Syltefjordelva - Spennende vassdrag i øst

07.08.2017

"Det stemmer med kartet, men det var jo ikke rare kulpen?" Thomas er tvilende der vi står på elvebrinken i yttersvingen og ser ned mot det som skal være kulpen ved Laksnes i Syltefjordelva. Vi har kjøpt fiskekort for ei uke og har brukt den første kvelden til å gå ned fra et hyttefelt lenger opp i elva med et lønnlig håp om å få fiske uten alt for mye folk rundt oss. Vi har kun sett én person, som nå har dratt opp til den åpne hytta rett på andre siden av elva. Men elva får vi ikke helt taket på... 

Syltefjordelva 1

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Syltefjordelva 2

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Syltefjordelva 3

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Syltefjordelva 4

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Syltefjordelva 5

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Syltefjordelva 6

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Syltefjordelva 6

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Syltefjordelva 7

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Syltefjordelva 5

Syltefjordelva. Foto Randulf Valle

Vi liker begge elver med tydelige kulper, og det kan man knapt si det har vært mye av på vår vei nedover. Her er det steinete, grunn og bred elv i lange strekker. Det står sikkert fisk både her og der, men hvor begynner man egentlig å fiske? Ikke har vi sett laks som viser seg heller. Det er lett å bli motløs i slike situasjoner, men vi tenker at en matbit og en god natts søvn sikkert vil hjelpe. 

Kaffe og kunnskap
Vi har ikke kommet lenger enn til frokost og dagens andre kaffekjel neste morgen før Martin Larsen kommer vadende over elva. Det var han vi så i går kveld. Natta har han tilbragt i hytta. Nå skal elva fiskes videre nedover. Han hjelper oss med å tømme kaffekjelen. Samtalen gjør oss lysere til sinns siden han kan melde om god fangst i går. 

Siden Martin kommer fra Båtsfjord kjenner han elva og fisket godt, så vi pumper han for mest mulig informasjon om fluer og fisketeknikk. Selv går han med lang, kraftig tohåndsstang og to fluer på fortommen. Den øverste striper i overflata mens endeflua fisker dypere. En klassisk teknikk for de grunne elvene rundt Varangerhalvøya. Når kaffeslabberaset er over får jeg være med Martin ned til neste kulp og se hvordan han går fram. Han er galant nok til å tilby meg å fiske over først, men jeg foretrekker kamera foran fluestang akkurat nå. Etter å ha forklart hvor laksen gjerne tar på denne vannstanden vader han et stykke ut i strømmen øverst i den grunne kulpen.

Det er ikke noe hokus-pokus med fiskemetoden. Han starter øverst i kulpen og fisker skrått nedstrøms. Det handler nok mye om å være trygg på at det faktisk står fisk i de grunne kulpene. Etter noen få kast bøyer stanga seg, og etter en kort kamp kan han lande en fin smålaks. Med den vel på land tar vi farvel, men regner med at vi treffes igjen i løpet av uka.

Ny leir
Vi blir ved Laksnes et par dager og får begge smålaks på land. Martin ser vi også igjen, og nå har både han og vi gått over til enhåndsstenger. Likevel er det litt for mye trafikk i dette området til at Thomas og jeg helt finner roen. Etter å ha tittet litt på kartet setter vi kursen oppover. Noen timers marsj senere står teltet vårt ved sideelva Rávdoljohka. Det er et nydelig, lite vassdrag. Fisk ser vi ikke der, men leirplassen er så fin at det ikke betyr stort.

Der Rávdol og Syltefjordelva møtes ligger kulpen Delinga. Navnet sier noe om hvordan vi mennesker gjerne beskriver naturen utfra vårt eget perspektiv – ikke fra naturens. Når man kommer oppover elva deler den seg her, men egentlig er det vel et samløp – ikke ei deling? Uansett navn kommer vi i kontakt med fisk både i Delinga og i navnløse småkulper både opp- og nedstrøms. Vi kan stort sett se fisken fra bredden i det klare vannet, og fisker med enhåndsstenger og små fluer med svært sparsom dressing. 

Traktorholla
Vannstanden synker fra dag til dag og flere steder blir etter hvert vanskelige å fiske ettersom strømmen ikke lenger er tilstrekkelig til å gi drag i flua. Derfor søker vi oss oppover i vassdraget på oppdagelsesferd. Etter hvert når vi kulpen Traktorholla, som ganske riktig er gravd ut med traktorgraver for å lage et ekstra stoppested for fisken. På første tur dit lander jeg en fin smålaks. Da vi kommer dit neste gang er en hyggelig dame allerede på plass. Hun har hytte ved vannet Oarddojaávri, som er elvas kilder, og fisker derfor mest i øvre del av vassdraget. Allerede i juni fikk hun en laks på 8,2 kilo, så fisken vandrer tydeligvis fort opp det 35 kilometer lange vassdraget. Antagelig er det også positivt for bestanden i vassdraget at laksen går opp i det store Oarddojaávri. Når den først har kommet dit er den i stor grad trygg for fiskerne. Nytt av året er dessuten at den kunstig utgravde Tanadals-dammen er fredet. Også denne kulpen ligger langt oppe i vassdraget og holdt kolossale mengder laks da vi passerte.

Mellomlaks
Uka var går mot slutten og den siste kvelden har kommet. Vi er greit fornøyd med resultatet så langt. Samtidig skulle vi gjerne ha kommet i kontakt med mer mellomlaks. Det vi så langt har fått har vært mellom én og to kilo, og vi vet at det står ganske mye laks mellom tre og seks kilo i elva i år.

Vi tar kveldsøkta i området rundt Delinga. Thomas går over hovedkulpen mens jeg sjekker ut småkulper videre nedover. Her går elva delvis i flere løp og jeg bruker tid på å utforske. Etter hvert kommer jeg til en større kulp med fin innløpsstrøm som går langt ned mot et stillere parti. Julinatta blir aldri mørk på Varangerhalvøya, men det er såpass skumt at jeg velger ei mørk nattflue. En laks viser seg i innløpsstrømmen, men selv om jeg går grundig over standplassen tar den ikke. Sakte flytter jeg meg videre nedstrøms. Strømmen blir stadig svakere og jeg er i ferd med å gi opp da jeg merker at flua stopper. Jeg slipper løsbukta, venter noen ulidelig lange sekunder og kjenner at snøret strammes. Fort merker jeg at denne er hakket større. Etter hvert blir den følelsen bekreftet når fisken viser sporden i strømmen. Etter en spennende kamp kan jeg lande en fin mellomlaks. Jeg tar noen kast til, men merker fort at jeg egentlig er fornøyd. 

Vårt første møte med Syltefjordelva har vært svært positivt. Lurer på når vi kommer tilbake?

Fisketid: 1. juni til 31. august

Fiskekort
: Båtsfjord Jeger- og fiskerforening forpakter Syltefjordelva. I 2015 kostet døgnkortet 550,- for personer bosatt utenfor Finnmark. Informasjon om steder for kortsalg og desinfisering av utstyr finnes på foreningens hjemmeside og facebookside.

Web: http://bfj-jff.no/  Søk på "Syltefjord elva" på Facebook for jevnlig oppdatering.

Fiskeplasser: De viktigste kulpene er merket med skilt, men laksen stopper også på mindre tydelige standplasser i elva. En lengre seksjon av nedre del av elva er lett tilgjengelig fra bilvei. Veien passerer igjen nær elva i øvre deler, men store områder ligger i veiløs natur.

Reise: Fly til Båtsfjord er enkleste adkomst. Båtsfjord bilsenter driver bilutleie. Telefon: 400 61 372  E-post: kms@baatsfjordbilsenter.no 

Gytebestandsmål: 1356 kilo hunnlaks. Gytebestanden i 2014 ble bestemt å være vesentlig større enn målet.

Fangst: Går vi tilbake til 1990-tallet var årlig registrert fangst ofte under 100 laks. Fra 2005 har fangstene økt kraftig og nå stabilisert seg mellom 1000 og 2000 laks i året. De siste årene har en stadig større del av fangstene blitt gjenutsatt.

Sjørøye: Tidligere var elva kjent som et godt sjørøyevassdrag. Nå er det svært lite røye i elva, og man må tilbake til år 2000 for å finne registrert fangst på over 20 individer i løpet av en sesong.

Randulf Valle er fotograf, skribent og friluftsmann på heltid. Les mer om hans turer på www.randulfvalle.no


Tips en venn
Fyll ut feltene og trykk 'send'. Vi lagrer ingen informasjon om deg og din mottaker!

Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post: