Børgefjell - ville fjell og voksen ørret

Foto: Randulf Valle

Foto: Randulf Valle

Foto: Randulf Valle

Lunsjpause, henslengt på en barflekk, med nystekt, krøllfersk ørret i panna. Kan det bli bedre?

Foto: Randulf Valle

Foto: Randulf Valle

Et lemen beiter på gulnet fjorårslyng. Her er kamuflasjen i orden, i motsetning til ute på den hvite snøflata.

Foto: Randulf Valle

Teltlivet er behagelig på seinvinteren...

Foto: Randulf Valle

Siste bit ned til Majavatn. Det er ikke mange dager med skiføre igjen her...

Foto: Randulf Valle

Vårkvelden er i ferd med å senke seg over fjellskogen ved Majavatn. Kram og grovkornet snø krymper seg under ski og pulker mens vi jobber oss oppover lia. En bekk sildrer livlig, i det vi passerer på ei snøbru som virker tilliten verdig. I den milde kvelden kjennes lukta av frisk granbar, blandet med eimen av årsgammelt gras som dukker frem fra de stadig minkende snøfonnene - lukten av vår. Vinteren har definitivt tapt kampen om herredømmet i fjellheimen.
Den milde vårnatta blir aldri skikkelig mørk, og etter noen varme og seige høydemeter åpner utsikten seg innover Børgefjell. Vi finner ei flate til teltet, og snart er leiren klar. Det er utrolig hvor lett det er å sette opp teltet når en kan kaste vottene og jobbe uten å fryse. En rypestegg hilser våren fra den nærmeste barflekken i det vi kryper inn.

Vårløsning
I det vi starter neste dags forflytning ser vi raskt at vi må gjøre en rundtur denne gangen. Akkurat nå er det problemfritt å krysse Storelva på isen. Men overvann, sørpe og en stadig tiltagende brusing under isen forteller oss at vi neppe kommer over her om tre dager, når vi skal hjem igjen. Også videre oppover Orrekdalen er bekken preget av snøsmeltingen, men vi finner ei grei rute innover i Børgefjell. Helt alene er vi heller ikke. Flere hundespann, av varierende størrelser, har også satt av denne maihelga til en siste tur på snøføre.
Akkurat hvor vi skal har vi ikke tenkt så nøye gjennom. Vi har et ønske om å nå toppen av Kvigtind, men skal det ønsket oppfylles må vi nok ha litt bedre vær. Foreløpig ligger skyene tett over de høyere fjellene. Da får vi heller sette vår lit til isboret i første omgang. Sola har begynt å varme på isen, og ørretfar merker nok at vinteren går mot slutten. Det bruker ofte å resultere i økt aktivitet og bitevillighet.

Et lite vann
Når jeg skal prøve fisken i ukjente områder velger jeg ofte små tjern og vann. Her er det mye lettere å finne fisken. Nord for Jengelen finnes mange slike småvann, og at de har forbindelsesbekker til de store vassdragene er en ekstra sikkerhet. Det er greit å vite at man ikke bruker tida i fisketomme vann. Valget faller til slutt på på en smal, og omkring 300 meter lang pytt med ei øy i midten og både inn- og utløpsbekk. Mens Hilde setter opp telt borer jeg hull. Et par meter med isbor holder akkurat. Takk og pris for at jeg satte på det jeg har av forlengere før vi dro. Isen er lagdelt og ganske råtten og det er et slit å rense hullet for sørpe. Et par stikker med mormyshka og maggot blir satt ut før vi lager middag. Resultatet utover kvelden er ikke all verden. I det vi går og legger oss setter jeg også ut ei stikke med en stor røyeblink og ei diger markklyse. Det er ikke akkurat standardutrustning for forsiktig vinterørret, men noe må man prøve.
Det er først neste morgen det virkelig løsner. Mormyshkaen har fortsatt ikke falt i smak, men på marktugga sitter en pen ørret. Trippelkroken blir kjappt forsynt med ei ny markklyse, og så snart den når bunnen hogger det på nytt. Det knaker i den stive plaststikka! De neste timene drar vi ørret jevnt og trutt, og nesten alle velger markklyse framfor mormyshka og maggot. Vintertregheten har nok sluppet taket under vann også, til fordel for rask oppfeiting etter magre tider.

Middag på en barflekk
Etter hvert stilner bettet og vi trekker oss tilbake til en barflekk ved teltet. Lyngen er så og si tørr, og hva er vel bedre enn å strekke seg på den første bare lyngrabben en tidlig vårdag, mens man lar duften av krøllfersk, nystekt ørret fylle neseborene?
Vi underholdes stadig av lemen som kommer fram under snøen, og kryper inn på barmarka. De har nok hatt en langt hardere vinter enn oss, men det ser ut til at ganske mange har klart seg gjennom den kalde årstiden. Noen tar en rask springmarsj over de hvite snøflatene. Det er dristig når kamuflasjen er så dårlig. I løpet av turen ser vi flere ganger at lemen blir tatt av rovfugl. Fjellvåken er som art spesielt fokusert på lemenet, men jeg er ganske sikker på at en jaktfalk også kommer stupende ned og plukker med seg en pelskledd matbit.

