Brennhet Finnmarks sommer

En slik fangst gjør dagen fullkommen, uansett hvordan dagen har vært! Foto: Stein Ivar Iversen

Det beste fra to verdener? Foto: Stein Ivar Iversen

Det var lang mellom fiskene, men når de endelig valgte å ta - var det verd all ventingen. Foto: Stein Ivar Iversen

Laks på 2kg. Foto: Stein Ivar Iversen

Etter en liten stund nappet det igjen. Denne gangen var det broren. Foto: Stein Ivar Iversen

Endelig stod den årlige Finnmarksturen for døren. Hele vinteren går vi å tenker på laksen som skal lures i de lyse sommernettene. FiskeKnut, Ståle og jeg ankom Gardermoen i god tid. Rart med den fiskefeberen. Når avreisedagen endelig er der, kan man liksom ikke komme tidlig nok av gårde.

Endelig var ventetiden over. Siri & Co hadde meldt varierende varmt vær, så disse dagene i slutten av juni lovet godt. Fisket i Tanavassdraget hadde riktignok ikke vært bra hittil pga mye varmt vær, men tidligere erfaringer tilsa at vi skulle treffe bra. Samme tur i fjor skjenket meg laks på over 10 kilo. Vi skulle ha større fisk i år...

Etter 3 dager med stekende sol og varme innså vi at Costa del Tana nok en gang var varmest i landet, og fisket var deretter. Vi hadde faktisk ikke sett en eneste av de sølvblanke til tross for iherdig banking. Det ble bading, 20 grader i vannet, kald Mackøl og midnattsol. Når Tana slår denne siden til kan man vanskelig la være å sammenlikne med sydligere breddegrader. Tanas sandstrender er fantastiske.

BOOM! BRRAAK! Tordenvær med haggel! Full fart opp i elva med Kjetil, vår fastboende kamerat, som elvebåt-skipper. Var dette værforandringen vi ventet på, og som skulle gjøre at laksen begynte å røre på seg? Vi så en 15 kilos bli tatt og var i helspenn. Vi fisket på nytt i flere døgn, men nei, solen overtok og ingen laks var å se.

Etter 10 dagers fiske måtte vi innse at årets tur var en varm bomtur. Etter utallige flueskift og speykast uten resultat (jo forresten, FiskeKnut fikk en kilos ørret på Lerpolds Blue nr 6), var det bare å sette kursen tomhendt tilbake til Oslo.

Tur nummer 2. Et plutselig innfall. Fikk noen dager til overs og dro nordover igjen i midten av juli. Denne gangen alene. Hadde hørt fra Runar at det ble tatt en og annen stor fisk i Tanavassdraget.

"Er du her igjen? Du har jo nettopp reist?" sa gamle kjente jeg traff ved elvebredden. "Ja," svarte jeg, "jeg kan jo ikke ha en lakseløs sommer fra mitt barndoms Tana."

Sollys morgen. Holdt på å krepere i teltet, det er over 25 grader ute. Hva er det da inne i et lite to-mannstelt med dårlig utlufting? 50? 60? Sjanglet ut og tok en morgendukkert midt i kulpen. Kaffen fra i natt var fullt drikkende, solvarm som den var.

Pliktskyldigst gikk jeg et drag med en Vangen Phantom 14 foter. Lerpolds Blue nr 4 satt på fortommen fra nattens fiske. SCHWUPP!, løsbukta gikk ut, stanga løftet og endelig fast fisk! Bare en liten en, men dog. Endelig fast Tanalaks... Liten? Åjåjåj, den kommer rett mot meg slik større laks ofte gjør. Jeg småløp med løftet stang opp på elvemælen. En bil stoppet. Den karen må jo ha stor fisk på, tenkte de vel... Fisken snur helt inne ved land, freser "midtfjords" igjen, og går i luften et par ganger. Ikke så stor som jeg en stund håpet på, 5-6 kilo kanskje? Allikevel, jeg hadde endelig laks på. Perfekt landing, 5 kg blank med flua i munnviken. Herlig. Frem med MMS-telefon for å sende bilder til gutta sørpå. Stolt som en hane. "Du får alltid fisk når jeg ikke er med", var FiskeKnuts kommentar. Nytt bad i kulpen. Livet er herlig.

Samme kveld dro Runar og jeg inn på vidda. Varmen hadde gjort at det var mye klekking og bitevillig røye i noen kjente vann. Fortsatt varmt. Heldigvis trives ikke Finnmarksmyggen i varme. Midnattssola steker klokken 2 på natten. Vi drar en del røye, men ingen store. Vi nyter naturen og det å være alene med milevis av utsikt utover vidda. På ettermiddagen skjer det. Røyer på 1-2 kilo sloss om å ta fluene våre. Det er et værskifte på gang og vi får i alt 50 røyer på mellom 0,7 og 2 kilo, mens nordavind og regn gjør vidda grå og trist. Vi trist? Å nei, makan til røyefiske har jeg ikke opplevd siden jeg var unggutt. Glad, fornøyd og våte drar vi ned til bygda.

Det har vært fredningsdøgn i Tanavassdraget. Klokken 18 er jeg klar. Det er få fiskere i elven på grunn av de hittil dårlige fangstene, og jeg går alene på mange strekk. Spenningen av å gå først på et strekk er alltid deilig. Man får roen og forventer fisk, allikevel roter jeg med kastingen. Klokken 23:30 har jeg vært borti flere smålaks og endelig får jeg landet en fisk på 2 kilo. Er ikke god på disse fluenavnene, men fisken tok på en orange i størrelse 8... Klokken 9 neste morgen lander jeg broren på en grønn en... Flyet går om 3 timer. Jeg må løpe. Takk, Tana!


Fiskehilsen
Stein Ivar Iversen