Isfiske i teltet

Fiske i forteltet er tingen på kalde og forblåste dager.

Foto: Trond Strømdahl

Kokt ørret på smeltet snø.

Foto: Trond Strømdahl

Livet på isen inneholder også flotte dager og lettelser i antrekket.

Foto: Trond Strømdahl

- Knappen !

- Knappen?

- Sena har viklet seg inn i knappen på jakka di, for pokker! Få løsnet sena, det er storfisk i andre enden.

Jeg kjenner at det rykker tungt i jakka og snurrer sena fri.

- Oi, oi! Denne ørreten tror jeg er like stor og tjukk som deg, Trond!

Øynene til broderen er uanminnelig oppspilte etter kun en kopp kaffe. Stor og tjukk? Det er utrolig hva spenningen rundt sportsfiske kan gjøre med folks tanker. Jeg har jo ikke et gram fett på kroppen etter tre uker i Børgefjell.
 
Sprengkulde i Børgefjell
Vi ligger i teltet, midt ute på et av de større vannene, nord i Børgefjell nasjonalpark. Utenfor suser februarvinden over nylonduken i teltet vårt. Kulda har ligget som et teppe over nasjonalparken i snart tre uker. Sola har glitret fra en skyfri himmel, men den står så lavt på himmelen at den bidrar minimalt med varme.

Broderen og jeg har trukket pulken på kryss og tvers i fjellheimen. Møte med mennesker har nesten vært fraværende, og det har også møter med fjellrypene vært. Litt trist å oppleve så liten bestand av rype, spesielt fordi vi har med haglene.

Fisket derimot, har vært bra. Vi har hatt mer enn nok ørret til maten hver dag. Størrelsen på fisken vi har fått, har ligget mellom 3 og 9 hekto. Vi har vært innom 10-12 forskjellige vann, og felles for fisken i disse vannene er at de er i meget god kondisjon, selv nå midtvinters. Knallrøde i kjøttet er de også.

Vi har gjort oss erfaringer med forskjellige typer agn. Rød og hvit maggot brukt på mormychkaer og pimpler. Meitemark under ei lokkeskje, eller en gammel sluk brukt som lokkeskje. Noen ganger utgjør helt klart valg av agn en stor forskjell. Noe vi skulle få merke under ”teltfisket”.

En glimrende ide
Vi stamper nordover på kald, trå snø og er glade for at vi har vinden i ryggen. Den øker nemlig gradvis i styrke og begynner å bli plagsom når den blander seg med 25 kuldegrader. Ute på Legdevann har vi fått nok, og slår opp teltet og sikrer det mot vinden.

Vel nede i soveposene er det en sann glede å kjenne varmen krype tilbake i fingre og tær. Tore fyrer primusen og tenner stearinlys i forteltet. Når kaffen dytter i gang hjernecellene får Tore et lyst øyeblikk.

- Vi borer et hull i isen inne i forteltet!

Kort tid etter ligger vi varme nede i soveposene og kikker på den myke tuppen på pilkestikka. Telysene rundt hullet skaper en nærmest religiøs stemning i det vi skimter en liten bevegelse i stikka. Det napper veldig forsiktig, og etter en stund opphører nappingen. Når vi får opp meitemarken ser den urørt ut. Det samme skjer gjentatte ganger. Vi bytter til en rund, liten og kobberfarget mormyschka. På den trer vi på to røde maggot. Det samme skjer igjen. Små forsiktige napp som opphører. Deretter nye små, forsiktige napp. Vi prøver å gi et tilslag, uten hell.

Lyckans ost
Ok. Ikke noe skal være uprøvd. Hvit maggot! To hvite maggot bytter plass med de røde på mormyschkaen. Sena senkes forsiktig ned rett over bunnen på cirka 2 meters dybde.

Smakk! Pilkestikka spretter ut av festet i snøkanten. Høyre hånda til Tore suser forbi hodet mitt, like raskt som høyra til Mike Tyson i sine glansdager. Han får tak i stikka like før den forsvinner ned i hullet. Deretter vikler sena seg inn i knappen på jakka mi. Når den er løsnet, kan broderen ha full konsentrasjon om rykkene til fisken. Han er forsiktig. Slipper ut sene og benytter sjansen og tauer inn sena når ørreten tar en pause. En deilig plaskelyd høres nede i hullet. Jeg tar den lille kleppen og rykker til innunder gjellene.

Herlig ! En feit fjellørret ligger og bukter seg i snøen mellom telysene. 1 kilo og 250 gram. Den magiske kilosgrensa er krysset, og heretter biter det kontant i et sett. Når to timer har gått, ligger det ti flotte ørreter i forteltet. Alle mellom 0,5 og 1,250 kilo. Det får være nok. I morgen kjører vi ned til familien på vinterferie i Rondane. Med flotte, dypfryste ørretfileteer.

Tore har jo som vanlig litt spesielle forklaringer på hvorfor fisket slår til. Da vi provianterte på svensk side, fant broderen en smøreost i hylla som lød navnet Lyckans ost. Den måtte han selvfølgelig ha med. At han smurte på litt av den når vi trædde på de hvite maggotene, er han overbevist om gjorde susen. Om det var det eller ikke, spiller for så vidt ingen rolle. Poenget er at det er nettopp slike innfall som gjør sportsfisket så utrolig spennende. Man gjør seg sine erfaringer opp gjennom årene, men bør alltid være åpen for å prøve noe nytt. Og du kan få deg overraskelser når du minst venter det. I tillegg har trua på å få fisk mye å si. Slutt aldri å eksperimentere!

Første kvelden foran peisen i Rondane ble en familiekveld med stekte ørretfileteer,  mandelpoteter, salat og rømme. Jo da, det ble et glass hvitvin også.

Når kulda setter inn, kan vi på det varmeste anbefale en pilketur i teltet.