To gubber og Phillip

Flua drifter uten å stripe. Foto: En av dem

Fisken tar, Phillip gjør tilslag. Foto: En av dem

Fisken er på vei inn. Foto: En av dem

Stolt fisker med harr og G.Loomis. Foto: En av dem

I sommer fikk han være med Paddy på besøk til den andre gubben, Solan. Et par dager før avreisen snakket Phillip og Paddy sammen i telefonen, og Paddy spurte: "Er du klar for skikkelig harrfiske?"
Svaret kom kontant: "Selvfølgelig, jeg har bundet masse fluer mens jeg var på ferie i Danmark."
"Satt du inne og bandt fluer mens du var på ferie i Danmark?"
"Selvfølgelig, jeg skal jo være med deg og Solan på harrfiske. Da må jeg jo ha fluer!"
"Ja, da er vel den biten i orden, men har du tenkt på hva du må ha med deg av klær?"
Det ble stille i den andre enden av telefonen, men til slutt kom det: "Er det noe å tenke på?"
Paddy ga ikke unggutten noe svar. Han lot han heller tenke over betydningen av å ha med seg noe mer enn det han hadde på seg.

I bilen oppover til Bjøråneset kunne Paddy tydelig merke at unggutten var spent på hva som skulle skje. Gutten virket nærmest elektrisk. Det var åpenbart at de ikke kunne komme fort nok frem. I løpet av den fem timer lange kjøreturen måtte Paddy svare på et utall av spørsmål om harr, fluer og Solan. Vel fremme ved koia til Solan hadde han ikke noen problemer med å overlate gutten til den andre gubben. Han gjorde det med å si: "Nå er det din tur til å svare på noen spørsmål."
Solan behøvde ikke å vente lenge på det første spørsmålet: "Hvor lang fortom skal jeg bruke, er fire meter passelig? Hvor lang er fortommen din?"
"Fortommen min kan være alt fra en til flere stanglengder. Dersom din er fire meter går det bra når vannet er så lavt som nå. Nå må dere ta en tur opp i campinghytta å ordne dere, etterpå skal du bli med meg å fiske nede på flaket. Der kan du lære mye om harrfiske med flue."

Det var tydelig at Phillip ikke var helt fornøyd med at han ikke fikk lov til å løpe rett ned til vannet for å fiske, men han aksepterte stilltiende at det ble slik.
Et par timer senere ruslet de ned mot den delen av elva Solan hadde kalt flaket. Solan gikk først langs kanten på et jorde, i midten trippet Phillip utålmodig mens Paddy gikk bakerst og gliste.
Nede ved elvebredden tok Solan og geleidet Phillip ut mot en liten høl under et brekk. Da de to hadde kommet i posisjon forklarte Solan hva som måtte gjøres og hva som ville skje. Solan registrerte at gutten hørte etter, men han var ikke sikker på at han nådde inn: "Nå kaster du inn mot den strømkanten."
Phillips snøre suste gjennom lufta og flua dalte ned på vannet ved en annen strømkant enn den Solan hadde pekt ut. "Er det slik du mener" kom det fra Phillip.
"Nei, du skal noe lenger ut mot den borteste kanten."
På nytt suste snøret gjennom lufta, og flua dalte fint ned mot vannspeilet.
Solan betraktet flua, mens den dalte sakte sa han: " Det var bedre."
Flua traff vannspeilet og drev fint i strømkanten i to sekunder før en pen harr kom opp og tok den. Phillip rakk ikke å reagere på det som skjedde. Denne dagen skulle han få flere lignende opplevelser før han fant ut av det å gjøre et riktig tilslag for å kroke fisken, men han fant ut av det og fikk opp en pen fisk.

I løpet av de dagene han var med Paddy og Solan fikk han opp mange fine fisk, og han oppsummerte stolt turen på følgende måte: "Nå har jeg lært å fiske i ei stor elv. Det er noe uvant, men jeg har fått det til.
Gubbene så på hverandre og gliste. De visste at en ny harrfisker var født.

Skitt fiske!