Ved foten av Kvigtind
Utpå ettermiddagen pakker vi sammen leiren og forflytter oss litt nordover, for å ha et skikkelig utgangspunkt for en topptur på Kvigtind. Vi har sett oss ut ei rute nordover langs Kvigtindaksla, men skydekket kommer og går rundt toppen. Det er bare å håpe på bedre vær i morgen.
Det håpet får en brutal knekk i det vi, etter en god natts søvn, titter ut gjennom teltåpningen.Tåka henger lavt og tungt. Det er liten vits i å sette inn noe toppstøt under slike forhold. Dagen går med kaffekok, lesing og mat. Jevnlig titter vi ut, i stadig mer fåfengte forsøk på å se etter bedring i været. Til slutt innser vi at det ikke blir noen topptur i dag, men litt luft må vi i alle fall ha. Dermed blir det en liten rusletur før jeg prøver fisken på Søre Biseggvatnet. Vannet ligger noen meter høyere enn det vi fisket på i går, og det merkes. Nå er boret akkurat for kort - bortsett fra i nærheten av utoset. Der er det typisk nok bare småfisk, og den står i kø for å stikke av med agnet. Det går man etter hvert lei av.

Vårløsning
Det blir noen kilometer å tilbakelegge den siste dagen, og nå har vi definitivt følge av våren. Så fort vi får Storelva i syne ser vi at det var like smart å gå rundt, i stedet for å forsøke å krysse. Det hadde ganske enkelt ikke gått, for nå er isdekket borte og elva er brun og flomstor. Vårløsningen har tydelig kuliminert de to siste dagene.
Det er godt å se at våren er i full gang, men det hadde vært enklere å komme seg tilbake til bilen om den hadde ventet litt. Det blir en del omveier i forhold til ruta vi fulgte på vei opp. Snøbruene over bekkene er borte og på myrene har vannet samlet seg. Lett regn følger oss i det vi pakker pulker og ski inn i bilen. De blir neppe brukt før vinteren på ny er på plass i fjellheimen.

Fakta: Børgefjell

Nasjonalparken:
Børgefjell nasjonalpark ble opprettet i 1963, som landets andre nasjonalpark. Parken ble utvidet i 1973 og på nytt i 2003. I dag dekker den 1447 kvadratkilometer. Området ligger på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke og berører kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan og Røyrvik.
Børgefjell er et typisk villmarksområde, med stor andel høyfjell. Området er et av de største gjenværende villmarkspregede områdene i landet. Av de store rovdyrene er ynglinger av jerv og gaupe registrert, mens bjørn er vanlig som streifdyr. Børgefjell er også et av de få stedene i landet hvor det fremdeles finnes fjellrev. Fuglelivet er også rikt, med fjellvåken som den vanligste rovfuglen. Rypebestanden har de siste årene ikke vært all verden, og et område med jaktforbud er opprettet i sørlige deler av parken, i et forsøk på å endre dette. Botanisk regnes Børgefjell som mindre interessant, med relativt få arter.

Reindrift:
Børgefjell brukes til reindrift, og seinvåren er kalvingstid. På denne tida av året er det ekstra viktig at flokkene ikke forstyrres. Det er flere kalvingsområder i Børgefjell; blant annet rundt Tiplingan i nord, og helt sør i nasjonalparken. Unngå gjerne disse områdene, og hold avstand om du støter på rein andre steder. Vær spesielt varsom om du har med hund.

Adkomst:
For en vårtur i Børgefjell er Majavatn et godt utgangspunkt. Du kommer fort opp av skogen og inn høyfjellet, og det er vanligvis skuterspor til grensa for nasjonalparken. Her kommer du også nære startpunktet med kollektivtransport: Toget stopper nemlig på Majavatn.
Et annet alternativ er å gå inn fra Susendalen i nord, eller ta veien fra Røyrvik inn på svensk side, og gå inn derifra.

Overnatting:
I Børgefjell må du stort sett klare deg sjøl. I parken finnes kun fire åpne hytter. Båttjønnhytta og Simskardhytta i de nordlige delene, Ranserbua i øst og Viermahytta i sør.
Hytta ved Jengelvatnet kan leies av Vefsn Jeger- og Fiskerforening (www.vjff.net). Hytta er låst, men har også et lite, åpent rom som kan benyttes om behovet skulle melde seg.

Kart:
Området dekkes nå av turkartene Børgefjell Nord og Børgefjell Sør. Begge i skala 1:50.000.

Fiske:
Børgefjell er kjent for godt ørret-fiske, men det er langt fra sikkert at du gjør storfangst. Fisken kan nemlig være svært lunefull. De aller fleste vann og vassdrag holder fisk, og små pytter kan skjule store overraskelser...
Børgefjellkortet gir tillatelse til å fiske i alle vann innenfor parkens grenser. Ukeskortet koster 300,- mens årskortet koster 500,- For ektefeller og samboerpar er prisen for uke og år 450,- og 750,-
Kortet kan kjøpes lokalt, eller på www.inatur.no

Randulf Valle er fulltids fotograf, skribent og eventyrer. Les mer om hans turer på www.randulfvalle.no