Tips for fjellfiske

29.07.2013

Den norske fjellheimen er vill og vakker. Når kveldssola går ned bakom blånene og vinden stilner er det en fredfull plett, men situasjonen kan like gjerne være hylende vind, plaskregn, hemningsløst tordenvær eller snø, selv om kalenderen viser at det er høysommer.

DSC_8753

Under sånne forhold er det ingen plass det er bedre å være enn til fjells. Foto: Cato Bekkevold

CIMG7594

Denne ørreten tok en Superpuppan i en knøttliten pytt på bare 30 X 30 meter. Foto: Cato Bekkevold

DSC_7449

Wobblere som f.eks Rapala CountDown er sikkerstikk til større ørret. Foto: Cato Bekkevold

DSC_7617

Trikset med å erstatte treblekroken med en fortom og mark er et sjakktrekk dersom fisken kun følger etter sluken. Foto: Cato Bekkevold

DSC_7694

Sluker i kobberfarger er mitt førstevalg når sola skinner og vannet er klart. Foto: Cato Bekkevold

DSC_7713

Røya er glad i farger. Her har en rød spinner gjort jobben. Foto: Cato Bekkevold

DSC_7735

Vis måtehold i sårbare fjellvann! Fisken vokser sakte og bestandene er ofte tynne. Foto: Cato Bekkevold

DSC_7840

Her har duppmeite med mark resultert i en flott kilosrøye. Foto: Cato Bekkevold

DSC_8630

Når det er surt i været er ofte bånnmeite med mark effektivt. Foto: Cato Bekkevold

DSC_8706

Dorging gir ofte større fisk enn man får fra land. Foto: Cato Bekkevold

DSC_8713

Vi hadde allerede sikret oss en matfisk, så denne halvannenkilos ørreten fikk leve. Foto: Cato Bekkevold

IMG_2271

Når det er blikkstille som her er ofte fluefiske det eneste saliggjørende. Foto: Cato Bekkevold

IMG_2279

Goddhard Sedge er en kanonflue når vårfluene ploger på vannet. Foto: Cato Bekkevold

Rapala Husky SD

Rapala Husky SD

CountDown® RT

CountDown® RT

CountDown® TR

CountDown® TR

Max Rap FAYU

Max Rap FAYU

Flat Rap OPSD

Flat Rap OPSD

Flat Rap RT

Flat Rap RT

Møre-ungen KOBBER/GRØNN/RØD

Møre-ungen KOBBER/GRØNN/RØD

Møre-ungen Hammer CBY

Møre-ungen Hammer CBY

Møre-Ungen Hammer SOR

Møre-Ungen Hammer SOR

Møre-Ungen X OBK

Møre-Ungen X OBK

Bullet Vibrax Fly FRB

Bullet Vibrax Fly FRB

Bullet Vibrax Fly SB

Bullet Vibrax Fly SB

Vibrax® Fluorescent OCW

Vibrax® Fluorescent OCW

Shallow Super Vibrax CGR

Shallow Super Vibrax CGR

Shallow Super Vibrax OB

Shallow Super Vibrax OB

Møre-Silda Dorgesluk Kobber/Rød

Møre-Silda Dorgesluk Kobber/Rød

Møre-Silda Dorgesluk Kobber/Svart

Møre-Silda Dorgesluk Kobber/Svart

Blue Fox Patriot Dupp

Blue Fox Patriot Dupp

VMC markkrok 9292 BZ

VMC enkelkrok BZ (9292 BZ)

Stangholder Normark De Luxe

Stangholder Normark De Luxe

Shimano Tekota 600 LC

Shimano Tekota 600 LC

Power Pro Moss Green

Power Pro Moss Green

Sufix 832 GORE Lo-vis Green

Sufix 832 GORE Lo-vis Green

Sufix DuraFlex

Sufix DuraFlex

Vanntette og pustende ytterklær er obligatorisk. Goretex og liknende membranmaterialer dominerer, men det er ingen dum ide å også pakke med en lettere bukse i polyester når finværet dukker opp. Dette er langt mer behagelig å gå i og puster også mye bedre. Innerst på kroppen er superundertøy glimrende når man går. Om det blir kjøligere tas ullundertøyet fram. Glem ikke stillongsen! For å holde varmen er en tykk fleecejakke suverent. Ei fleecebukse er heller ikke dumt. Disse plaggene tar mindre plass og veier mindre enn ull, og er dessuten raske å få tørre om de blir bløte. Ofte holder det å riste plaggene kraftig. På beina er solide fjellstøvler et must. De bør rekke til over anklene for ekstra støtte i kupert og ulendt terreng. Sørg for at de er inngått, og husk sportstape på utsatte steder for å unngå gnagsår. Ta dessuten med ei pakke Compeed i tilfelle uhellet oppstår. Tynne ullsokker holder beina behagelig tørre når man går. Det kan bli kaldt på kveldene, så et par hansker i fleece eller ull samt ei god lue kan komme godt med.

Sekken skal justeres så den passer ryggen, og følge ryggens profil. Husk å stramme til hoftebeltet. Til syvende og sist er det jo beina som bærer all vekten, så det er ingen grunn til å ødelegge skuldrene. Om man velger telt av tunneltype eller iglootype er opp til hver enkelt, men sørg for at det har et stort fortelt dersom man skal være lenge på tur. Velg en sovepose med glidelås i hele lengderetningen. Det gjør det enklere å justere temperaturen. En oppblåsbar hodepute gir økt komfort, alternativt kan man putte de mykeste klærne i soveposetrekket og bruke det som pute. Liggeunderlaget kan være av typen celleplast eller av oppblåsbar type. Den siste varianten er klart mest behagelig å ligge på, men dessverre opplever man ofte lekkasjer i ventilen eller i materialet, og da forsvinner komforten som dugg for solen.

Det er lite ved på høyfjellet, så et kokeapparat som går på gass eller av typen multifuel må være med. Er det mye vind har vi brukt et liggeunderlag som vindskjerm, men om det finnes en stor stein ved leiren kan man sette kokeapparatet i le av denne. Flytende smør på flaske er kjekt å ha, ikke minst fordi en pakke vanlig smør kan smelte i sola og grise til noe forferdelig. Frysetørret turmat som kun tilsettes kokende vann er suverent, og ta gjerne med en flaske solbærsirup også. Det smaker godt kaldt som varmt og får opp blodsukkeret når det røyner på. Før lengre marsjer er det viktig å spise godt, samt å ha sjokolade eller en pose med nøtter og rosiner lett tilgjengelig. Pass på å spise og drikke jevnlig. Husk å fylle på med næring før man går tom. For litt mer fyldige fiskemiddager lager vi gjerne fiskesuppe på basis av posesuppe, men tilsetter en fløteskvett. Et rømmebeger kan også løfte fiskemiddagen, og gir verdifull energi. Noen liker også å ta med seg ferdigkokte poteter opp på fjellet. Ellers finnes dette å få kjøpt vakuumpakket. Poteter inneholder mye karbohydrater som gir energi. Ellers er gjerne trikset å spise karbohydrater om morgenen og proteiner på kvelden. Salt og sitronpepper til fisken må man heller ikke glemme.

Fjellfisken er værsjuk, så sjekk langtidsvarslet. Blåser det kraftig fra nord med drastisk temperaturfall og sluddbyger som følge holder jeg meg like gjerne hjemme. Er det derimot meldt sønnavær og høytrykk er det bare å pakke sekken! Myggen er alltid et tema på fjellet, så sørg for myggmiddel og mygghatt, gjerne også myggnett. Sola tar også hardt ved vannkanten på høyfjellet, så solbriller og solkrem må være med i sekken. Solbrillene er dessuten en ekstra beskyttelse for øynene under fluefiske med lumsk sidevind.

Til fjellfiske bør man helgardere! Er det godvær og klekkinger kan sluk- og markfiskeren ofte kun stå som tilskuere mens fluefiskeren feirer triumfer. På samme måte er man ofte sjanseløs med fluestanga om fisken står langt utpå, eller vinden feier over fjellheimen. Er det regn og kjølig er ofte marken det som sikrer fisk i steikepanna.

Til slukfiske har jeg falt for en Shimano Speedmaster stang på ni fot med kastevekt 7-21 gram. Denne dekker det aller meste, kaster langt og presist og er en drøm å kjøre fisk på. Mange liker å fiske med ultralett utstyr, men dette kommer ofte til kort på større fjellvann. Derimot kan de være suverene i små tjern samt i bekkene. Til UL-fiske er Shimano Diaflash-stengene smekre og lekre, og ikke minst vil selv en halvkilosfisk kjennes ut som en kjempe. Oppstrømskast med en liten spinner i en krystallklar fjellbekk er et underholdende fiske som av og til kan overraske.

Av sneller drar jeg ikke til fjells uten min Twin Power XT 1500 RB samt en Stradic GTM 2500 RC. Begge snellene leveres med ekstra spole, og dette utnytter jeg selvsagt fordelen av. På Twin Poweren er den ene spolen fylt med 0.13 mm grønn Power Pro mens den andre er fylt med vanlig mono i 0.22-0.23 mm. Stradicens ene spole er fylt med 0.15 grønn Power Pro mens den andre spolen er fylt med 0.25 mm mono.

Til lettere sluker og spinnere bruker jeg Twin Poweren med Power Pro, mens jeg finner fram Stradicen med litt tykkere Power Pro dersom jeg skal kaste større sluker eller mistenker større fisk. I alle tilfeller skjøter jeg på en stanglengde med fluorkarbon ytterst mot sluken. Vannet er ofte glassklart i fjellvannene, og fisken kan være sky og mistenksom. Til mindre sluker og spinnere bruker jeg vanligvis 0.23 mm fluorkarbon ytterst, mens jeg på den større snella går opp til rundt 0.25. Ytterst mot sluken bruker jeg en liten og diskret svirvel med kulelager og en solid hempe. Til små spinnere i små vann og elver samt til wobblere dropper jeg ofte denne. Av sluker finnes det jo et utall av varianter, men det må sies at Møresilda omtrent er en universalsluk på fjellet. Kombinasjonen kobber/rød er en klassiker, det samme gjelder gull/svart. Jeg ser an vannet, været og sikten før jeg plukker fram slukboksen. Er det krystallklart i vannet og solskinn bruker jeg helst dempede farger, mens mørkere himmel og mer humusfarget vann gjerne betyr blankere ting. Røya har vist seg å like skarpe farger, så her kan fluoriserende farger som man blant annet finner på Møreungen og Crocodile være tingen. Det samme gjelder spinnere med fargerik skje. På ekstremt klare dager kan svart være den rette fargen, og mange sverger også til svart om natta. Om fisken står på dypt vann bruker man gjerne mer kompakte sluker. Det samme gjelder om fisken står langt ut, men da for å få økt kastelengde. Atomsilda i de minste størrelsene er ikke noe dumt valg i så måte. Stor ørret er ofte lettere å komme på talefot med dersom man bruker vobbler. Langtkastende wobblere, f.eks Max Rap, X-Rap eller Flat Rap er glimrende, og i mindre vann kan en CountDown overraske stort. Når det gjelder farger bør man sikre seg og ta med både mer diskrete og naturtro farger, samt noen skrikende farger til bruk på dager da ingenting annet fungerer.

Om man ser fisken vake mye kan man anta at de beveger seg nær overflaten, og da kan man starte innsveivingen ganske umiddelbart etter at sluken har landet. Brede sluker har god bæreevne og går best om de sveives relativt rolig inn, mens mer kompakte og langstrake sluker er avhengig av en viss fart for å fungere. Kompakte sildesluker må ofte fiskes inn rykkvis for å bevege seg optimalt. Disse kan man bøye i en lett S-form for å gi de mer bevegelse. Er det iskaldt i vannet er ofte fisken sløv, og teknikken her er ofte å fiske dypt og rolig. Om fisken står og trykker ned mot bunnen kan det være lurt å legge inn tallrike spinnstopp slik at sluken får synke ned mot bunnen igjen. Men pass på, ikke sjelden hogger fisken akkurat mens sluken synker, så hold kontakt med sluken og vær klar til å sette inn tilslaget om du kjenner hogg! Når vannet blir varmere blir fisken mer aktiv, og raskere innsveiving er ofte mer produktiv. I visse tilfeller blir fisken trigget av veldig rask innsveiving. Hoggene kan bli voldsomme, og her er tilslag nesten unødvendig. Røya er klart mer laidback enn ørreten og foretrekker oftest varene servert langsomt uansett. Den er også notorisk på å følge etter. Dette gjelder for så vidt også ørreten, men mens ørreten ligger bare et par cm bak sluken kommer ofte røya rolig svømmende en snau meter bak. I slike tilfeller kan spinnstopp utløse hogget. Om fisken følger etter i kast etter kast finnes det løsninger også her. Et supertips er å ta av treblekroken på sluken og heller erstatte denne med en 20-30 cm lang senestump og en enkelkrok agnet med mark. Ørreten hogger gjerne når dette sveives ganske jevnt inn, mens jeg har hatt best hell etter røya når jeg legger inn stadige spinnstopp. Ørreten hogger gjerne hissig mens røya ofte hogger mer nølende, og ikke sjelden kjenner man kun hogget som en tiltagende tyngde i stanga. I begge tilfeller gir man et bestemt tilslag. Hogger fisken langt ute kan man sveipe til, men om fisken hogger helt inntil stangtuppen skal man moderere seg. En tendens er at fisken er mest aktiv morgen og kveld, mens det kan være noe mer stille midt på dagen om sola steiker fra klar himmel og det er vindstille, men slett ikke alltid. På regntunge og blåsete dager med lite insektliv er det gjerne marken som sørger for fisk i panna.

Meite
Er vanntemperaturen noenlunde grei kan duppmeite være tingen. Da finner man fram spolen med mono i tykkelse 0.22 og rigger til en lengre stang. Shimanos Float-stenger finnes i både BeastMaster- og Vengeance-serien og er ideelle til dette. For fiske nærmere overflaten kan man bruke fastmontert dupp, men skal marken serveres dypere rigger man heller duppen glidende med en gummistopper eller stoppknute som bestemmer hvor dypt marken henger. Har man fralandsvind kan man fiske over store områder dersom man gir ut snøre så duppen driver for vær og vind. Slanke moderne dupper yter liten vindmotstand i kastet og gir heller ikke fisken særlig motstand når den trekkes under. Med splitthagl på snøret justerer man duppens flyteevne til den henger fint i vannet. Bruk myke kast, ellers river du lett marken av kroken. Når duppen går under sveiver man raskt inn eventuell snøreslakk eller snørebue før man kroker fisken med et bestemt sveip med stanga.
Står fisken og sturer på bånn er ofte bånnmeite løsningen. Den mest diskrete formen er bånnmeite med glidende søkke. I og med at man ofte bruker litt tyngre søkker, samt at man kan oppleve bånnapp kan man her bruke litt tykkere snøre. Rundt 0.25 mono er gjerne mitt valg, med mindre jeg vet at det går kjempefisk i vannet, eller bunnen er ruskete. Med glidetackle glir søkket fritt på snøret og stoppes en snau meter unna kroken med en stopper. I sin enkleste form kan dette være en liten svivel, men det finnes også andre patenter som er spesiallaget for formålet, f.eks duppstoppere. Agn og søkke kastes ut og får ligge i ro. Noen foretrekker å flytte agnet en meter eller to med noen minutters mellomrom. Til dette fisket er en liten Baitrunnersnelle ideell, men i mangel av en slik kan man kaste ut, stramme opp snøret, åpne bøylen og stikke en løkke av snøret under en gummistrikk man har slått rundt spolen. En liten bit aluminiumsfolie klemt rundt sena rett utenfor stangtoppen fungerer fint som nappvarsler. Det er en fordel med en stangholder. Man kan kjøpe en, men i sin enkleste form kan man kappe til en Y-formet grein man spisser i enden slik at den er lett å stikke i bakken. La stangtoppen peke rett mot søkket for minst mulig motstand!

