Iskaldt isfiske

10.12.2007
For mange er isfiske noe som hører solfyllte vårdager til. Dersom du kjenner triksene kan du imidlertid sikre deg en ørretmiddag - selv i årets mørkeste måneder.
Telt på isen
Etter ei lun natt i soveposen er det tid for å komme seg ut av teltet og prøve ørretfisket. Foto: Randulf Valle
Bore hull

Det nykvessede isboret eter seg kjapt gjennom den frosne vannflata. Foto: Randulf Valle

Isøse

Hullet renses omhyggelig for slaps. Foto: Randulf Valle

Pilkestikke

Med en skjelvende bevegelse dras stikka sakte en drøy meter oppover før mormyshkaen får synke fritt til bunnen igjen. Foto: Randulf Valle

Fangst på isen

En kanonbra start på dagen! Foto: Randulf Valle

Det er årets siste dag. Kvikksølvet har krøpet sammen nederst på skalaen og ei rød sol har såvidt begynt den korte turen over horisonten. Etter ei lun natt i soveposen er det tid for å komme seg ut av teltet og prøve fisket.
Det nykvessede isboret eter seg kjapt gjennom den frosne vannflata. Isen er foreløpig ikke veldig tykk, men det er heller ingen akutt fare for å ramle gjennom. Hullet renses omhyggelig for slaps, og den lette pilkestikka finnes frem. Den vesle mormyshkaen egnes med tre maggot før boksen med resten av larvene legges tilbake i den lune innerlomma. Etter å ha sluppet ut snaut to meter syltynn sene når redskapen bunnen. Dybden er altså ganske brukbar.

Sjelvende bevegelse
Med en skjelvende bevegelse dras stikka sakte en drøy meter oppover før mormyshkaen får synke fritt til bunnen igjen. Dette gjentas et par ganger til - uten resultat. Jeg bestemmer meg for å sette stikka i snøen, og rusler videre for å bore et hull til, litt lengre ut. Før jeg er gjennom isen ser jeg at nappvarsleren på stikka jeg satte fra meg begynner å nikke sakte men bestemt. Jeg sniker meg så forsiktig som mulig tilbake. Ørreten blir fort skremt om du tramper uforsiktig fram. Så bøyer jeg meg ned og gir et kontrollert tilslag. Motstanden er bestemt i andre enden av snøret, men etter et par nervepirrende minutter kan jeg lande en vintertreg ørret i overkant av halvkiloen. En kanonbra start på dagen!

Lett utstyr
Fiskeutstyret for de kalde vinterdagene skal være lett. Den store røyeblinken, godt festet til 0,40-sene gir sjelden fangst på denne tiden av året. Den kan riktignok fange interessen til fisken, så om fisken uteblir kan et par skikkelige drag med en stor røyeblink trekke fisken mot hølet.
For å lure vintertreg fisk til å bite på er det derimot mormyshka som gjelder. Dette er i praksis bare en krok med en liten metallbit på. Det beste, og så klart det dyreste, er mormyshka av wolfram. Dette metallet har svært høy egenvekt, og dermed kan en lage små mormyshkaer som likevel synker godt. Her gjelder det nemlig at redskapen er så liten som mulig. Plukk gjerne blant de aller minste størrelsene når du handler utstyr til fisketuren.
Om mormyshkaen skal ha farge, eller være så nøytral som mulig, er et vanlig diskusjonstema. Personlig har jeg hatt godt hell med mormyshkaer i skrikende farger som orange, gult og grønt. Kroken egner de fleste med maggot, men noen bruker også fjærmygglarver. Sistnevnte skal være svært effektive, men er vanskeligere å holde i live i streng kulde eller på lengre turer.
Midtvinters er det sjelden lurt å lesse ned kroken med agn. Et én til tre maggot er et fint utgangspunkt. Om du skal bruke hvit eller rød maggot er det sterkt motstridende meninger om. Kanskje du kan handle én boks av hver farge?

Tynn sene
Sena er også viktig når du fisker lett. Jo tynnere jo bedre er en grei hovedregel, men tykkelsen må så klart vurderes i forhold til størrelsen på fisken i det aktuelle vannet. Med moderne sene er det relativt uproblematisk å lande kilosfisk på sene med tykkelse 0,16 mm. Denne senedimensjonen gir også relativt god kontakt med agnet, selv om du har større mulighet for å registrere svake napp jo tynnere sene du velger. Tykkere sene blir fort for stiv, slik at du mister kontakten med mormyshkaen.
Pilkestikka for mormyshkafiske skal ha en nappvarsler. Denne kan være laget i metall eller plast. Russerene, som utviklet denne fiskemetoden, brukte i starten nappindikator av villsvinbust. Hensikten med indikatoren er at du skal se de svært forsiktig nappene. Stikka kan være helt enkel, men det er greit om eventuell sperre på snella er enkel å betjene med votter, og aller helst kan frikoples helt.
Isøsa er en svært viktig del av utstyret for isfiske. Den blir enda viktigere når du fisker med lett utstyr. For å holde god kontakt med agnet må hullet være fritt for issørpe. Er hullet fullt med sørpe får du ikke en gang den lette mormyshkaen til å synke. Om isen er lagdelt, med tykke sjikt av sørpe mellom, kan det være en tålmodighetsprøve å rense hullet for is.
Når du fisker med mormyshka er det ingen grunn til å røske i pilkestikka som om du var på torskefiske. Ørreten er ofte treg midtvinters. Er det kaldt kan agnet godt få henge helt i ro i lengre perioder, eventuelt kan du knipse lett på nappvarsleren fra tid til annen. For å sjekke ulike dybder kan du løfte stikka sakte, med en skjelvende bevegelse. Når du har dratt mormyshkaen til like oppunder isen, slipper du den ned igjen. Etter at du har beveget på agnet er det lurt å la det henge rolig ei stund. Det er gjerne da fisken tar.
Med så spinkelt redskap må tilslaget være bestemt, men forsiktig når fisken napper. Du må også være forsiktig mens du kjører fisken. Spesielt kan det ta tid å få stor fisk til å bli med inn i hullet. Er det stor fisk i vannet kan en liten klepp også være svært hendig for å lande fangsten, med tanke på den tynne sena

Gode fiskesteder
Når du fisker på isen har du full kontroll med hvor i vannet du plasserer agnet. Mormyshkaen fungerer desidert best på relativt grunt vann, og finner du stedet der grunna slutter og dybden øker har du antagelig en god fiskeplass. Man har desidert best kontakt med agnet om dybden ikke er over 3-4 meter.
Andre gode plasser er ut- og innos. Her bør du imidlertid være svært forsiktig med tanke på isen - spesielt tidlig på vinteren. Ellers er det en kjensgjerning at det er lettere å finne fisken i små vann enn i store. I dagens høyteknologiske tidsalder er det lurt å ta med GPS når du fisker på isen. Plott inn «godhølene» så slipper du å lete neste gang.

Tjukke klær
En kald fisker er en dårlig fisker. Skal du ut midtvinters er det viktig at du kler deg så du holder varmen. En varmedress eller ei skikkelig dunjakke er praktiske plagg som du kan dra utenpå resten av klærne. Da kan du gjøre unna skituren inn til vannet uten å bli for svett, og kle kjapt på deg når du er framme. Gode sko med plass til ullsåler og godt med sokker er også til god hjelp. Tidlig på sesongen kan også overvann på isen være et problem, slik at vanntette sko er en klar fordel. Ispigger er så klart også viktig for sikkerheten. Det samme er tørre klær i vanntett sekk, om du fisker langt fra folk. Med en termos med varm drikke og en matbit eller to i sekken skulle du dermed være klar for en skikkelig midtvinterstur etter ørreten!

Tips en venn
Fyll ut feltene og trykk 'send'. Vi lagrer ingen informasjon om deg og din mottaker!

Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post: