Vårsol og fiskebett

Ikke én, men to røyer er fangsten! Foto: Randulf Valle

Røyefangster som dette får fram smilet! Foto: Randulf Valle

Vårkvelden er lys og mild i det vi setter kursen innover vidda. Foto: Randulf Valle

Rauto Røyeblink 60mm Kobber/Blå

Rauto Røyeblink 60mm Kobber

Bodegan SRS

Hojt'n KGL

Leir på en barflekk
Kvelden blir til natt før vi er framme ved det lille vannet vi har sett oss ut. Men vi er langt nok nord til at natta ikke blir mørk. En barflekk blir for fristende når teltplassen skal velges, selv om det betyr at vi får en viss transportvei ned til vannet i morgen. Vi har med isbor og har tenkt å se om vi kan lure fisken. Teltet kommer raskt og effektivt opp, men vi blir sittende ute ei stund før vi legger oss. Primusen suser livlig og snart er det varm drikke på plass i koppene. Det er deilig å sitte på barflekken og kjenne lukta av fjorårslyng i nesa. Til slutt blir øyelokkene for tunge. Det er på tide å finne soveposen.

Vårmorgen
Det blir tidlig for varmt til å sove i teltet, men akkurat det problemet er enkelt å løse. Vi flytter bare soveposene ut og dormer videre der. Sola steiker videre og etter hvert kan vi krype ut av soveposene og ta av både stillongs og langermede jakker. Et surt gufs kommer riktignok fra snøfeltene rundt oss, men ikke verre enn at vi tåler det så lenge vi kan få luft og sol på vinterbleike armer.
Turens eneste tendens til krise oppstår i det vi finner ut at kaffen ligger igjen hjemme. Et par-tre poser kaffe mokka er eneste tilgjengelige koffeinkilde, men med litt rasjonering skal det nok gå bra.  Etter hvert føler vi at vi har sittet lenge nok og tittet ned på det lille vannet under oss. Det er på tide å starte fisket.

Tvebett
Med isbor og pilkestikker i hendene sklir vi ned bakken til vannet. Boret er heldigvis langt nok – så vidt. Det tar sin tid å rense et slik, dypt vårhull for issørpe, men etter hvert er det klar bane. På snøret sitter ei lokkeskje med krok under, samt ei fargerik flue. Vi setter maggot på begge krokene før vi slipper agnet ned under isen. Så rusler vi videre for å bore neste hull.
Det tar ikke lang tid før vi registrerer at det er liv i tuppen av pilkestikka og røskingen avslører at det ikke bare er småtteri. Etter noen gjenstridige forsøk på å unnslippe, må fisken finne seg i å bli med opp gjennom hullet. Gleden blir ikke mindre i det det viser seg at det ikke er én, men to flotte fjellfisk som har tatt agnene.

Noen tips til isfiske
Røyeblinken er den desidert vanligste redskapen i enden av snøret. Her finnes et utall varianter og omtrent like mange meninger om hva som duger best. Mange sverger til farger som gjenspeiler røyas drakt; rødt, hvitt og kobber. Blinkene man kjøper i butikken har ofte svært kort fortom og grov krok. De fleste skifter derfor begge deler. En trippelkrok av typen som brukes til tubefluer er et godt valg.
Som agn er maggot, meitemark, reke og akkar det vanligste. Akkaren og reka har den fordelen at de tåler kuldegrader. Maggot og meitemark må derimot bæres varmt i jakkelomma. Noen bruker også ost med kraftig lukt til agn. Gammelost, pultost eller gorgonzola kan være alternativer.

En hovedregel ved røyefiske er at blinken skal holdes i bevegelse, men det betyr ikke at du skal sitte og rykke med mekaniske og ensformige bevegelser. Prøv gjerne noen skikkelige rykk med en gang du starter, kanskje etterfulgt av at du slipper blinken i bunnen. Innimellom kan det være lurt å bare gi blinken forsiktige og skjelvende bevegelser for å lokke skeptisk fisk til å ta. På stålisen tidlig på vinteren og på tynn våris kan du ofte se at røya sirkler rundt blinken, for så å bestemme seg for å ta. Det er riktig nervepirrende og i tillegg lærerikt. Er det ørret i vannet kan den godt ta når agnet har hengt helt i ro – lenge.

Om røya ikke vil ta kan løsningen være å skifte til mindre prangende redskap. I første omgang kan en mindre blink i mattere farger være et triks – gjerne kombinert med mindre krok og redusert mengde agn. Fungerer ikke det er det på tide å finne fram mormyshkaen. Dette er en liten krok, forsynt med hode i bly eller wolfram, som egnes med et par maggot og fiskes med svært tynn sene og skjelvende bevegelser. Den kan ofte lokke treg røye til bitt og er også et førstevalg til ørreten. Mange har gode erfaringer med å veksle mellom blink og mormyshka.
Ellers er det viktig å tenke sikkerhet under isfiske. Mørk våris er skumle saker. Ha med ispigger og vær spesielt varsom i nærheten av elveos eller i strømsterke sund.