Isfiske etter Tusenbrødrene

Det er vinter og sjøisen har lagt seg tvers over fjorden der vi bor. Sist gang vi var ute måtte vi pløye oss en råk gjennom isen på vei hjem etter en femtimers fisketur! Vi snakket om det i bilen hjemover. Båten blir liggende til været blir mildere. En tur etter abboren er akkurat det vi trenger og slik ble det.

Forberedelser
Isfiske etter abboren, tusenbrødrene på folkemunne, er lett og gir ofte gode resultater på kjøkkenet. Abboren pleier ikke å være særlig kresen når du først finner den der ute under isen.

Først og fremst er det viktig å finne gode abborvann. I anledningen abborfiske rettes en takk til Vårherre og hans spandabelhet da han utstyrte landet vårt med fisk, for abboren er vel den ferskvannsfisken som, sammen med ørret, har størst utbredelse her i landet. Er du lite kjent i traktene der du bor, kan du oppsøke sportsfiskeforeninger eller fiskeutstyrsbutikker. Der er det alltid noen som kan noe om de lokale vannene. Vet du om et abborvann i nærheten der du bor, har du et fint utgangspunkt for neste søndagstur. Abboren opptrer som oftest i stort antall og ikke sjelden er de omtrent like store alle sammen. Derav tilnavnet tusenbrødre, som henstiller til det store antallet og den jevne størrelsen. Denne abboren har en gjennomsnittelig størrelse på rundt 12-15 cm. Dette er et resultat av høy bestandstetthet og/eller at vannet de lever i har et stagnerende næringsmiljø og hemmer fiskene i å vokse seg noe særlig større.

Det finnes fisk på over to kilo, men forvent ikke å fange en slik rugg på de første turene. Det er jo noe som heter flaks, men ærlig talt…. Abbor på over eller rundt kiloen, betegnes som stor fisk. Vanligst er nok abbor opp mot halvkiloen. Det er allikevel viktig å påpeke at disse er like gode å spise og kan fiskes i svært store mengder!

Noe som skiller abboren fra annen fisk er at den har en svømmeblære som ikke slipper ut eller tar inn luft særlig raskt. Ved trykkforandringer i atmosfæren vil abboren flytte seg opp eller ned i vannsøylen for å motvirke den eksterne trykkforandringen. Dermed kan det faktisk lønne seg å studere barometeret før du legger ut på fisketur. Er det pent vær og høytrykk vil det lønne seg å fiske etter abboren høyere i vannet under isen, enn ved motsatt værtype. En litt morsom detalj man vanligvis ikke tenker på.

De beste fisketidene for abbor på isen er oftest i desember og seint på vinteren eller tidlig på våren. Fisket i januar og februar pleier å være litt tregt for så å ta seg kraftig opp i mars og april måned. Da er abboren på hugget igjen. Men hvis den er kresen, fortvil ikke. Merker du først at fisken er der, men ikke er spesielt bitevillige, varier gjerne redskapets farger, bevegelser, størrelse, eller kombinasjoner av disse. Det kan være en spesiell farge eller bevegelse som utløser hugget. Abboren har veldig godt fargesyn og liker ofte sterke fargekombinasjoner og kontraster. Fordi det er svært lite lys under isen vil det lønne seg å satse på farger som er enten selvlysende eller s.k. fluorescence-farger. Prøv enten rask små-jigging eller sakte jigging i store bevegelser. Slik kan du ”treffe” den perfekte utløsende teknikk. ”Treffer” du, kan du regne med å fiske mange fler fisk enn noen som står ved siden av deg og ikke får en eneste napp med en annen teknikk!

Utstyr
Isboret kommer i ulike størrelser. Til dette fisket trenger du ikke den store bor-diameteren, men det er klart, kjøp heller et bredt bor som kan brukes både på fjorden og i ferskvann. Vi fisker mest med pimpel etter abboren. Det er en liten sølv, eller kobberfarget pilk med en treblekrok hengende i en hempe under. Der krokene møtes er det ofte en farget klump av epoxylim som virker som hugg attraktor. Vi bruker også noen maggot når abboren er litt treg til å bite. Senetykkelsen vi bruker er på 0,20mm eller mindre. Pilkestikker med en snelle fastmontert, finnes i mange varianter. En litt mer avansert form for isfiske er fiske med mormyshka. Mormyshka er en liten dråpe bly med et lite hull igjennom, støpt rundt en liten krok. Mormyshkaer får du som regel i krokstørrelsene 12-18, vekten er ofte under ett gram og agnes med maggot eller fjærmygglarver. De finnes også i epoxy, med mange farger og mønstre. Vi har også mormyshkaer i ulike metallegeringer som foreksempel wolfram. Siden redskapen er såpass lett må man bruke tynnere fiskesene. Sener på 0.10 til 0.20mm er mest brukt. En nappindikator til pilkestikka er også nødvendig til dette fisket. Mormyshkaen er så lett at du ikke kjenner eller ser at det napper uten en myk ultrafølsom forlenger som du fester ytterst på pilkestikka. Man får kjøpt egne mormyshka stikker også. Skal du derimot fiske etter stor abbor er fiske med balansepilk det rette utstyret. Her kan man bruke tykkere sener igjen, alt avhengig av hvor stor fisk du forventer å kroke. Utstyret som vi har nevnt her finner du i de fleste sportsforretninger som fører isfiskeutstyr. De samme butikkene har som oftest et lager av maggot og fjærmygglarver. Ta gjerne med deg noe å sitte eller stå på når du er ute på isen. Innimellom trenger selv den ivrigste rygg en hvilepause og det kan ofte bli kalt å stå mange timer på en isblokk!

