Fiske med mormyskha

Her ser vi hvordan en maggot festes til kroken. Den tykkeste delen til kroken. Ikke stikk kroken gjennom maggoten, men sett kroken gjennom skinnet slik at du ikke dreper den for fort. Du kan bruke opp til tre stykker på samme krok, men en til to er mest normalt. Foto: Audun Skjølberg

Slik ser vi hvordan en nappindikator kan se ut. En plast eller metalltapp vil registrere napp, som vi ikke har nok nerveceller i fingrene til å oppdage selv. Noen ganger vil vi også registrere napp ved at indikatoren retter seg ut. Da har en fisk tatt mormyskhaen og svømt opp i vannet slik at snøret har slakket seg. Foto: Audun Skjølberg

Røya er ofte lett og få til å hugge på isen, spesielt de minste. Men er forholdene vanskelige, og fisken litt småspist og sær, vil en mormyskha ofte være redningen. Foto: Audun Skjølberg

Noen mormyskhaer har ikke et krokøye til å feste sena i. Disse har et hull igjennom kroppen og er laget for å festes sena rundt krokstammen, slik som denne illustrasjonen viser. Illustrasjon: Tommy Egra

De som aldri har fisket med en mormyskha lurer kanskje litt på hva slags utstyr man egentlig trenger for å fiske med dette agnet. Metoden er like enkel som den er genial. Man trenger en liten isfiskestikke, oftest kalt mormyskhastikke. Kjøp gjerne varpe-varianten. Denne stikka er lagd slik at du kan tvinne sena opp på to pinner når man skal få opp en fisk eller skifte hull. Med varpemuligheten vil man unngå at sena setter seg fast i isen, og man kan dermed få mormyskahen raskere ned til de ventende abborene. Ikke en tilfeldighet at alle konkurransefiskerne bruker denne varianten.

Alle mormyskhastikker er utstyrt med en liten nappindikator rett utenfor tuppen av stikka. Indikatoren er oftest justerbar, slik at den kan tilpasses tyngden på mormyskhaen man bruker. Selv de aller minste nappene registreres tydelig på de følsomme indikatorene. Små barn setter ofte ekstra stor pris på mormyskhafiske, og jeg tror nok at det å se den lille indikatoren bøye seg i hissige rykk er grunnen til denne store entusiasmen.

Senene man bruker til mormyskhafiske er tynne, veldig tynne. Til de minste mormyskhaene går man ofte ned i 0,10mm, og i ekstreme tilfeller 0,08mm, da sier det seg selv at det gjelder å være forsiktig i tilslaget. Til de største mormyskhaene kan man bruke senetykkelser helt opp i 0,18-0,20mm.

Når det gjelder størrelse, form og farge på selve mormyskhaen finnes det like mange meninger som det finnes fiskere. En hovedregel er skrikende farger i vann med dårlig sikt, eller med mye snø på isen. Størrelsen på mormyskhaen må tilpasses størrelsen på fisken man forventer å få. Er det veldig dypt der du skal fiske, er det heller ingen fordel med en av de minste variantene, det tar rett og slett for lang tid å få redskapen ned til der fisken er. Det er også viktig å kjøpe mormyskhaer med kvalitetskroker. Alt for mange har opplevd å få opp en mormyskha med enten knekt eller utrettet krok.

Tidligere ble mormyskhaen ofte laget av billige materialer som bly og kobber, men nå brukes nesten utelukkende wolfram. Grunnen til dette er at wolfram har en meget stor egenvekt, og en mormyskha laget av wolfram vil være nesten dobbelt så tung som en like stor blymormyskha. Fordelene er flere ved at man har gått over til wolfram. De synker raskere, og man vil dermed kunne fiske mer effektivt, og f.eks rekke å fange flere abborer før stimen svømmer videre. Man får også bedre kontakt med redskapen når det er tyngre, og man vil kunne registrere flere napp. De lette blymormyskhaene hadde ofte problemer med å rette ut snørene, og mange napp ble aldri registrert på grunn av dette.

Hva slags agn er best?
Det vanligste agnet til isfiske er vel maggot, og det kan selvsagt brukes til mormyskhafiske. Det klart beste agnet er imidlertid fjærmygglarver. Disse små røde mygglarvene er en av de viktigste næringskildene for en rekke fiskearter, særlig på vinteren. Biter det ikke på en mormyskha agnet med fjærmygglarver, biter det stort sett ikke på noen annen redskap heller.

Hvordan fisker man med mormyskhaen?
Den vanligste metoden når man fisker etter rovfisk som abbor, ørret og røye, er å slippe ut sene helt til du ser at mormyshaen har nådd bånn. Sveiv opp ca 10cm, og start å riste forsiktig i stikka. Det er viktig å hele tida holde øye med indikatoren. Konsentrasjon er nok noe av det som skiller de beste mormyskhafiskerne fra de mindre gode. Du vil ikke kjenne nappene, så indikatoren må aldri slippes av syne. Etter litt risting, kan man gjerne holde helt rolig noen sekunder. Fortsett med denne teknikken til du har fisket deg 30-40 cm oppover i vannlaget. Slipp så ned til bånn og gjenta prosessen. Hvis du ikke får napp kan du gjerne prøve en meter over bånn, eller rett under isen. Noen ganger står fisken andre steder enn helt nede ved bånn. Hvis du ikke får napp innen noen minutter er det bare å borre nytt høl. Bevegelig og aktivt fiske er viktig, ingen vits i å true i samme høl hele dagen. Noen fiskeslag som sik og mort fiskes best med litt mindre bevegelser. Hold gjerne stikka helt stille i lange perioder.

Et siste tips nå rett før isen legger seg. De av dere som har et vann med sik i nærheten bør være klare når isen har lagt seg. Siken gyter i disse tider, og har bevegd seg inn på grunt vann. Et meget effektivt og spennende fiske er kikkfiske med mormyskha. Bruk gjerne isbor med store skjær for å få bedre utsikt ned til undervannsverdenen. Sett på en liten, rund og blank mormyskha agnet med maggot eller fjærmygglarver. Til dette fisket funker faktisk maggot like bra. Så er det bare vente til første siken dukker fram en meter under snuta di. Ingenting er så spennende som å se på fisken når den tar agnet. Husk ispigger!

Skitt fiske!