Røye Spenning

En nydelig båtfanget røye på drøye 5kg. Image copyright Audun Skjølberg

En stor røye må gi tapt og legger seg på siden i vannskorpen rett før den blir løftet pent ombord i båten. Image copyright Audun Skjølberg

To flotte på seinvinter isen Image copyright Audun Skjølberg

Båtfisket gir også en spesiell nærkontakt - og denne er stor!! Image copyright Audun Skjølberg

Røye dims Image copyright Audun Skjølberg

Enda en isfanget røye Image copyright Audun Skjølberg

Det napper lett i tauet ut til drivankeret. Små, korte bølger og lett bris fra vest, perfekte drift-forhold. Vinden er kald, vitner om seinhøst og en vinter like rundt hjørnet. Jeg fisker fram maggotboksen fra innerlomma i dressen. Vipper av lokket. Kroppsvarmen trigger de små larvene til å bukte seg enda mer enn om de bare hadde stått ytterst på akter-setet. Kroken under kobber-røyeblinken får åtte larver pakket i en luktsterk, livlig og lokkende bunt. I det jeg vipper agnet over rekka piper alarmen på ekkoloddet. Dybdekurven tegner en slak kurve fra 35 meter og opp til fiskbare 22 meter. Storfisk! Et kraftig signal et sted nede ved sand-bunnen registreres av ekkolodd-svingeren festet på akterspeilet, og tegner et kjærkomment fiske-ikon på skjermen, i kanten på grunnplatået. Den lille UL-snella strippes for snøre. Jeg når bunnen. Driften kunne ikke vært bedre. Etter kun fem lokkedrag og en lengre pause suger det tungt i den korte spinnstanga. Mothugget sitter perfekt, en stor og selvsikker fisk sliter umiddelbart noen gode linelengder av snella. Etter 5 minutter skimter jeg en enorm fisk i det krystalklare vannet. "Kjære vene! Må da veie...." Storrøya krokes skånsomt av på avkrokingsmatta i bunnen av båten. "5,1 kilo!", skriker jeg i retning nabobåten.

Røye og tradisjon
En av våre mest betydningsfulle og vakreste laksefisker finnes over store deler av landet vårt. Fisken forbindes med skiturer i påskefjellet, med stolsekk og niste, som et ettertraktet trofé på dypet i de største innsjøene våre, som den ultimate fluefisken, som fargesprakende vakker røye med blodrød buk.

For noen sesonger siden kom jeg i prat med en fluefisker som stolt kunne vise meg en fluefanget storrøye fra indre Troms. "3,3 kilo!", gliste han. Gnagsårene ble større for hver dag, myggklekkingene irriterende voldsomme, men det innerste vannet i dalføret hadde lokket han videre, tross slit og ubehag. Det var så absolutt verdt det. For han ble røya det den har blitt for så mange av oss, en tradisjonsfisk. Et fiske vi gjerne vender tilbake til.

Et mangfold
Min innledning viser til røyefisket jeg er aller mest kjent med. Et utrolig spennende fiske jeg vender tilbake til hver seinvinter, tidlig vår og seinhøst. Driftfiske eller stasjonært fiske fra båt med klassisk røyeblink og agn som maggot, ostestrimler, rødmark eller kokte reker. Jeg har også ligget på magen på liggeunderlaget om vinteren. Kikkfisket med hjerte i halsen og pulsen dundrende i hodet etter at jeg så vidt fikk se den store brystfinna svinse innom pilke-hullet. Bare for å gi meg beskjed om at den hadde ankommet. Intens spenning!

Røyefisket kan bedrives året rundt. Mange søker fisken midtsommers, selv om røye er en kuldekjær art. Dypdorging langs dypskrenter og over dyptliggende sand- og steinplatåer med perlemorsspinnere eller hissige wobblere gir storrøye på denne tiden av året også. Det gjelder bare å være tålmodig.