Ute på isen
Som så mange ganger før, er du ikke særlig dreven eller kjent ved vannet, bruk øynene. Er det andre som fisker spør dem ut om gode fiskeplasser. Det særeste svaret du kan få er jo bare et nei! Er det ingen å spørre let etter gamle hull. Slike hull kan fortelle mye om vannet og fiskeplassene. Ofte er abborvann i nærheten der du bor, en kilde til badevann om sommeren. Eller omvendt! Da gjelder det å huske om det er noen grunner, odder, store undervannssteiner eller sunkne trær rundt omkring i vannet. Alle er potensielle steder med godt abborfiske. Fisk så å si aldri på det dypeste i vannet. Står abboren her er den etter all sannsynlighet ikke særlig bitevillig allikevel. På vårparten, og ved høytrykk på godværsdager står den som sagt høyere i vannsøylen. Vent ikke for lenge før du flytter på deg. Abboren hugger veldig ofte med en gang du senker fiskeutstyret ned i et nytt hull. Har du ikke kjent noe hugg etter en liten stund, bor et nytt hull et lite stykke unna og prøv på nytt. Finner du først abboren har du raskt en middag til hele familien.

Husk å smøre med deg litt god niste. Skal ungene være med, hvorfor ikke ta med ski eller skøyter? Da blir det kanskje lettere å ”lure” familien ut en dag på isen. Vi har også hatt hell med drager. Tilslutt har du husket å sjekke en siste ting? Husk å lese av barometeret!

Flåing av nyfanget abbor
Abboren kan ofte være litt vanskelig å håndtere for den uinnvidde. Det er mange spisse tagger og finnestråler. Fortvil ikke! Det finnes enkle håndgrep som snur denne lille delikatessen fra å være nærmest uhåndterlig til det perfekte utgangspunkt for en nydelig middag.

1. Skjær først et dypt snitt på tvers bak hodet. Stikk deretter en kniv med eggen opp innunder skinnet slik at det løsner på begge sider av ryggfinnene, helt ut til halen.
2. Trekk skinnet ned mot buken på begge sider, løsne det ved hjelp av tommelen.
3. Ta tak i hodet og trekk det først nedover og deretter mot halefinnen, da følger hele skinnet og innvollene med samtidig.
4. Trekk til slutt av ryggfinnen og gattfinnen. Start bakfra og trekk fremover. Fisken er nå klar for stekepannen.

Abbor - Perca fluviatilius
Abbor er svært vanlig i nesten hele Europa, Asia og Nord-Amerika, og de fleste kjenner godt til den. Arten skiller seg fra gjørs og hork ved en kraftig pigg på gjellelokkets bakkant mens forgjellelokkets kant er sagtakket. Mange eksemplarer har svarte striper over ryggen og røde eller gule finner. Allikevel har den stor fargevariasjon og kan opptre i en gulfarget variant, helt rød og nesten helt svart i mørke skogtjern.

Abboren kan bli opp til 50 cm lang og nesten 5 kg, men er sjelden over 1 kg i Norge. Hunnene er også betydelig større enn hannen. Man kan finne abboren fra strandkanten, gjennom alle vannlagene og ned til over 80 meter i dype innsjøer. Stort sett er abbor i mindre innsjøer ganske stasjonære, men i de større sjøene forekommer vandringer i forbindelse med gyting og næringssøk. Når abboren er liten spiser den mye insekter, larver, krepsdyr osv. Etter den når ca. 20 cm går den gjerne over til fisk som hovedføde.

Abboren liker ikke å være alene og befinner seg nesten alltid i små eller store stimer. Dette kjenner spesielt isfiskerne til; når du først får en abbor på kroken, kan lykken bli stor. Generelt gyter abboren på grunt vann rundt isløsningen om våren og ved en vanntemperatur på 7-8 grader celsius. En hunn på rundt en kilo kan legge over 200 000 egg. Eggene eser ut av hunnene i opptil 2 meter lange slimremser som de fester til en gren eller siv osv. Deretter svømmer hannene rundt eggmassen og sprøyter melken over eggene. Hannen prøver seg vanligvis om og om igjen med nye hunner og nye eggstrenger.

Abborens tilvekst er sterkt avhengig av bestandens tetthet, næringstilgang og miljø (for eksempel vanntemperatur og surhetsgrad). Arten vokser raskest og størst i relativt store og matrike innsjøer i lavlandet. Til tross for dette kan nesten hvilket som helst vann blir et fantastisk abbor vann med litt innsats og riktig forvaltning. Så lenge bestandstettheten ikke blir for stor og det er god tilgang til mat kan abborene bli riktig store. Det er også slik at storvokst abbor gyter for første gang i 4-5 årsalderen i motsetning til tusenbrødrene som vanligvis blir kjønnsmodne allerede etter ett år. Derfor bør man være oppmerksom på fangsten og bestandens produksjon avhengig av gjennomsnittstørrelsen i vannet.