Mat på fisketur
VMC Enkelkrok 9255 NI
Breiflabben er ikke en fisk alle er så heldige å få på kroken. Her har vi en av dem som har vært det. Monsteret veier over 20kg.
Foto: Jürgen Boucher
Det er faktisk enklere enn man tror. Jobben byr på litt mer ”griseri” med agning av krokene, men man trekker som oftest slike liner etter bare noen timer, fremfor garn som ofte må ligge ute natten over. Med linefiske er det fersk fisk før du legger deg og du slipper å ro ut etter den en tidlig morgen!
Line er et fiskeredskap med mange navn. Bakke, stegle, style ,reiv eller sniksnøre. De ser nå omtrent like ut i alle fall. Prinsippet er en hovedline som med visse mellomrom er påmontert korte liner (forsyn) med agnkroker på.
Utstyret
Fritidslinefiske foregår vanligvis med korte liner fra mellom fem og femten gjerne over hundre kroker. Forsynene er gjerne ca femti centimeter lange og står med vel en meters innbyrdes avstand på hovedlinen. Dermed unngår en at krokene hekter og lager vaser. Krokene du bruker bør være tilpasset størrelsen på fisken du vanligvis fisker etter, og de bør være rustfrie. Småsild eller annen småfisk, makrellfilet og skjell er alle gode agn til linefiske.
Hvordan fisker du med line?
Linen kan settes på bunnen eller over bunnen i en vik der den kan festes på hver side av viken. En setter en line på bunnen ved å bruke søkker og flytere. Dette kan gjøres ved å sette søkker i et forsyn i stedet for en krok, i hver ende av hovedlina. Er hovedlina lang kan man supplere med flere søkker dersom det trengs. Over hvert søkke plasseres det så en flyter el. en flottør som festes til hovedlina. Da henger krokene fritt over bunnen som en ”kam”. Se figurene. Hovedlina forankres så fast i bunnen i hver ende. Fra forankringene festes så opplettliner eller ”iler ”som festes til bøyer eller flytere på overflaten. Pass endelig på at ilene ikke blir for korte slik at bøyene trekkes under av høyvann eller strømmer.
En kan sette liner på mange måter. På skrå fra bunnen opp til overflaten, liggende på bunnen, stående rett opp og ned (sniksnøre) og i overflaten. Liner kan også brukes på dypt vann som ved fisket etter uer, der linefisket foregår på mange hundre meters dyp.
Et godt tips til nybegynneren er å ordne lina i en bøtte eller rundt et kar, der du lar krokene ligge over kanten på bøtta. Da floker ikke utstyret seg så lett sammen og blir enklere å håndtere og sette ut. Et annet tips kan være at det som oftest er lettere å agne lina på brygga umiddelbart før du reiser ut. En line har mange skarpe kroker som lett finner veien inn i en stakkars fisker hånd når bølgene slår som verst.
Som ved garnfiske gjelder det spesielle regler for bruken av stående fiskeredskaper. Reglene kan variere mellom distriktene. Det er alltid best å gjøre deg kjent med lovverket før du legger Se linken http.//www.uloveligegarn.no
Breiflabb
Lophius piscatorius
Breiflabben er lett å kjenne igjen med sitt enorme hode, den brede, store munnen og glatte hud (den mangler skjell). Hodet utgjør nesten halvparten av total lengden, slik at kroppsformen ligner et digert rumpetroll! I tillegg har den en spesiell ryggfinne som henger over hodet og brukes til å lokke til seg bytte. Denne ryggfinnen fungerer som en fiskestang med “agn” i enden. Ved å ligge stille og halvbegravet i bunnen eller tangen bruker de “fiskestangen” til å lokke småfisk, reker eller andre virvelløse dyr mot seg. Når byttet har kommet nært nok, åpner breiflabben munnen med stor hastighet som danner en strøm i vannet slik at byttet blir dratt inn i munnen - elegant evolusjon!
Breiflabben kan bli over 2 meter lang, og finnes vanligvis fra fjæren ned til 600 meters dyp. De svømmer svært dårlig og lever stort sett ved bunnen. Allikevel jager de gjerne ved overflaten når det frister med en god mat bit. Det er blant annet observert breiflabb som har angrepet svømmende sjøfugler.
Breiflabben er utbredt i mesteparten av det nordlige Atlanterhavet. De gyter på våren på dyp vann. Opptil 1,4 mill. egg kan bli lagt i over 9 meter lange og nesten en meter brede rød-fiolette slimbånd. Når eggene klekkes gjennomgår larvene en rekke forandringer, frem til de er rundt 10 cm lange, da begynner de å ligne voksne fisk og søker til bunnen. Breiflabb spiser alt og er spesielt glad i hummer, krabber, fisk og store virvelløse dyr. Breiflabb fiskes gjerne med stang, men er lettest å fange med line, i garn eller ved dykking.
I 1920-årene fant Alexander Flemming insulin i breiflabbens bukspyttkjertel, noe som viste seg å være av stor betydning i behandling av sukkersyke.
Vi er spesielt glad i breiflabb på middagsbordet:
Breiflabb medaljonger med friske urter
Denne deilige oppskriften er lett å tilbrede. Samtidig er smakene fra de ferske ingrediensene en herlig opplevelse.
800 gram breiflabbfilet
3 ss oliven olje
100 gram sorte oliven
3 tomater hakket i terninger
1 ss basilikum
1 ss timian
1ss finhakket persille
Litt salt og pepper
Del fisken i ca. 1 cm tykke skiver.
Varm opp stekepannen med litt (ca en ts) olje og stek fisken raskt på begge sider. Legg fisken på et fat.
Smør 1ss olivenolje i bunnen av en ildfast form. Spre fisken utover i ett lag. Legg olivener og tomater på toppen.
Strø basilikum, timian, salt og pepper og resten av oljen over fisken. Stekes i ovnen i 10 – 12 minutter på 200C.
Legg fisken på 4 oppvarmede tallerkener og fordel resten av blandingen og saften over de fire porsjonene.
Velbekomme!
