Magerøya – mye mer enn Nordkapp

Foto: Randulf Valle

Den tok på det siste kastet – som vanlig. Foto: Randulf Valle

En mørkere ørret har vi knapt sett. Foto: Randulf Valle

Tidlig sommerkveld i Gjesvær. Foto: Randulf Valle

Rosenrota vokser helt ned i fjæresteinene på Knivskjelodden – Norges nordligeste punkt. Nordkapp i bakgrunnen. Foto: Randulf Valle

Båtturen til Gjesværstappan går mot slutten. Ble det noen bra fuglebilder tro? Foto: Randulf Valle

Foto: Randulf Valle

Havsulekolonien på Gjeværstappan øker i antall. Foto: Randulf Valle

 - Åy! Nina torska meg! Et latterbrøl runger utover Kamøyfjorden gjennom den friske mai-lufta. Nina har akkurat tatt i litt vel helhjertet i det en fin koketorsk skal slenges ombord i båten. Dermed blir luftferden til fangsten i lengste laget, og fisken ender med et klask i brystkassa til samboer Kaare.
Vi har brukt formiddagen til slukfiske fra land i det vesle fiskeværet Kamøyvær, på østsiden av Magerøya. Resultatet av den innsatsen ble mager. Etter hvert fikk vi høre at fisken ikke trekker inn på grunna før lenger ut på sommeren. Løsningen ble å leie båt og stikke til sjøs. Nå ligger vi godt utpå fjorden, nesten ute ved Hellesnes fyr. I tur og orden driver vi over gromplasser som Austryggen, Mellomryggen og Vestryggen. I fiskekassa begynner artssammensetningen å bli brukbar; brosme, steinbit, torsk og hyse er representert. Det er snart på tide å sveive inn pilkene. Fisken skal jo spises også. Snart setter vi kursen mot land igjen.
I det kvelden siger på – i den grad det mørkner på Norges nordligste øy i slutten av mai – kan vi meske oss med fersk fisk. Neste morgen starter med måsegg til frokost. Det krever litt ekstra tålmodighet. Et kvarter trengs for å få et egg som ikke er alt for bløtkokt. Skal plommen bli hard trengs ytterligere fem minutter. Hva det smaker? Egg – med et lite hint av sjø.

To millioner sjøfugl
En dag har gått, og vi har forflyttet oss over til Gjesvær, den eneste bosetningen på vestsiden av Magerøya. Historien til stedet går visstnok tilbake til vikingtiden. Vi har akkurat gått ombord i båten Lundekongen og er på vei ut til sjøfuglkolonien Gjesværstappan. Hver sommer inntas de tre øyene, et par kilometer ut fra kysten, av omkring to millioner sjøfugl. Lundene utgjør omtrent halvparten av antallet, noe som gjør dette til en av de største lundekoloniene i Nord-Europa. I tillegg ser vi både alker, krykkjer, skarv og havørn – for ikke å glemme havsulekolonien. Helt ytterst på den ytterste øya har de funnet et passende område. De første havsulene kom på 1980-tallet, og bestanden er i jevn økning. Det samme gjelder for havhesten.
Det er tilsynelatende liv over alt. Det plasker og skvaler i vannet rundt båten der overraskede lunder og lomvier plutselig innser at noe stort er på vei. Over oss går havsuler i skytteltrafikk med reirmateriale. Måkene er som vanlig både her og der, mens havørna regelmessig overvåker det hele fra høyden.
Rundt et lite skjær – såvidt over sjønivå – har selen tilhold. Jevnlig møter vi nysgjerrige øyne som titter opp over vannflaten. Like plutselig som de dukker opp forsvinner de igjen.

Forsommerkveld
Vi bruker resten av dagen til å rusle i området rundt Gjesvær. Litt fisking fra svabergene blir det her også, men med samme magre resultat som tidligere. Etter en litt grå ettermiddag begynner skylaget å sprekke. Det er fullstendig vindstille og sjøen ligger som et speil. Man kan ikke unngå å tenke på kontrasten i forhold til hvordan det må være her når vinterstormene raser.
Snart siger det inn over oss: Dette er i ferd med å bli en av de kveldene man drømmer om. Selv om lufta fortsatt bærer klart bud om at Barentshavet er nærmeste nabo, og at vinteren ikke er langt bak oss, benker vi oss ute på brygga i det kvelden siger på. Restene av gårsdagens fangst blir brukt til en godt krydret og rykende varm fiskesuppe. Det gir kroppen den nødvendige varmen. En ny sprekk i skylaget gir den reneste spot-belysningen på Gjesværstappan, og vi innser samtidig at dette er en av de første kveldene i året hvor sola ikke kommer til å gå ned. Da har det plutselig liten hast med å få lagt seg...

Nytt år
Et år har rast forbi, på nytt er sommeren i ferd med å avløse en lang Finnmarksvinter. De siste maidagene er varme – uvanlig varme. Faktisk er Kautokeino det varmeste stedet i landet på nasjonaldagen. På samme sted er 18. mai årets varmeste dag. Selv om det er noe svalere ei ukes tid seinere ute ved kysten, er det likevel skikkelig sommerstemning i det vi setter fra oss bilen noen kilometer unna inngangen til Nordkapplatået. Målet for helga er punktet som virkelig er det nordligste i Norge: Knivskjelodden. Den strekker seg omtrent halvannen kilometer lenger mot nord enn det mer kjente platået. Turen ut dit trenger ikke ta mange timene, men vi har ingen hast. I sekkene har vi telt og soveposer, og foran oss har vi ei hel helg med dagslys døgnet rundt.
Etter hvert slår vi leir ved noe vi konkluderer med at må være Norges nest nordligste ørretvann. Rundt oss er naturen i ferd med å våkne til liv etter vinterdvalen. Mye skal skje – helst i ekspressfart. Det er ikke så mange dagene å gjøre det på her. Ofte får man følelsen av at naturen i nord hopper over våren. Skiftet fra vinter til sommer kan år om annet gjøres unna på et par dager. Vi blir gående ute i leiren mens vi suger til oss inntrykk: Lyder, lukter, gyllent lys og sommerluft mot naken hud. Klokka er det fort gjort å glemme, og strengt tatt ingen vits å følge med på. Her bestemmer vi selv rytmen. Men når man til slutt gløtter ned på håndleddet og ser at  kvelden har blitt natt, kjenner man gjerne hvor trøtt man egentlig er. På tross av det alltid tilstedeværende lyset kommer søvnen fort etter at vi har lagt oss i posene.

Knivskjelodden
Vi våkner til et varmt telt og en nydelig forsommerdag. Etter vinteren er det plutselig en enorm glede i det å kunne spise frokost og drikke kaffe ute, mens man virkelig kjenner at sola varmer. Knivskjelodden er dagens hovedmål, men vi starter med en tur mot vest. Målet for denne avstikkeren er litt ubestemt, men vi ender i alle fall på Tunestinden, med nydelig utsikt mot Gjesværstappan. Det er fint å sitte her og tenke tilbake til fjorårets opplevelser blant sjøfuglene. Like fint er det å strekke seg ut på et rimelig flatt sted og klokke inn en solid formiddagslur i sola. Friluftsliv på sitt beste, om du spør meg.
Det blir kveld før vi starter turen utover mot Knivskjelodden. I den lave, gyldne sola med dønninger fra storhavet som slår inn mot svaberget og Nordkapp i bakgrunnen er stemningen nærmest magisk.  Nok en gang går tida fort. Det er langt på natt før vi er tilbake ved teltet.

Nest nordligste ørretvann
Søndagen har vi stort sett tenkt å bruke til å komme oss hjem, men vi tar oss tid til å rusle med fiskestengene rundt vannet vi ligger ved. Det er lite liv å se, og kastene blir etter hvert mange. Hvor mange ganger jeg tar «bare ett siste kast,» har jeg ikke tall på. Men det viser seg til slutt å bli mange nok. Det er grunt langs land, så jeg setter skikkelig fart på sluken det siste stykket. Da kommer en grov vannplog skytende og noe tar sluken med et kraftig rykk. Fisken er ganske rolig. De hissige utrasene og luftsprangene uteblir, men den er seig og sterk. Med lett utstyr og tynn sene tar jeg meg god tid. Det er ingen grunn til å presse fisken inn på det grunneste partiet ved land, før den er skikkelig kjørt. Snart blir den mer medgjørlig og kan etter hvert strandes på en flat stein som ligger såvidt under vannflata. Med et fast grep under gjellelokkene landes den nesten svarte ørreten. Vekta blir dratt godt ned. Årets første kilosørret er et faktum – og det før juni har meldt sin ankomst.

Fakta:

Magerøya:
Hele Magerøya ligger i Nordkapp kommune. Kommunen har i overkant av 3000 innbyggere, av disse bor over 2500 i Honningsvåg. Andre bosetninger på øya er Nordvågen, Kamøyvær, Skarsvåg, Repvåg og Gjesvær.

Adkomst:
Til Magerøya kommer du med Hurtigruten eller med fly til flyplassen i Honningsvåg. Bilistene når øya gjennom tunnel under Magerøysundet.

Overnatting og aktiviteter:
Det finnes overnattingsmuligheter på alle nivå, fra campingplasser og enkle rorbuer til hotell. Øya har dessuten massevis av nydelige teltplasser og store områder hvor folk sjelden ferdes.
Det er gode muligheter for havfiske og fugletitting. Turistinformasjon for Nordkapp finnes på www.nordkapp.no

Kart:
Turkartet Nordkapp ble utgitt av Ugland IT i 2008. En del ruter og ekstra informasjon er inkludert, men teksten på baksiden kartet består for det meste av generell turinformasjon, og lite spesifikke tips om turmulighetene på Magerøya.