Plassvalg
Det typiske høyfjellsvannet er lokaliteten fiskere flest forbinder med røya. Midtvinters kan fisket virke tregt, røya oppholder seg gjerne stasjonært på dypt vann. I begge endene av vinteren, på den første stålisen eller mot vårløsningen, er den betydelig mer aktiv og kan vandre over store avstander og områder. Det er nå du virkelig kan oppleve et kanonfiske! Sats på sandplatåene med innblanding av fin grus og større stein. Avfisk kantene ned mot større dyp i tillegg til å gi inn- og utos noen timer. Vær obs på isforhold, ta aldri sjanser. Vinteren setter en helt annen standard for næringsomsetningen hos fisk. Temperaturen og jaktlyset er på et minimum. Det som kjennetegner vinterfisket er korte, men intense huggperioder. "Plutselig dukket de opp! Fisken fylte hullet!

Det ble ti fisker på kiloen i løpet av en liten halvtime, så ble det totalt dødt..." Historiene er mange. Er du på rett sted til rett tid kan isfisket virkelig gi deg noe som alltid vil bli husket.

Agn og metode
Mindre røye spiser dyre- og planteplankton, insekter og mindre fisk. Store røyer er fiskespisende med insekter som en viktig sekundærnæring. Røya kan også spise mye rogn i sameksistens med blant annet ørret.

Med andre ord, røya spenner vidt i matveien. Dorging med markdrag, wobblere og klassiske spinnere og skjesluker gir røye. Siden fisken er betydelig mer knyttet til bunnen enn ørreten gjelder det å presentere kunstagnet dypt. Og ikke minst sakte! Fisker du etter fiske-spisende og aktivt oppsøkende røye kan du helle noe mer over mot de samme strategiene og metodene tilpasset ørreten.

En solid pilkestikke med fast spole, som kan romme 100 meter 0,25 millimeter snøre, i følge med røyeblinker i gull eller kobber gjør jobben vinterstid. Fortommen som følger med blinkene i utstyrsbutikkene er som regel altfor korte. Jeg anbefaler deg å binde opp egne fortommer av vanlig nylonline eller myk fluorkarbon, i dimensjoner rundt 0,25 millimeter. Velg kvalitets-krok med kjemisk slipt spiss, bredt krokgap og kort legg. For bedre kontroll, særlig i forbindelse med røyefiske på steder der den kan vokse seg stor, bør du titte litt nærmere på en kort isfiskestang pluss haspel- eller multiplikatorsnelle. Et slikt oversiktlig utstyr gir deg full kontroll straks storrøya kliner til under isen, med en myk, rykkdempende stang og ikke minst en myk snellebrems. Jeg kjenner mange som har ønsket seg dette når løslina ligger på isen, fastspolen på pilkestikka har frosset fast og storfisken sparker i lineenden.

Av agn fisker jeg med maggot, rødmark og reker. Reker er et glimrende all round-agn etter røye. Det er billig og ikke minst lett å få tak i. Har du mulighet bør du også eksperimentere med fôrblandinger i forbindelse med røyefisket. "Kjuke", eller ostemasse, er mye brukt. Det er fullt mulig å lage ditt eget fôr bassert på for eksempel opprevet gulost, reker og rekeskall kjørt i kjøkkenmaskin og kokt ris. Tilsettes dette potet- eller maismel binder deigen bra. Fôrkulene slipper du i pilkehullet før selve fisket starter. Dette er enormt spennende på grunt vann. Det er utrolig hvor lett stor røye kan lokkes inn, gjerne fra store avstander, helt fram til hullet du kikker i. Fisk lett og ledig med blink eller sats på ismeite med et vanlig, lettvektstakkel av pater-noster-typen. Selv har jeg landet en påskefjellsrøye på 2,1 kilo, på 1 meters dyp og med et takkel nedtynget med et lite AA-splitthaggel. Agnet var en rekehale.

Lykke til!