To mimrer og fanger en mort

De to gubbene sitter ved et lite tjern og ser utover vannet. Bak seg har de en asfaltert sykkelsti og litt skog. Rundt nesten hele tjernet ligger det villabebyggelse helt ned til vannet, men det har også blitt plass til en liten park og en badeplass. Solan bemerker at noe av den naturlige strandlinjen heldigvis har blitt bevart mellom sykkelstien og tjernet.
Slike små tjern finnes det i mange norske byer og tettsteder. For førti år siden lå de som oaser ute i skogen som omga bebyggelsen. Oaser med abbor, mort gjedde, brasme og noen steder lake og vederbuk. Mye av fisken er sikkert der i dag også, men det er det nesten ingen som bryr seg om.
Solan ser seg rundt og rister på hodet. Paddy peker ut mot en liten odde med ei furu: " På den odden ville det vært guttunger med rajer og bomullsnøre da jeg var liten, bemerker han stille, De hadde fisket abbor og mort med mark eller brød som agn."
Solan ser seg om en gang til, reiser seg og går resolutt bort til et lite tre. Han finner frem lommekniven og skjærer det ned. Han skjærer vekk alle grenene og står til slutt med ei lita kort raje i hånda. Med stolt blikk ser han på den og henvender seg til Paddy: "Slike stenger spikket jeg mange av som guttunge."
Paddy gliser: "Den der er minst fem fot lang, men den har ikke rare kastekapasiteten. Jeg tror heller ikke den har særlig sterk rygg til kjøring av fisk."
Solan ser bort på Paddy: "Spiller ingen rolle. Det var jo slike vi fisket med. Har du blitt så gammel at du har glemt hvordan det var?"
"Nei, det har jeg ikke, men det begynner å bli lenge siden. Hadde vi hatt snøre nå kunne vi ha fisket."
Solan smiler over hele fjeset og tar frem en liten metalleske fra lomma. Da han åpner lokket kommer en liten dupp, litt snøre med krok, noen splitthagl og noen få mark til syne. Fem fot kjeppen blir rigget på rekordtid og de to gubbene småspringer ut mot odden.
En liten mark settes på kroken, og gubbene setter seg ned og ser spent på duppen som ligger å vugger i småkrusingene på vannflata. Etter noen minutter bryter Paddy stillheten: "Dette er jo like spennende i dag som da vi var guttunger. Hvorfor har vi ikke gjort det tidligere?"
Solan svarer ikke. Han har blikket stivt festet på duppen.
Det ble bare en fisk den dagen. En liten mort fikk seg en tur på land, men gubbene satte den ut igjen. De syntes den fortjente friheten i tjernet.

Skitt fiske.