Fiske med kastebombe
Fiske med kastebomber har fått voldsom utbredelse i Norge de siste årene, og ikke uten grunn. Mange misforstår disse som dupper, men de fungerer først og fremst som transportører for lette agn. Her er det bare fantasien som setter grenser! Blue Fox Patriot finnes i flere forskjellige størrelser, og ved å fylle den med vann kan man også bestemme om den skal være synkende, vektløs eller flytende. En synkende kastebombe kan gi deg muligheten til å servere en knøttliten spinner selv om fisken står langt utpå, eller hvorfor ikke en sakte fisket markklyse dersom du vil fiske mer aktivt og oppsøkende med mark? I flytende tilstand kan man fiske med flue. Et mye brukt oppsett er en tung gullhodenymfe i enden og en mer klassisk våtflue et stykke opp på fortommen i en kort opphenger. En annen variant i vann med større fisk er å bruke en streamer. Da kan man med fordel bruke kastebomben vektløs eller synkende, og fiske inn flua raskere. Om man vil fiske dypere kan man feste et splitthagl eller to på fortommen 30-40 cm foran flua. Ideelle forhold er gjerne varme kvelder med en liten bris som kruser vannet. Er det helt vindstille kan duppen skremme fisken, så da kan det være en ide å fylle på vann så duppen er vektløs i vannet og går like under overflaten. Når man fisker med mark kan man gi fisken litt tid til å ta agnet, og her er gjerne teknikken å fiske med stangtoppen i vinkel mot snøret. Når man kjenner fisken nappe i markklysa fører man bare stanga rolig mot fisken slik at den får ta marken skikkelig før man gir tilslag. Under fiske med flue har man dårligere tid, så her peker jeg med stanga rett mot duppen og kroken fisken med et par kjappe runder med sveiva på snella i stedet. Om man rykker til med stanga og fisken ikke sitter der kan man skremme vannet av fisken. Kroker man heller fisken med sveiva og den ikke sitter hender det oftere at den prøver seg igjen. Man bruker ganske lange fortommer til dette fisket, gjerne 3-4 meter, og ofte tar jeg av meg jakka og legger fortommen på denne før kast. Selve kroken legger jeg på en slukboks eller liknende. Litt omstendelig, men man slipper at fortommen setter seg fast i lyng og greiner. Kastet legges høyt, og man følger bombens ferd gjennom lufta. Like før den tar vannet stopper man snøret med en finger på spolen slik at fortommen strekker seg ut. Dermed slipper man irriterende floker. Om man fisker med mark eller flue fisker man sakte med korte spinnstopp nå og da. Fisker man med spinner eller kanskje en liten vobbler fisker man i samme tempo som man ville gjort uten kastebombe. Det finnes selvsagt spesialstenger til dette fisket også, men en Floatstang vil stort sett fungere glimrende også til dette fisket.

Fluefiske
Når sommervarmen setter inn for alvor i fjellheimen kan man oppleve en eksplosjon i insektlivet. Fisken kan bli kresen og selektiv, og verken mark eller sluk fungerer. Er det blikkstille vil dessuten plaskende kastebomber ofte skremme fisken. Da er det bare å finne fram fluestanga. G.Loomis har stenger og sneller i rikt utvalg og i flere prisklasser, så her er det bare å velge og vrake. Min standardstang er en nifots stang i klasse 5. Snella er av type storspole, og er ladet med et WF flytesnøre. Jeg har falt helt for polymerfortommer, ikke minst fordi de finnes i flere varianter, både flytende og synkende. Dertil har de tilnærmet lik null memory, noe som gjør at de strekker seg fint. Til tørrfluefiske bruker jeg relativt lange fortommer, helt opptil 15 fot eller mer. Selve spissen knytter jeg til polyfortommen med en kirurgknute. Til mindre fluer bruker jeg gjerne fluorkarbon i 0.15 eller tynnere, mens jeg går opp til 0.18 om forholdene tillater det, eller det er snakk om større fisk. Husk både flytemiddel til tørrfluer og smøremiddel til snøret! Når vårfluene striper på vannet er ulike Caddis- og sedge-varianter glimrende etter både ørret og røye. Jeg striper de gjerne rykkvis inn med tette pauser. Det er spennende å se plogen fra en fisk nærme seg for deretter å suge i seg flua! Ørreten kan ta ganske eksplosivt, mens røya gjerne tar roligere. Når stankelbeina surrer over vannet er ulike varianter av Daddy Longlegs på sin plass. Dette er skikkelige matbiter som særlig større fisk elsker. Andre universalfluer som sjelden svikter er Europa 12:an samt Superpuppan. Gullhodenymfer og Montana er andre vinnere når fisken ikke tar insekter på overflaten. Sawers Pheasant Tail er en annen knallnymfe som har funket bra. Med flytende polyfortom ser man oftest at fisken tar med en virvel rett under overflata. Av mer klassiske våtfluer har Heggeli, Jungle Cock Silver og March Brown Silver gitt meg fisk. Disse funker også ypperlig bak en kastebombe. Streamere fungerer på større fisk, og her velger jeg ofte en kortere og synkende polyfortom. Inntrekkene kan være lengre og raskere, og varier hele tiden innfiskingen. Til dette kan det også være på sin plass med en litt kraftigere stang, det samme gjelder om det blåser en del. I slike situasjoner kommer fort en femmerstang til kort, mens en sjuerstang som bærer et tyngre snøre fortsatt gjør jobben.

Dorging
Er man på et fjellvann der man har tilgang til båt kan dorging med wobbler være suverent for de største ørretene. Mange vil utilsomt fnyse og riste på hodet første gangen de ser en J-Plug, men faktum er at disse spesielle kunstagnene til tider totalt kan utfiske vanlige wobblere. Mer tradisjonelt er allikevel wobblere til dorging, og her peker Rapala Husky Jerk, Rapala Original og Rapala Jointed seg ut. Er det kaldt i vannet er sistnevnte å foretrekke, da kaldt vann betyr lavere fart. En udelt wobbler vil da ofte bevege seg lite, mens en delt wobbler fortsatt beveger seg livlig. Står fisken dypt er Down Deep Husky Jerk samt Deep Tail Dancer glimrende alternativer.

Som snelle til dorgefiske er en Tekota 600 LC strøken. Ved hjelp av telleverket har man kontroll på hvor mye snøre man slipper ut, og man kan dessuten se hvor lange rusninger fisken tar! Til tradisjonell dorging kan man bruke en vanlig nifots stang, men Shimano lager også spesialstanger til dorging med dyprigg som også fungerer glimrende til dette. Vil man fiske litt ut på siden av båten er en Hot Shot Side Planer til god hjelp. Går fisken i dypet bruker man en Normark Trophy blyparavan, eller om man vil fiske skikkelig dypt; en Dipsy Diver. Disse yter temmelig stor motstand, så her bør man bruke en ganske kraftig stang. I vann med en god bestand av røye er langedrag mye brukt. På solrike dager er ofte kobberfargede skjeer mest effektivt, mens man kan finne fram de sølvfargede om det er skyet i været. Med en fortom på en snau meter bak markdraget og en markagnet krok er man klar. Husk at det skal fiskes saaaaaakte med markdrag, kun så fort at skjeene går rundt. Også her vil man ofte oppleve at røya tar nølende, og ikke sjelden går den bare og napper i marken uten å sitte. En del rigger derfor et tandemtackle med to kroker når røya er vrien. Stort sett sitter fisken da på den bakerste kroken. Vil man fiske markdraget dypere kan man feste et søkke i hullet på styreplata foran på langedraget. Under dorging er det en stor fordel med en justerbar stangholder, og her kan man velge mellom alt fra den enkle Søren spesial til relativt lett dorging til flaggskipet Normark De Luxe som takler alt som svømmer i norske fjellvann!
Om man dorger med wobbler er en vanlig feil å dorge for sakte. Sett skikkelig fart på båten! 3-3,5 knop er aldri feil. Dette trigger fisken til hogg, man fisker over større områder i løpet av en dag, og fisken krokes også sikrere. Husk en romslig håv!
 


Tips en venn
Fyll ut feltene og trykk 'send'. Vi lagrer ingen informasjon om deg og din mottaker!

Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:

KAMPANJER