Surffisket - kystmeite for folk flest

Når man fisker med agn langs bunnen er det ofte at man får store og flotte flatfisk. Husk at det ofte lønner seg å fiske med litt ekstra perler og annet "dill dall" når man fisker etter dem.

For å slippe og holde det relativt kraftige fiskeutstyret brukes det oftest stangstativer som en eller flere stenger kan settes opp i. Den enkleste og rimeligste formen for stangstativ er jordspydet. Dette stikkes ned i bakken og kan vanligvis kun holde på en stang. Stativet på bildet er et stort og kraftig stativ som kan holde flere stenger på en gang.

Shimano Big Baitrunner Long Cast er surfverdens "Rolls Roys" sneller og kan kun skaffes fra Elbe Normark AS ved en spesialordre. Snellene har baitrunnerfunksjon som gjør at bremsen er frikoplet når fisken tar, og kobles inn når man begynner å sveive. På denne måten kan fisken ta agnet uten å kjenne kroken med en gang. Stengene er de nye Shimano Beastmaster Surfstengene og så sterke at man aldri trenger å tenke på brudd! Kort sagt er dette drømmesettet til surf!

Her ser vi fisk og dens lykkelige nye eier.. Fisken lot seg friste av en agnet krok med tilhørende perler og gummislange for å lokke til seg fisken.

En av de største gledene ved surffisket er uvissheten om hva som er i andre enden av fiskesnøret.. Man er faktisk aldri helt sikker før man har fisken i vannskorpen. Det eneste man kunne si om denne fisken var at den var STOR!

Artikkelforfatteren med en av sine absolutt største (og mest kjente) surfsatsninger - havål. Denne fisken var over 16kg og rett under gjeldende norgesrekord. Etter nesten 30 dager med målrettet fiske etter den noe uvanlige sportsfisken, fikk artikkelforfatteren endelig lønn for strevet.

Det er ikke uvanlig å få pigghå på surfutstyr, men at de er så store som disse er ikke fullt like vanlig. Man føler faktisk at det er en hai man har fått på kroken når man løfter den i land!

Hvilket agn man velger er opp til hver enkelt. De tre vanligste er reker, blåskjell og fiskefileter (oftest sei, sild eller markrell) og fellesnevneren for disse er at de fisker bra og er lette og få tak i.

Skjærgård, strømrike sund, strender ut mot åpent hav og trange og dype fjordbasseng har gitt meg mange fine fiskeopplevelser. Og vi er heldige her hjemme. Kysten byr på et variert og spennende fiske fra et vidt spekter av lokaliteter. Havet bugner av liv men vi sportsfiskere kommer i kontakt med kun en brøkdel av artene som finnes. Du utvider imidlertid artsspekteret ved bruk av forskjellige agn og ved å velge fiskeplasser med omhu. Nøkkelen til suksess ligger i å vite litt om hva slags krav de ulike artene stiller til sine leveområder. En gråsteinbit for eksempel finner du sjelden på dype mudderflater. Den har spesifikke miljøkrav og foretrekker istedet strømsatte grunner rike på alger, krepsdyr, sandflekker og større stein. Ligger grunna ut mot åpent hav er også dette med på å øke sjansene for nærkontakt. Ulike arter har også forskjellige biteperioder avhengig av sesong og tid på døgnet. Som kystfisker har du størst sjanse når fisken trekker nærmere land. Dette skjer ofte i forbindelse med gyte- eller generelle næringsvandringer og det er da du skal være på plass. Lær litt om biologien til artene du vil fiske etter, og du er nærmere gode resultater enn du aner.

Kysten er rik på fiskeplasser men det gjelder å finne dem. Selv tilbringer jeg mye tid foran land- og sjøkart på "skattejakt". Let etter trange sund, strømsatte nes og odder ut mot åpent hav, bratte fjordland, dypvannskaier, strømrike fergeleier og sandstrender. Snakk med andre fiskere du treffer. Legg merke til hvordan dybdekurvene bukter seg langs land på sjøkartet. En spennende langeplass kan for eksempel være langs et bratt berg der fjellet stuper brått i sjøen og dybdekurvene ligger tett. Det spennende kystmeitet er metoden, et mangfoldig fiske etter et bredt spekter av arter som favner det meste. Spenning, flotte naturopplevelser og det å ikke vite helt sikkert hva som kan bite på neste gang...

Bratte fjordland

Bratte kystlandskap er enhver kystmeiters store drøm. I våre dype fjorder finnes det bortgjemte perler som kan være riktige storfisk-oaser dersom bunnforholdene er de riktige. Som regel er det slik at storfisk samler seg der bunnen er variert. Dette kan bety store utfordringer for fiskeren. Det viktige er å finne plasser der skrentene går nærmest loddrett i sjøen for å minske sjansene for bunn-napp og seneslitasje. En loddrett fjellvegg som munner ut i en dyp flate bestående av stor stein, sandflekker og tareskoger er klassiske hot spots som bør avfiskes nøye. Regn med noen bunn-napp og fisk som går av med seieren ved å kjøre seg fast på vei opp skrentene. Pumpes fisken hardt opp straks mothugget sitter går det som regel bra.

Siden dette fisket er relativt røft og bunnforholdene setter standarden er det lurt å velge enkle og billige takler, gjerne fortynget med miljøsøkker av rustfritt stål eller betong for å skåne miljøet for avslitte blysøkker. Tenk enkelt, funksjonelt og bruk store, luktsterke agn. Storfisken er sjeldent langt unna. Typiske arter for denne lokaliteten er stor lange, enkelte plasser brosme, uer og store flyndrer. Glem for all del ikke mulighetene for havål der steinbunnen danner røffe urer med utallige gjemmesteder. En virkelig utfordring for kystmeiteren!

Fergeleier og kaier

Fergeleier er ofte dype, strømrike lokaliteter med variert bunn der dyrelivet tilpasser seg miljøet som fergetrafikken skaper.
Store muslingbanker der blåskjellene klorer seg fast er vanlige langs kaianleggene, og her myldrer det av liv! Strømmen gir god omrøring av vann-massene og gir grunnlag for store tareskoger som blir tumleplass for en rekke spennende arter. Glem for all del ikke de store sandflekkene der strømmen er sterkest.

Som regel er bunnforholdene noe bedre ved fergeleiene i forhold til de bratte fjord-landene, men dette varierer selvfølgelig avhengig av lokalitet. En fergekai i havgapet skiller seg fra en stille fjordkai i innlandet. Slike steder er som skapt for eksperimentering med små takler. Velg gjerne flere kroksett der bunnen er fin og bruk attraktorer i form av små perler, gummi-blekkspruter eller lokkeskjeer. Små og delikate agnkombinasjoner er tingen. Fergeleiene har gitt meg arter som rognkjeks, torsk, knurr, sandflyndre, rødspette, skrubbe, fjesing, ulke, ulike leppefisker, lange og stor hvitting. En fergekai er stedet for artskonkurransene. Førstemann til ti!

Klippekyst

Klippekyster er lokaliteten for deg med stor tålmodighet, varme klær og en velutstyrt takkelboks. Dette er steder som virkelig setter utstyret på prøve i den grad at det til tider kan legge en midlertidig demper på fiskeiveren. Selv har jeg smertelig erfart hvor lett en klippebunn i havgapet stripper skrinet for takler og søkker. Bunnforholdene kan på enkelte plasser være rene mareritt, men huser ofte spesielle og storvokste arter. Her bør igjen billige, enkle og miljøvennlige takler tas i bruk. Der drømmefisken lurer over røff bunn vil jeg anbefale et dupptakkel fisket aktivt. Lodd dypet med et søkke, montér enstor glidedupp med god flyteevne og fisk agntaklet like over bunnen på duvende dønninger, problemet med bunn-napp er løst! En duvende og luktsterk makrellfilét i bølgene en drøy meter over tareskogen har gitt meg en av mine hittil største opplevelser. Målet var kveite og den flate majesteten fulgte med helt inn og snudde idet jeg klarte å anslå vekta til nærmere 30 kilo!

Spennende arter du kan treffe på slike plasser i havgapet er nettopp kveite, piggvar, store flyndrer, stor berggylte og de vanlige torskefiskene. Selv har jeg også fått breiflabb fra klippene.

Sandstrender

Sandstrendene er arenaen for det klassiske kystmeitet. Hvem har vel ikke latt seg fascinere av engelske surffiskere som elegant kyler taklet drøye hundre meter mot horisonten for så å dra i land den ene flotte flyndra etter den andre. Mulighetene er også tilstede her hjemme.

Der tarekantene ikke er faretruende store eller altfor nærme land kan sandstrendene tilby et tilnærmet problemløst fiske med tanke på bunn-napp. For å registrere et mulig napp på best mulig måte her bør du stramme opp snøret mellom takkel og stang ved hjelp av et gripesøkke. Det forankrer taklet, griper godt tak i den løse sanden og løser ut ved mothugg. Dette prinsippet gjelder uansett for alle former for surffiske. Gripesøkkene gir en stabilitet og et godt feste for god nappregistrering. I tillegg vil ikke taklet drive av ved sterk strøm eller store vindkuler ved bruk av disse søkkene.

Sandstrendene er også stedet for eksperimentering med agn og takler. Artsmangfoldet er kanskje ikke så stort her som ved fergekaiene, men delikate småagn og takler utstyrt med perler er sikre fiskefangere på sandflatene. Selv har jeg fått flotte flyndrer som lomre, rødspette, sandflyndre, skrubbe, piggvar, hårvar, fjesing og reale bonusfisker i form av regnbueørret og sjøørret. Sats på det tidlige vårfisket før badegjestene inntar strendene.

Utstyr

Gå for gode, solide stenger og sneller. Klipper, sand, vær og vind setter utstyret på prøve og saltvann kan gjøre livet surt og sesongen kort hvis det ikke tenkes kvalitet.
Men husk, du trenger allikevel ikke å kjøpe det dyreste og det beste. Det finnes mye godt kystmeiteutstyr til overkommelige priser.

Som et godt standardutstyr trenger du en stang på mellom 12 og 15 fot. Jeg liker å ha en stang som er noe lettere i tillegg. Du kan bruke kraftige slukstenger, karpestenger med testkurve på drøye 3 pund eller de vanlige surfstengene beregnet på søkkevekter opp mot 150 gram. For det tyngre fisket går jeg for stenger på rundt 5 meters lengde, med solide ringer, et godt grep og en vass rygg som kan ta det verste støtet ved lengdekast og pumping av fisk. Tenk også på hvordan stangens håndtak er utformet. For dypvannsmeite kan et langt fremre og et kort bakre håndtak lønne seg. Da fisker du mer oppreist og behagelig når storfisken skal pumpes opp fra større dyp. For lange kast er det derimot lurt med et langt bakre håndtak for å få et godt grep og en god vektarm for fullstendig oppspenning av stangen. Dette er forøvrig den vanligste utformingen på surfstenger for folk flest. Ta en nærmere titt på Shimanos nye Beastmaster Surf, en kjempegod stang med et spennende materialvalg som tåler surffiskets harde påkjenninger. Søkker på 100 til 170 gram er passe for de fleste, norske forhold. Litt av sjarmen ved surffisket er jo kastelengdene. Lær litt om kasteteknikk og bruk søkkevekter du føler du klarer å mestre. Lengdene du etterhvert oppnår vil forbause og fascinere!

Haspelsnelle eller multiplikator? Valget er ditt. Til det lettere og vanlige surffisket gjør haspelsneller fra 4000- og opp til 11000-størrelse jobben best. Det lages haspelsneller spesielt beregnet på kystmeite og disse kjennetegnes ved at de er ekstra solide og utstyrt med en forholdsvis grunn snellespole med lang spoleprofil. Den holder da med andre ord store mengder snøre uten at kastelengdene reduseres. Enkelte sneller er også utstyrt med en baitrunner-funksjon. Dette gjør deg i stand til å frikoble snella så fisken fritt kan ta snøre uten at du har rørt snellas slurebremsinnstilling. Funksjonen opphører automatisk straks sveiva beveges og den normale bremseinnstillingen tar over. Baitrunner-sneller er gull verdt ved ventemeite etter slu og forsiktige arter, som stor lange, havål og ikke minst skater. Shimano har også en mengde gode sneller for denne fiskeformen, både med eller uten baitrunner-funksjon. Den nye Aerlex-utgaven til Shimano er en god surfsnelle og ikke minst flaggskipet Shimano big baitrunner longcast. Sneller skapt for et problemløst surffiske, velegnet for norske forhold.

Multifilamentsenene har revolusjonert det meste av fiskeformer, også surffisket. Jeg velger å bruke multifilament på rundt 0,20 millimeter som hovedsene. I tillegg forbinder jeg en sjokkfortom av elastisk nylon på en drøy stanglengde i dimensjoner rundt 0,70 til hovedsena. Denne fortommen tar det verste støtet i kastet og er mer behagelig på fingeren ved kraftfulle kast. Er bunn- og landforholdene ekstremt taggete og algebevokste på fiskeplassen du velger anbefaler jeg allikevel nylonsene som hovedline. Snøretypen har en overlegen overflatestyrke i forhold til multisenene, men du mister den kontante og stumme egenskapen multisenene har. Det er snakk om å gjøre et valg, avhengig av fiskeplass og dybden du jakter på.

Enkle takler, fristende agn

Takler til kystmeitet kan gjøres kompliserte og dyre eller enkle, funksjonelle og billige. Jeg foretrekker det siste. Det er fortærende å legge ned unødvendig mye penger og sene kveldstimer i takler bestående av dyre kulelagersvivler, kjemisk slipte kvalitetskroker, mengder med attraktorer og de dyreste gripesøkkene for så å slite det ene taklet etter det andre dagen etter. Dette demper fiskeiveren og troen på fisket raskere enn du aner. Jeg har laget en illustrasjon som viser taklene jeg bruker året rundt i mitt surffiske, tilpasset norske forhold og en lommebok med lav k-faktor. De fungerer ypperlig til alt fra hornkvabbe til havål. Dersom du velger å bruke to stenger er det spennende å utstyre den ene med et småkrokstakkel med flere kroksett, og den andre med et solid takkel med store kroker ment for de større artene. Dette gir gode resultater og et mangfold i fisket ditt som aldri blir kjedelig. Men husk som en gylden regel å tilpasse taklenes utførelse etter bunnforholdene.

Legg istedet ned mye tid på skaffe deg et bredt agnutvalg. En velfylt agnbeholder gir alltid troen på et godt fiske og jeg drar sjelden på surftur uten hermetiske blåskjell, frosne reker, makrell- eller sildefiléter og krepsehaler hvis det er mulig å oppdrive. Dette er billige agn som faktisk finnes i de aller fleste matvarebutikkene. Hvis du har tid og mulighet er det også spennende å kunne ha med seg fersk sand- og fjæremark. Ikke glem hjerteskjellene også, de finner du på de samme lokalitetene. Ta med deg potetgreip og matpakke for en dag på mudderflatene som tørrlegges ved fjære sjø. Du vil bli overrasket over hvor gode fiskefangere disse agnene er!

Små tips og triks

Som en avslutning vil jeg presentere noen småtips som kan bidra til å gjøre surffisket ditt lettere. Jeg har allerde snakket om nødvendigheten av sjokkfortommen. Den dagen da kastelengdene og teknikken sitter anbefaler jeg at du lager eller kjøper en kastefinger-beskyttelse av lær. Med tunge søkker og harde kast kan fingeren få hard medfart etter mange fiskeøkter. Det kan lønne seg å sy en "fingerbøl" av lær som tres over tommel- eller pekefinger, avhengig av om du bruker multiplikator- eller haspelsnelle. Spar fingeren og forleng sesongen uten legebesøk!
Et stangstativ, en såkalt rod pod, er gull verdt. Fisker du mye på plasser med stor stein og fjellgrunn er dette eneste løsningen som vil fungere over tid. Selv har jeg en tripod til drøye 800 kroner av rustritt stål med teleskopiske bein som "forankrer" stengene selv på vanskelig underlag. Der grunnen er av sand eller mudder bruker du de klassiske jordspydene. Disse tres ned i grunnen og står stødig. Er du litt fingernem lager du både tripod og jordspyd selv.

Under mine nattlige økter etter havålen brukte jeg baitrunnersneller i tillegg til en enkel og effektiv nappindikator. Bruk et plastrør eller en filmboks med lokk og montér en krok uten mothake i lokket. Denne fungerer som indikatorens "knagg" som henges på slakt snøre mellom to stangringer. Straks fisken tar agnet vil indikatoren stige eller synke, alt avhengig av fiskens bevegelser. Beholderen kan fylles med sand, stein eller bly for å få den rette motstanden i indikatoren, avhengig av dyp, vind, bølger og fiskeartens måte å ta agnet på. Fisker du om natta kan beholderen også utstyres med et knekklys, spennende!

Tight lines og lykke til med surffisket!

Shimanos stenger

Shimanos sneller