Ismeite etter gjedde -Vinterens storviltfiske

Tor Ola Dehli, 
26.01.2006
Ismeite etter gjedde er en form for fiske som har blitt stadig mer populært de siste årene. Særlig på Østlandet er det mange som ser fram til at isen skal legge seg som et lokk over de mange gjeddevanna vi har i området. Selv har jeg ismeite etter gjedde som en av mine absolutte favorittmetoder innen fiske.
Når isen blir tjukk et stykke ut i sesongen kan det være godt med et motorbor.
Når isen blir tjukk et stykke ut i sesongen kan det være godt med et motorbor.
Haspelsnelle og strå kan brukes, men dette er ingen optimal løsning.

Haspelsnelle og strå kan brukes, men dette er ingen optimal løsning.

Ferdigtackla sik klar for storgjedda.

Ferdigtackla sik klar for storgjedda.

Ei lang tang er helt nødvendig for å få ut krokene, og her også en uheldig sik.

Ei lang tang er helt nødvendig for å få ut krokene, og her også en uheldig sik.

Proft oppsett med tripod og elektronisk nappvarsler

Proft oppsett med tripod og elektronisk nappvarsler

Enklere oppsett med angeldon og ålebjelle

Enklere oppsett med angeldon og ålebjelle

Fin gjedde på 7,5 kg på tur tilbake til sitt rette element.

Fin gjedde på 7,5 kg på tur tilbake til sitt rette element.

Når to ivrige ismeitere drar på tur sammen kan det fort bli en del utstyr

Når to ivrige ismeitere drar på tur sammen kan det fort bli en del utstyr

Isbor:
Det viktigste under gjeddefiske på is er at man har et stort nok bor. Det hjelper ikke med all verdens topp utstyr, hvis hullet er for lite til å få opp fisken. Borene man bruker er minimum 200mm. Et slikt bor koster fra 500 kr og opp til litt over 1000 kr, alt etter hva slags kvalitet man ønsker. De som fisker veldig mye, eller bare er veldig late har kjøpt seg motorbor. Her kan du få lagd hull helt opp i 250mm. Det er nesten så man må passe på så små barn og hunder ikke forsvinner nedi. Vær så snill, ikke legg ut på gjeddefiske med for lite bor. Det vil kun resultere i tapte fisker, irritasjon og skadde gjedder.

Stenger og sneller:
I takt med den økende populariteten for dette fisket er det også de siste årene stadig flere forhandlere som har tatt inn ismeitestenger i sitt sortiment. Ei ismeitestang til gjeddefiske er som regel fra 120-130 cm, og koster kun noen få hundrelapper. Snellene som passer dette fisket best er multiplikatorsneller. Haspelsneller kan selvfølgelig også brukes, men disse er ikke like godt egnet til denne typen fiske. Selv bruker jeg de samme snellene om vinteren som jeg bruker i lakseelva om sommeren.

Sene:
Under ismeite etter gjedde kan man oppleve å få skikkelig stor fisk på kroken. Fisk over 10 kg er ingen umulighet i mange av våre mest kjente storgjeddevann. Det er derfor meget viktig at man har sene som tåler slike belastninger. Under ismeite bruker man korte, forholdsvis stive stenger, og man kjører ofte fisk med kun noen få meter sene ute. Presset blir derfor ekstra stort på sena. Jeg vil anbefale 0.45 mm monosene til dette fisket. Multisener funker dårlig i kulde, og man vil også oppleve at man mister mye fisk pga at krokene rett og slett rykkes ut av gjeddekjeften.
Mellom hovedsena og fortommen bruker mange noe man kaller en overfortom. Dette er 70-80 cm med tjukk monosene, for eksempel 0,70 mm. Fordelene med dette er at det blir lettere å dirigere fisken opp i hullet, og man unngår også at gjedda biter av hovedsena, hvis den på en eller annen måte har klart å komme seg over wireÂ’n. På denne overfortommen fester jeg også et kulesøkke på ca 20 gram som får agnfisken ned til ønsket dyp.

Tackle:
De fleste ismeiterene lager sine egne fortommer. Dette er enkelt, og krever ikke mye spesialutstyr. Man kjøper en rull med gjeddewire. Her er det mye å velge i på markedet, men pass på at den er tykk nok. Hvis du har tenkt å fiske i vann der det går stor fisk bør man velge 28lb utgaven, mens de av dere som kun fisker i vann med smågjedde klarer dere med 15-20lb.
De tynnere utgavene kan knytes på samme måte som sene, men for de tykkere utgavene foretrekker jeg wire lås som jeg klemmer til med en nebbtang. I tilegg til wire trengs selvfølgelig kroker. Kjøp kvalitetskroker. Jeg tør ikke tenke på alle storfisker som er mistet på grunn av elendige kroker. Selv bruker jeg en treblekrok i størrelse 4 og en i størrelse 6. Lengden på tacklet bør være minimum 30cm. Jeg fester den største av de to krokene øverst, og det er denne kroken som holder agnfisken i riktig posisjon. Det er vanligst å feste denne kroken rett foran ryggfinna på agnfisken. Den minste kroken fester man enten i hoderegionen på agnfisken, eller bak på sida. Det gir nok best kroking hvis man fester den i hodet, men da er også faren for svelging mye større. Alle de seriøse ismeiterene slipper gjedda tilbake, i hvert fall de store individene, og hvis gjedda rekker å svelge agnet før det gis tilslag kan det bli vanskelig å få krokene ut av fisken og slippe den uskadd tilbake.

Nappvarslere:
For å registrere når gjedda biter kan så mangt brukes. Selv brukte jeg mye takrørstrå tidligere, og har tatt masse gjedder med denne metoden. En ulempe er at strået ofte blir sittende på snøret under fighten. Et bedre og meget billig alternativ er bruk av angeldon. Disse tynne metallfjærene koster ca 20 kr, og spretter opp når gjedda biter.
De aller ivrigste, eller kanskje de med størst interesser for tekniske duppeditter bruker elektroniske alarmer. Disse går på batteri og piper når gjedda drar ut snøre. Når du opplever ditt første gjeddenapp med en slik alarm er du hekta.

Tileggsutstyr:
Alle som fisker gjedde og har tenkt å slippe fisken ut igjen må ha ei lang tang til å få løsnet krokene. Her finnes det spesialtenger, men det går også an å bruke lange nebbtenger som du får kjøpt i en vanlig verktøysbutikk.
En eller annen form for avkrokingsmatte er også en stor fordel. Ei gjedde som hopper og spreller på isen vil skjære seg opp på de skarpe is og snøkrystallene. Slimlaget og huden vil kunne få store skader. Ei myk avkrokingsmatte forhindrer dette.
Skal dere veie fisken før den slippes ut igjen må dere ha noe å veie den i. En fisk som veies i gjellene for så og bli sluppet ut igjen går en vanskelig fremtid i møte. Er du uheldig får den blødninger i gjellene, og den vil helt sikkert få en utstrekt ryggrad. Fisk er ikke bygd for å henge loddrett i lufta, og ryggraden tåler ikke vekten, og dras dermed ut. Forskning i Australia har visst at fisker som har fått denne behandlingen vil dø innen kun kort tid. Dette er særlig skadelig for de største individene. Det finnes spesielle veienett man kan kjøpe, men en søppelpose til 2 kr gjør samme nytten.

Agn:
Som agn kan man bruke så å si all fisk. Et tips er at man finner ut hva slags agnfisk det finnes i vannet man skal prøve gjedda, og så bruker dette agnet i det vannet. De vanligste agnfiskene er nok mort, abbor og sik, men også saltvannsfisk som sild og makrell kan brukes med hell. Hvilken størrelse på agnfisken som er best er det nok ingen fasit på. Det har blitt tatt flere gjedder på agnfisk på 10 cm, men også på grove siker opp mot 4-5 hg. Så her blir det å prøve det man har trua på sjøl. Men fisk på 20-30 cm er vel en passe størrelse i de fleste vann.

Hvor og når:
Ismeite etter gjedde foregår på de samme plassene som man fisker på om sommeren. Kanter mot dypere vann, rundt frittliggende grunner eller langs sivkanter. Gjedda kan du treffe helt fra 1 m dyp og helt ut mot 10-15 meter. De beste områdene er nok likevel fra 3-7m. Det er ofte markerte bettperioder tidlig om morran og i skumringa, men gjeddene kan bite når som helst i løpet av dagen. Mildvær og lavtrykk er ofte en fordel. En ting dere skal huske på er at sterk kulde og ismeite passer dårlig sammen. Hullene vil hele tiden fryse igjen, og man vil også få fryseskader på øyene og finner hos gjedda hvis den er oppe fra vannet i mange kuldegrader. De fleste ismeitere holder seg hjemme hvis det er kaldere enn 5 minusgrader.

NB! Husk å slipp tilbake gjeddene, i hvertfall de store.

Skitt fiske!
Tor Ola Dehli







Tips en venn
Fyll ut feltene og trykk 'send'. Vi lagrer ingen informasjon om deg og din mottaker!

Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post: