Allsidig isfiske

En forlengelse
Det er lett å fortvile straks vinteren legger et lokk over sommerens fiskegleder. Vakringer, insektklekkinger og badetemperatur erstattes av kulde, kortere dager og en stillhet som virker endeløs. Sannheten er imidlertid at isfisket kan by på helt spesielle og fascinerende fiske-opplevelser. Selv om is og kulde senker vanntemperaturen og jaktlyset er fisken fortsatt på leit etter mat. Disse periodene skiller seg fra sommerens næringssøk ved at de er mer konsentrerte og tidsmessig kortere. Derfor er gevinsten desto større straks du treffer på fisk som aktivt søker føde vinterstid. "Det var som å slå på en bryter, tre storgjedder på under en time. Abboren jaget vilt i mortestimen helt oppunder islokket. Den ene timen ga meg åtte røyer på rundt en kilo. Etterpå var det helt dødt". Historiene er mange.

For min del rangerer jeg faktisk vinteren som høysesong for enkelte av de artene jeg fisker på gjennom et helt fiskeår. Jeg lar den være forlengelsen av en minnerik fiskesommer. Gleder meg over flotte vintergjedder i toppkondisjon, stemningsfullt lakefiske, røye og ørret på fjellet, oppsøkende fiske etter storabboren og trivelige timer etter sik og harr på elveisen.
Isfisket er også en sosial fiskeform. Flere samler seg over den samme abborgrunna, over det samme røyevarpet, og utveksler erfaringer og meninger om hva som lokker fisken til å bite.

Så kle deg godt, angrip vinteren og bli en aktiv sportsfisker fiskeåret i gjennom. Et allsidig isfiske er spenning av ypperste klasse. Så spennende at du ikke merker kulda...

Pimpel, det første steget
Som nybegynner anbefaler jeg deg å starte med det lette pimpelfisket. Alt du trenger er god bekledning i form av en termo- eller flytedress, en stolsekk til å sitte komfortabelt på, et isbor med skjærdiameter på 125 til 150 millimeter og en lett pimpelstikke i tillegg til et lite utvalg pimpler. Selve pimpelen er en attraktor laget av metall. Fargen på pimpelen er ikke avgjørende for fangsten. Sats på en i sølv eller kobber. Under denne kan du feste en lenke-fortom med fristende lyskroker i ulike farger, eller en nylonfortom med en vanlig meitekrok i enden. Kroken agner du med ulike godbiter det er lett å kjøpe i utstyrsbutikkene vinterstid. Selv velger jeg maggot, fjærmygglarver, meitemark eller rottehalelarver.

Fisketeknikken med pimpel er enkel. Mat ut snøre fra stikka til pimpelen når bunnen. Et lurt triks er å starte med et par kraftige lokkenapp på slakk line. Pimpelen vil dermed virvle opp mudder og sand på bunnen, noe som lokker fisken på lang avstand. Start fisket rundt 10 centimeter over bunnen og jobb deg rykkvis oppover til meteren er nådd. Start på nytt ved å slippe pimpelen til bunns igjen.

Arter som abbor og mort er glimrende å starte med. Oppsøk typiske skogstjern eller næringsrike lavlandsvann med vegetasjon i form av vannliljebelter og sivkanter. Avfisk strender og vegetasjonskanter, fra en drøy meter til rundt 5. Veltede trær langs bredden er også supre plasser. Det viktige er å oppleve fiskerike økter som nybegynner. Du er garantert nettopp det ved å velge en god fiskeplass etter abbor eller mort, med pimpelen som effektivt lokkemiddel.

Lag din egen pimpeldunk
En stolsekk brukes av de fleste. Den blir imidlertid klissvåt hvis du opplever litt overvann eller mye issørpe på isen. En pimpeldunk er 100 prosent vanntett samtidig som du kan utstyre den med egne patenter som gjør fisket lettere. Kun fantasien setter grensene.

Alt du trenger er en stor plastdunk. Sag av toppen og forsterk den med en indre, tilpasset treramme som finérlokket kan hengsles til. Lokket kan du utstyre med en pålimt sitteplate. Bæretauet monterer du gjennom et hull på hver side øverst på dunken mot lokket. Det går også an å strippe den gamle fjellsekken for bærereimer. Disse skrus fast på dunken slik at det ligner bæresystemet på vanlige sekker. Innvendig kan du feste PVC-rør som stikkene kan hvile i. Dunken min er også utstyrt med en indre, separat og flyttbar beholder som nyfanget fisk kan legges i. Fisken slippes gjennom hullet i hoveddunken uten at du trenger å reise deg for å åpne lokket. Med denne innretningen slipper du også å vaske hele hoveddunken for fiskeslim. Enkelt og genialt!

OBS: Dersom du ikke gidder å lage en selv har Elbe Normark AS en kjempebra ferdigprodusert boks som er å finne i din lokale fiskbutikk.

Balansepilk etter rovfisk
Den neste isfiskeformen er noe av det mest spennende du kan drive med. Du skal lete lenge etter en mer direkte og kontant metode som kan måle seg med balansepilkfisket. Dette ligner pimpelfisket i grove trekk, men skiller seg fra dette på utstyrsfronten. Jeg anbefaler deg å starte med en spesiallaget, kort og ganske stiv balansepilk-stang som fås i utstyrsbutikkene. Du kan lett lage en slik stang selv også. Finn en lett haspelstang du aldri bruker eller har kassert på grunn av en liten skade. Kapp bunndelen av stanga og lim toppdelen inn i håndtaket med langsomt herdende aralditt-lim. En vanlig haspelsnelle i 1000-størrelse, som rommer rundt 100 meter 0,25 millimeter snøre, passer perfekt og gjør fisket oversiktlig og enkelt. Slurebremsen bør være myk, selv ved relativt hard belastning. Mange bruker litt stivere og mer robuste pilkestikker med fast snørespole til balansefisket. Får du imidlertid en stor og vilter fisk har du en helt annen kontroll med separat stang og haspelsnelle med slurebrems. Jeg har landet en røye på 4,6 kilo på vanlig pilkestikke. Det gikk bra, men ønsket om stang og snelle durte ustanselig rundt i hodet under hele den nervepirrende fighten.

Selve balansepilken skal imitere en byttefisk. Den har en typisk fiskeform og er utstyrt med en krok i hver ende. Enkelte modeller har også en treblekrok plassert midt på "buken". På ryggen har den et øye som svivelen festes til. Fisker du etter gjedde eller gjørs anbefaler jeg deg å ersatte svivelen med kjøpte eller selvlagde wirefortommer i mykt stål. Hvilke farger på pilkene som fanger fisk kan det skrives egne artikler om. Overfør sluk- eller wobblerfarger og mønstre du har troen på til balansene du vil bruke. Alt fra naturlige byttefiskfarger til mer kontrastfylte, skrikende farger i gult og orange gir fisk. Her gjelder det å kjøpe et lite utvalg og skaffe seg et eget erfaringsgrunnlag fra egne fisketurer. Størrelsen på pilken avhenger av hva slags art du er ute etter. Balansepilkfisket er rettet mot rovfisker som gjedde, abbor og gjørs. Disse spiser forbausende store byttedyr. Rundt 10 centimeters lengde til gjeddene, fra 8 centimeter og nedover til mer finspist abbor og gjørs. Det aller viktigste er imidlertid selve avfiskingen. Velg deg frittliggende grunner, bratte skrenter, grunner som grenser til store dyp og vegetasjonskanter med mange gjemmesteder. 2 til 20 meter er glimrende balansedyp. Start fisket med å senke balansen ned til bunnen. Bruk pimpel-prosedyren også her. La balansen rote rundt i mudderet før du hever den sakte oppover i vannlaget like over bunnen. Gi et par bestemte lokkedrag, og vær oppmerksom allerede nå. Storfisken kan være nærmere enn du tror. Merker du lite avfisker du hele vannsøylen, fra bunnen til like oppunder islokket. Dette er balansefiskets "gylne regel". Jeg unner deg å oppleve en svartstripete storabbor som kliner til pilken i krystallklart vintervann, akkurat idet du egentlig hadde tenkt å gi deg. Balansepilkfisket byr på sitrende spenning. Når fisken først tar kommer nappet brått og brutalt! Jeg kjenner mange isfiskere som har mistet både stang og snelle på grunn av hissig fisk med balansepilk i blikket.

Artsrikt ismeite
Meitet med naturlig agn er et fascinerende fiske som tidligere var forbeholdt åpent vann. I løpet av det siste tiåret har dette utviklet seg til å gjelde isfisket også. Å presentere et lukt-sterkt og fullt spiselig agn øker mulighetene for å komme i kontakt med en mengde ulike arter. Selv har jeg falt pladask for denne fiskeformen. Ismeitet er synonymt med spesialisering, nøyaktighet, artsspesifisitet og intens spenning. Det kan se og høre nokså voldsomt og utstyrstynget ut, men jeg skal guide deg et stykke på vei.

I all sin enkelhet kan du starte ismeitet ditt ved å oppsøke elveisen på jakt etter populære arter som harr, ørret og sik. Disse kommer du lett på talefot med ved å presentere en meitemark, en rekehale eller et knippe fersk maggot på en meitekrok med bredt krokgap og kort legg på elvesandbunnen. Et vanlig pater-noster-takkel, fast eller glidende, er takkelet du kan bruke. Velg deg grunne partier med stillere strøm. Bakevjer er hot spots. Vær opp-merksom på isforholdene, og husk flytedress og ispigger. Det beskjedne fiskedypet legger grunnlaget for det visuelle og spennende kikkfisket. Legg deg på magen på et liggeunderlag ved pilkehullet og observer hva som skjer rundt takkelet ditt. Bruk vanlige pilkestikker eller bygg enkle, lette ismeitestenger som beskrevet for balansepilkfisket. Husk bare at stengene her skal være noe lengre og mykere. Enkelte ismeitere utstyrer også disse stengene med en napp-indikator. Dette kan være en lett quivertip, som fås kjøpt løse, eller indikatorer laget av plast eller fjærer. Spør etter løse nappindikatorer i utstyrsbutikkene, de vet hva du snakker om.

Ismeitet etter større arter som gjedde, abbor og gjørs er en annen del av mangfoldet. Dette er sterke og vakre fisker som er i toppform vinterstid. Den systematiske jakten etter stor abbor og gjedde med agnfisk er blitt favoritten min. Til gjeddemeitet anbefaler jeg halv-kraftige ismeitestenger på rundt 4 til 5 fot. Disse kan du igjen lage selv eller kjøpe i utstyrs-butikkene for en rimelig penge. Snellene kan være alt fra vanlige haspelsneller til multipli-katorsneller. Ikke velg sneller av metall. Disse absorberer kulde. Jeg går for svarte sneller i kompositt som tar til seg solvarme, og forhindrer unødvendig neglsprett. Enkelte velger også haspelsneller med baitrunner-funksjon, spesielt tilpasset meitefisket. Disse snellene kan frikobles uten at bøylen slås over eller at slurebremsinnstillingen endres. Fisken kan fritt ta line. Straks du sveiver en runde kobles den normale slurebremsen inn, og fisken kan drilles sikkert. Snellene bør være av 4000-størrelse og romme godt med 0,35 millimeter snøre. Knyt gjerne inn en slitasjefortom på drøye 0,60 mellom fortommen og hovedlina. Dette forhindrer fortærende senebrudd straks gromgjedda sirkler tungt rundt like under hullet før landing.

Selve takkelet for gjeddemeitet er enkelt. Et lite kulebly på rundt 5 gram sikrer den nødvendige oppstrammingen i takkelet i tillegg til at det fører agnfisken nedover i vann-massene mot ønsket fiskedyp. Stålfortommer av mykt stål på rundt en halv meter sikrer deg mot senebrudd. Bruk en solid treblekrok med kjemisk slipte spisser i enden av fortommen. Gode agn til gjeddene er hel mort, sik, abbor, lagesild, småmakrell, sild og brisling. Oppsøk gjeddene langs sivkanter, i utkanten av grunner og langs skrenter ned mot dypet. Finner du aktiv byttefisk, noe du lett oppdager dersom du fisker fersk agnfisk med pimpel eller mormyska før selve gjeddemeitet starter, bør du prøve etter gjeddene i det samme området. Rovfisken er sjelden langt unna aktiv byttefisk. Husk at storgjedder er viktige predatorer i vannene de lever i. Å ta flere smågjedder til mat kan du unne deg, men la de store gjeddene gå fri. Avkrok storgjeddene skånsomt med avkrokningstang og munnåpner på et glatt underlag før de gjenutsettes.

Abboren er også en ettertraktet ismeite-art. Tenk utstyr til gjedde, men dimensjonér det ned et par hakk i lettere retning.
Dette kan betegnes som det ultralette ismeite, med enten kjøpte eller selvbygde stenger på rundt 4 fot utstyrt med haspelsneller i 1000-størrelsen. Sene-tykkelsen bør ligge på rundt 0,25 og tynne stålfortommer av silkewire bør brukes i vann med mye gjedde. Velg små enkelt- eller treblekroker i enden av fortommen.

Mitt ismeite etter abbor starter med å fiske fersk småmort i vegetasjonsrike viker. Jeg fôrer opp plassen med en enkel, ferdiglaget kjøpeblanding av brødrasp, og fisker morten med pimpel eller mormyska agnet med maggot. Så setter jeg ut ismeitestengene med 10 centimeters morter som agnfisk på ulike plasser, og avfisker flere spennende områder i løpet av dagen. Bratte skrenter nærme land, sund mellom øyer, langs sivkanter, frittliggende grunner og plasser i nærheten av synkestokker og veltede trær er glimrende abborplasser. Variér fiskedypet ofte. Får du ikke abboren til å ta på 12 meters dyp kan den plutselig falle for agnfisken like oppunder islokket. Abbormeitet er et aktivt og oppsøkende fiske. Belønningen er stor når du endelig finner stedet fiskene søker føde på. En grønnfarget, svartstripete kilosabbor er magisk vakker! Gjørsen fisker du på samme måte som abboren, både utstyrs- og plassmessig. Har du tålmodighet og varme klær bør gjørsen fiskes om nettene, den er nattaktiv.

Et utstyrstips som gjør ismeitet mer oversiktlig og mer gjennomført er bruken av stangholdere. Disse kan kjøpes eller lages selv av for eksempel modifiserte fotostativer. Stengene heves fra isen, vekk fra issørpe og overvann, og sees lett på litt lengre avstand. Selv utstyrer jeg holderne mine med elektriske nappvarslere, som fås hos de aller fleste utstyrs-forhandlerne. Kicket du får av det plutselige pipet som kløyver vinterstillheten må bare oppleves. En billigere variant, men like fullt effektiv, er angeldonet. Dette er en trelist på-montert en metall-list av fjærstål med en orangefarget seneklips i enden. Pakker du issørpe rundt nedredelen av angeldonet vil det fryse fast og stå sikkert på isen. Stengene kan du legge ved siden av innretningen eller la de hvile på en vinkelskrue du skrur inn øverst på trelista. Straks fisken tar agnet vil fjærstålet bøyes helt til seneklipsen frigjør sena, og nappet signaliseres ved at fjærstålet dingler lett synlig med den orange markøren som blikkfang. For ekstra varsling kan angeldonet utstyres med knallkorker, en kruttladning som går av straks fisken har tatt agnfisken.

Fristende mormyska
Den siste isfiskemetoden jeg presenterer dreier seg om et opprinnelig russisk, lite kunstagn laget av metallet volfram. Mormyskaen brukes under finfisket etter et bredt spekter ulike arter. Til dette fisket må du ha en såkalt mormyska-pilkestikke utstyrt med en følsom napp-indikator. Denne skal svikte såpass at strammingen i snøret opprettholdes under praktisk fiske samtidig som nappene registreres lettere. Velg et mykt snøre på rundt 0,12 millimeter og fest mormyskaen til snøret ved å træ det gjennom mormyskaens kropp. Så lager du en uni-knute som fuktes med spytt og dras til rundt krokstammen på mormyska-kroken. Enkelte mormyskaer er utrstyrt med en vanlig, innstøpt snørehempe på ryggen. I dette tilfellet kan snøret enkelt festes med en vanlig slukknute.

Virkelige entusiaster støper disse kunstagnene selv og utvikler et enormt fargeutvalg tilpasset ulike forhold. Jeg vil anbefale deg å kjøpe mormyskaer i tre ulike vekter, for å kunne fiske av ulike fiskedyp, og konsentrere deg om fargene sølv, kobber, svart og mer skrikende attraktorfarger i orange, gult og grønt. Mormyskaene agnes med fjærmygg, maggot eller rotte-halelarver. Gode fiskedyp er fra 1 til drøye 5 meter. Mormyskaen senkes til bunnen og fiskes lett og rykkvis oppover i vannlagene. Legg inn lengre stopp der du holder agnet stille, det er ofte nå nappene kommer. Intens skjelving kan også gi fisk. Det er utrolig hvor effektivt dette lille kunstagnet er når fisken er sky og selektiv. Fine arter å prøve seg på som fersk mormyska-fisker er mort, abbor og sik.

Og vær oppmerksom på at selv storfisk lar seg lokke. Selv har jeg en kamerat som utrolig nok klarte å nedkjempe en vilter gjedde på over 7 kilo på en liten mormyska agnet med fjærmygglarver. Fighten på 0,12-line varte i nesten 1 time!


Andre ismeite-arter

Det er ikke bare de allerede omtalte artene du kan komme i kontakt med som isfisker. Her følger en liten guide for andre aktuelle og spennende ismeite-arter:

Vederbuk og stam:
- dype, stilleflytende partier i elvene på Østlandet. Også på steder med mer strøm, særlig stam.
- fôres inn med brødblandinger og ismeites med agn som reke, terninger av ost og skinke, meitemark, maiskorn og brødinnmat.
- kan by på et spennende kikkfiske på grunt vann.

Lagesild og krøkle:
- alt fra strandsonen til større dyp, gjerne pelagisk og nattaktive. Finnes i enkelte innsjøer og større elver i Sør-Norge.
- et lett fiske med mormyska og "sildehekler" i ministørrelse. Gode agn er maggot og fjærmygglarver.
- fenomenale agnfisker for ismeitet etter større rovfisk som gjedde, ørret, abbor, gjørs og lake.

Mort og laue:
- typiske østlands-arter i en mengde elver og innsjøer. Knyttet til vegetasjonsrike områder.
- fôres inn med brødblandinger og fiskes med mormyska agnet med maggot, små rødmark, fjærmygglarver og små brødkuler.
- gode agnfisker for ismeitet etter større rovfisk.

Brasme:
- spennende bonusfisk som lever i dypere, stille elvepartier om vinteren. Forekommer også i enkelte innsjøer. Typisk østnorsk art. Vegetasjons-knyttet.
- fôres inn med brødblandinger og ismeites med pater-noster agnet med maggot, maiskorn og store doggmark. Mormyska kan også gi brasmer.
- husk stort isbor, brasmen er høyrygget.

Hork:
- liten art på grunt vann i elver og innsjøer i hele Sør-Norge. Også en nordligere utbredelse. Foretrekker mudderbunn i nærheten av vegetasjon.
- er alt annet enn kresen. Glupsk, kan ta alt fra store doggmark til mindre agn som fjærmygg-larver, maggot og små brødkuler.
- en god men lite brukt agnfisk til blant annet abbor, lake og gjørs.

Abbor og gjørs:
- abboren har et stort utbredelsesområde, nesten hele Norge. Gjørsen noe mer snevert utbredt, hovedsakelig Østlandet. Finnes i elver og innsjøer. Kan vandre pelagisk. Gjørsen er nattaktiv.
- ismeites med agnfisk i form av mort, brisling, lagesild, krøkle, hork og laue. Et bevegelig og aktivt oppsøkende fiske. Glem ikke balansepilkene.
- glimrende matfisker. Mindre abbor er også god agnfisk til gjedde og lake.

Gjedde:
- storvokst fighter som forekommer i elver og innsjøer, hovedsakelig i Sør-Norge og på Vest-landet, men også langt nord. Lurer på byttet i vegetasjonsbelter. Kan opptre på store dyp eller jage aktivt pelagisk.
- ismeites med agnfisk som mort, abbor, sild, makrell, brisling og lagesild. Store balansepilker gir også gjedde.
- små gjedder er god matfisk vinterstid. La de store eksemplarene få friheten igjen. Viktige predatorer for vannene de lever i.

Lake:
- vår eneste torskefisk i ferskvann, og litt "eksotisk" i så måte. Lik utbredelse som gjeddene, men ikke representert i like stor grad på Vestlandet. Liker dype kulper og renner i elver og større innsjøer. Gyte- og næringsvandring mot grunt vann om seinvinteren.
- ismeites med lokkepilk agnet med makrellstrimler og biter av alle mulige agnfisk-slag.
- god matfisk. Lakefisket er et stemningsfiske, bålkos og klare fullmåne-netter.

Sik og harr:
- flotte laksefisker som finnes hovedsakelig i Sør-Norge, men med enkelte forekomster lenger nord. Typiske elvefisker, i grunne eller litt dypere kulper og renner med jevn strøm. Finnes også i enkelte større innsjøer.
- ismeites med lett pater-noster eller mormyska agnet med rekehaler, maggot, fjærmygglarver og små rødmark.
- gode matfisker. Kan by på et spennende og tradisjonsrikt kikkfiske ("spræle-fiske") mot seinvinteren.

Røye og ørret:
- klassiske isfiskearter knyttet til lavt- eller høytliggende elver og innsjøer i hele landet.
- ismeites som sik og harr. Kan fôres inn med "kjuke" eller en blanding av ostemasse og oppkuttet reke. Store eksemplarer er ofte utpregede rovfisker som også kan fiskes med agnfisk som laue, ørekyte, mort, lagesild, krøkle og brisling. Balansepilker gir også stor røye og ørret.
- glimrende matfisker. Kan kikkfiskes, spennende timer over røyevarpene.

Ørekyte:
- en liten karpefisk med samme utbredelsesmønsteret som ørreten. Formerer seg raskt og kan utkonkurrere arter innenfor samme lokalitet. Stor trussel mot fjellørreten.
- fiskes med mormyska agnet med maggot eller fjærmygglarver på grunt vann nær vegetasjon i elver og innsjøer.
- en glimrende agnfisk etter fiskespisende ørret, røye og andre klassiske rovfisker som abbor, gjørs, lake og gjedde. Må for all del ikke fraktes eller brukes levende mellom ulike vann.