Enkelt utstyr
Mange sportsfiskere er uhelbredelige uststyrsfanatikere, men du trenger ikke det dyreste og mest fancy utstyret for å få fisk. For en tusenlapp får du et godt basisutstyr. Legger du i en tusenlapp til har du fiskeutstyr som vil holde i mange år. Ei åpen haspelsnelle sammen med ei passende stang, er et godt basisutstyr for fjellfiskeren. Du får gode sneller helt ned i noen få hundrelapper. Det du i første rekke tjener på å gå opp i pris er jevnere brems, mindre slark i konstruksjonen, jevnere og lettere gange på sveiva samt bedre slitestyrke. Stanga kan godt ha skikkelig lengde; et sted mellom 9 og 11 fot er passe. De kortere stengene har sin fordel i tett kratt og skog, hvor armslaget er begrenset. Lengre stenger gir derimot bedre kontroll, både under kasting og innsveiving og på fjellet er det ofte åpent rundt vannene. Stanga bør takle slukvekter opp mot 15 gram. Flerdelte stenger, som kan deles i fire eller fem deler, har store fordeler under transport - både på fly og i tett krattskog.
Når det gjelder snøret har du to valg. Nylonsene er rimelig og tåler en del slitasje mot steiner og berg på bunnen. Multifilamentsnører er flettet sammen av mange små fibre. Det har mye større bruddstyrke enn den klassiske nylonsena, men tåler mindre slitasje og koster langt mer. Den ideelle løsningen er å ha to spoler til snella. På den ene spoler du 0,20 mm nylonsene. Dette snøret bruker du til å fiske i steinete elver og bekker, og dersom du skal fiske på bunnen med mark i stille vann. På den andre spolen har du multifilament i tykkelse omkring 0,14 mm. Med dette snøret kaster du langt, og får enorm aksjonsradius når du fisker i vann og store elver. Her må du binde på en fortom ytterst, i form av en meter eller to med nylonsene.
I enden av snøret
I tillegg til stang, snelle og snøre, trenger du et lite utvalg av sluker og fluer. For fjellfiske etter ørret og røye, med hovedfokus på steikefisk til middagen, bør slukene være små. Med et godt utvalg i størrelser fra 2-10 gram, samt noen få slanke sildesluker opp mot 15 gram for de lengste kastene, er du godt utstyrt.
I tillegg er det greit å ha en håndfull fluer. Her kan du godt kjøpe et sett med klassiske våtfluer. Selv om imitasjonsfiske er det som gjelder blant de fleste dedikerte fluefiskere fanger de gode gamle våtfluene fortsatt fisk så det suser. Med noen bustete vårflueimitasjoner for mørke seinsommerkvelder i tillegg, har du et bra basisutvalg. En kastedupp er eller to er også greit å ha. Den bør være så tung som stanga di klarer å kaste.
En boks for sluker og fluer gjør det lettere å holde orden. Der får du også plass til hvirvler. Disse hindrer at snøret tvinner seg, noe som snart gjør kasting omtrent umulig. Velger du hvirvel med hempe blir det lett å skifte sluk.
Småvann, elver og bekker
Skal du få fisk, må du finne ut hvor den står. Mange kaster bort fisketiden med å kaste målløst i store vann og innsjøer. Dersom du ikke er godt kjent, er det langt enklere å finne fisken i mindre vann og vassdrag. Fra turiskontorer og fjellstyrer kan du ofte få bra tips om gode områder. Men de beste plassene i vannene og elvene må du finne selv.
I ukjente områder studerer jeg ofte kartet. Lange elver og bekker, som regelmessig tar veien innom større og mindre vann, fanger gjerne min interesse. Utos og innos er de sikreste plassene. I tillegg er sivkanter alltid interessant. Det samme er markerte skiller mellom grunt og dypt vann.
I småelver og bekker er de markerte kulpene interessante fiskeplasser, men de siste årene har jeg fisket mer og mer i små «lommer» med stille vann, som gjerne finnes midt i strykene. Her skal det også mer til for å skremme fisken.
Uansett er det all grunn til å nærme seg vannet forsiktig. Hold en lav profil og unngå å kaste skygge utover vannet. Fisken kan tidvis stå på overraskende grunt vann, helt inne mot land, så de første kastene kan du godt ta fra en posisjon litt inne på land.
På stille vann
En vanlig taktikk for slukfiske på stille vann er å spre kastene i vifteform. Du vinkler det første kastet langs bredden mot venstre. Neste kast legger du litt lenger ut og fortsetter med det, kast for kast, helt til du kaster vinkelrett ut fra bredden. Derfra kaster du stadig mer mot bredden på høyre side. Når du har fullført hele vifta går du noen skritt til siden og gjentar prosedyren der. Samtidig er det viktig å variere innsveivingshastighet. Små stopp eller rykk kan utløse hugg. Ofte står fisken langs bunnen. Du kan avfiske ulike dyp ved å la sluken synke når den lander. Teller du mens du lar sluken synke har du en viss kontroll fra kast til kast. Setter du aldri fast sluken fisker du ganske enkelt ikke dypt nok! Dersom du har fulgt rådet om å prøve i et lite vann vil du etter hvert ha fisket over store deler av vannmassene - i alle tre dimensjoner.
Ser du aktivitet på vannet, i form av vak, kan det lønne seg å flytte seg til det området. Ofte kan det være lurt å forsøke å finne ut om vakene går i en spesiell retning. I så fall kan du kaste dit fisken kommer til å befinne seg om en liten stund.
På fjellet betaler det seg ofte å fiske med sluk i enden av snøret, og to fluer med omkring 50 cm mellomrom ovenfor sluken. Fluene knytes fast i korte senestumper - opphengere - som festes i hovedsnøret. Når du fisker med denne riggen er det ofte effektivt å sveive jevnt, slik at den øverste flua striper i vannflaten. Hoggene kan komme hardt og brått! Det vanligste, når du fisker med opphengerfluer, er å bruke en kompakt sildesluk enden for å maksimere kastelengden. På kvelden har jeg også hatt gode erfaringer med å bytte sildesluken med en flytende wobbler, og fiske hele stasen sakte og rykkvis i overflaten. Spesielt i mørke sommernetter, fra slutten av juli, kan dette gjøre susen. Store og bustete fluer som striper godt i overflaten er et fint utgangspunkt til nattfiske. Når det blir mørkt trekker gjerne storfisken inn på grunna, så legg mange av kastene parallelt med bredden. Ei hodelykt er fin å ha når storfisken biter, men unngå å bruke den før det er nødvendig. Fisken er ikke overbegeistret for lyskjegler ut i vannet...
Meitemark
Slår alt annet feil er vanligvis markfiske et sikkerstikk. Eneste unntak av det mest karrige høyfjellet hvor fisken av en eller annen grunn er lite hissig på meitemark. På lengre turer er marken du kjøper i sportsbutikken den beste. Rett og slett fordi den holder seg godt.
I stille vann er det flere mulige fiskemetoder med marken. Duppmeite er den klassiske metoden. Kast ut dupp, med marken i en god meter fortom. Så er det bare å sette seg og vente på at duppen forsvinner. Ikke slå til med en gang du ser bevegelse i duppen. Går duppen derimot bestemt under er det tid for å gjøre et markert tilslag for å feste kroken.
Velger du i stedet bunnmeite bytter du ganske enkelt duppen med et søkke. Kast ut på et lovende sted, sveiv inn snøret så det står stramt og sett fra deg stanga - med solid støtte mellom et par kraftige busker eller steiner. Nok en gang er det bare å vente på reaksjon. Til bunnmeite brukes nylonsene. Multifilamentsnøret slites for fort gjennom skrapingen mot bunnen.
I små vann kan du også ha godt fiske med mark når fisken vaker nære land. Da bruker du tynn sene og fisker med en liten mark på en tilsvarende liten krok. Søkke og dupp dropper du for å kunne presentere agnet så å si lydløst.
En mer aktiv metode, som er spesielt effektiv der det er røye, er fiske med markdrag. Sett på en liten skjesluk - gjerne i kobber, rødt og orange. Ta av kroken og fest i stedet 30 - 40 cm nylonsene i splittringen. I enden sena knyter du fast en krok som egnes med mark. Markdraget fisker du ved å la det synke til bunns og sveive inn til stramt snøre. Så gjør du et rykk og sveiver inn et par meter for igjen å la skje og mark synke til bunns. Røya tar gjerne når marken ligger på bunnen.
Elver og bekker
I små, stilleflytende myrbekker er du nesten avhengig av regn for å komme til. Med nedbør på vannflata merker ikke fisken like godt at du kommer. Fisker jeg bekker og småelver i finvær konsentrerer jeg meg gjerne om områder med en del strøm. Her passerer dessuten agnet forbi fisken i stor hastighet, og den må derfor ta en rask avgjørelse på om den vil ta. Det kan være svært fordelaktig. I stille kulper prøver jeg å få sluk eller agn til å lande i strømmen inn i kulpen slik at plasket i landingen ikke kommer i helt stille vann. Her er det ekstremt viktig å nærme seg forsiktig. Tidvis er det nødvendig å åle seg i posisjon.
I brede, grunne og steinete elver er det lett å sette fast sluk og spinnere. Et godt alternativ er å fiske med flue og dupp. Med litt trening kan du styre duppen og fluene over lovende strømmer og småkulper og tidvis oppleve kanonfiske. I de dypere kulpene, med markert strøm inn, bytter du ut duppen med en liten wobbler. Kast den på skrå nedstrøms, og styr den gjennom kulpen. En liten spinner kan også være dødelig under slike forhold.
I strømmende vann har jeg hatt mye moro med å fiske med liten krok, egnet med en liten mark og lite eller intet søkke. Kastene blir korte på denne måten, men presentasjonen blir så forsiktig som det er mulig, og med motstrøms kast får agnet en svært naturlig gange når det driver ned igjen. Her kommer ei fiskestang med skikkelig lengde til sin rett.
Opp på land
Å få fisken til å bite er en god begynnelse, men før den er klar for panna må den opp på land. Småfisk er stort sett grei å få opp. I små elver og bekker kan du vanligvis vippe den på land omtrent umiddelbart. Får du noe litt større på kroken er det lurt å ta det litt rolig. Hold snøret stramt hele tiden, ellers er det stor sjanse for at kroken løsner. Bruk spensten i stanga til å trøtte ut fisken. Hold stanga høyt, spesielt i steinete og grunne elver, så unngår du at snøret setter seg i bunnen. Bremsen på snella bør være stilt slik at større fisk klarer å trekke ut snøre. Når fisken vil ruse ut lar du den få lov til det, med mindre den tar veien mot røtter, busker eller andre ting den sannsynligvis vil sette seg fast i. Når fisken er rolig sveiver du inn. Når fisken er kjørt er en hov grei å ha for å få den på land. Har du ikke det kan du prøve å dra den opp på bredden eller løfte den med hånda. En hanske i ull eller fleece gir bedre grep. Får du stor fisk er det uansett viktig å vente med landingen til den er skikkelig kjørt.