefanger. Vi vader så langt ut som midjevaderne tillater og strekker kastene så langt vi klarer. En liten medvind hjelper til med å strekke fortommen, og flua lander lett og fint ute i vakområdet. Så lar vi Zuluen synke noen sekunder, før den trekkes rykkvis inn.

Bomsterk
– Oi! Oi! Oi! Et overrasket hyl fra Thomas river meg ut av mine tanker, før fluesnella hans tar over fistelstemmen. Ei røye tok flua rett før fortomsknuten var på vei inn gjennom toppringen. Antagelig har den fulgt etter flua ei stund. Noen sekunder senere suser backingen ut av snella. Her er det virkelig trøkk i fisken! Flere ganger blir røya med inn mot land, før den legger ut igjen på nye utras. De blir riktignok kortere for hver gang, men utholdenheten til denne fisken er enorm. Til slutt siger en overraskende liten fisk inn mot land. Den er omtrent som de andre vi fikk; et sted i overkant av halvkiloen. – Jeg har fått kilosørret med mindre trøkk enn det der, kommenterer Thomas med et glis, før han vader ut igjen for å fortsette.

Drømmedag
Vi får oppleve et røyebett av de sjeldne denne augustdagen. Det går ikke lenge før vi har fått nok fisk på land til et skikkelig herremåltid, både for lunsjen og kveldens middag. Da går vi over til å sette ut igjen det vi får, og snart har vi fullstendig mistet tellingen. Innimellom er røyene så hissige at vi opplever å kroke én fisk, miste den og så kroke en ny mens snøret dras inn igjen. 

Til slutt dabber bettet av. Vi rusler tilbake til leiren og starter middagsforberedelsene. Thomas rensker fisk. Jeg tar en tur ned til et myrdrag og sørger for desserten; i form av nyplukkede molter. Selvsagt skylles det hele ned med en kopp kaffe eller tre mens vi oppsummerer dagens hendelser.

Vi er enige om at dette er noe vi ikke kommer til å få oppleve så mange ganger i løpet av livet. Sjørøya er kjent for å være lunefull. Men den kan ha perioder som den vi har opplevd, hvor den biter på alt som kommer forbi. Hadde vi ønsket det kunne vi sikkert landet 50 røyer i dag. De fleste fiskene vi har fått er dessuten av nærmest eksakt samme størrelse. Ingen veldig små, men heller ingen som brøt kilosgrensa. Akkurat det tar vi med stor ro. Opplevelser som den vi har hatt i dag regnes ikke i kilo og gram. 

Gåtefull fisk
Sjørøye er bestander av røye som foretar næringsvandringer ut i saltvann. Normalt vandrer den ut tidlig på sommeren og kommer tilbake til elva fra juli og utover. Den vandrer sjelden lenger enn noen titalls kilometer fra elva, men legger kraftig på seg under oppholdet i sjøen. 

Både når det gjelder forvaltning og forskning har sjørøya fått mindre oppmerksomhet enn laks og sjøørret. To forskningsrapporter fra 2012 bidro til å fylle noen av kunnskapshullene.

I en utredning fra Direktoratet for naturforvaltning, ble mange års arbeid fra biologen Morten Halvorsen presentert. Han forsøkte å få svar på hvilke vassdrag som faktisk har sjørøye, og konkluderte med at vi har ca. 100 sjørøyevassdrag i Norge. Alle ligger i våre tre nordligste fylker. I Nordland har 14 % av vassdrag med sjøvandrende laksefisk en bestand av sjørøye, mens halvparten av tilsvarende finnmarksvassdrag inneholder sjørøye. Det ble også påvist at individer fra samme gyting kan bli både sjørøye og stasjonær røye, som lever hele livet i ferskvann. 

I en annen rapport studerte Martin Svenning og medforfattere utviklingen til de viktigste sjørøyebestandene ved bruk av blant annet fangstdata, fisketellinger og oppvandringsmønster. De viser at fangstene av sjørøye har variert kraftig de siste 20 årene. Fangstratene er relativt lave – stort sett fra 6 til 25 %. Det virker derfor ikke som høy beskatning i ferskvann kan forklare nedgangen i bestandene. Forfatterne mener det er behov for overvåkning av utviklingen i noen enkeltbestander, og få fram kunnskap om hvorfor sjørøyebestandene går tilbake.

Slik tar du sjørøya
Sjørøyefiske ligner mye på fiske etter ferskvannsrøye. Sluker i rødt, gull og kobber er et godt utgangspunkt. Velger du flue kan tradisjonelle våtfluer med innslag av rødt fungere godt. For eksempel Zulu Silver. Er bettet tregere kan små nymfer i duse farger være forløsende, gjerne kulehodenymfer fisket motstrøms om fisken står i strømmende vann. Sjørøya kan også ta små tørrfluer, og selv de store eksemplarene kan ta flua svært forsiktig. I elva finner du gjerne sjørøya på siden av hovedstrømmen og i de rolige partiene.

Her kan du fiske sjørøye
Finnmark er det naturlige stedet å dra for den som er på jakt etter sjørøya i Norge. Arten trives ofte godt i vassdrag som inneholder større og mindre vann og loner, men siden sjørøyebestandene jevnt over har gått tilbake de siste årene, har arten blitt fredet i flere vassdrag som tidligere leverte både stor og mye fisk. 

Følgende vassdrag kan være verd et besøk, og er blant de som i følge nettsidene til Finnmarkseiendommen er åpnet for fiske etter sjørøye i 2014: 

Risfjordvassdraget på Nordkynn: www.gamvikjff.no

Komagelva på Varangerhalvøya: www.komagelv.com

Skallelva på Varanverhalvøya: www.skallelv.net

Snefjordvassdraget på Posrangerhalvøya: www.snefjordjff.no

Veidneselva ved Laksefjorden: www.veidnesfiskeforening.no


Randulf Valle er fotograf, skribent og friluftsmann på heltid. Les mer om hans turer på 
www.randulfvalle.no


Tips en venn
Fyll ut feltene og trykk 'send'. Vi lagrer ingen informasjon om deg og din mottaker!

Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post: