Nordkyn: Fisk i sjø, vann og elver

Tor Petter Krogh med stortorsk. Foto: Randulf Valle

Tor Petter Krogh med stortorsk. Foto: Randulf Valle

Frode Lyngedal har gjort klepperjobben. Tor Petter Krogh smiler over fangsten i bakgrunnen. Foto: Randulf Valle

Foto: Randulf Valle

Vårliner på vei ut fjorden med turister ombord. Foto: Randulf Valle

Vebjørn Pedersen med storfisk på kroken. Foto: Randulf Valle

Laksen kommer på land i Laggo. Foto: Randulf Valle

Tor Petter Krogh med fluestanga i Laggo. Foto: Randulf Valle

Vi er på vei nordover mot Sleppen, en kjent fiskeplass nordvest for Nordkyn. Her er strømmen sterk, og havbunnen går i kvasse topper og groper. Enkelte steder er det bare 20 meter til bunnen. Slike forhold gir godt med fisk. Ikke minst er Sleppen kjent for sine stortorsker. Samtidig betyr grunne og strøm, kombinert med en del sjø inn fra nordvest, at havet knapt ligger som et stuegolv.
 - Dette er havfiske for virkelige entusiaster, tenker jeg i det vi stamper oss utover fjorden. Og det er nettopp det Tor Petter og Frode ønsker å tilby: En opplevelse utenom det vanlige.

Stortorsk
Sjøsprøyten slår inn over rutene. Tor Petter og Frode drikker kaffe. Jeg holder meg fast med begge hender og prøver å holde blikket på horisonten. En liten time tar turen utover med den moderne speedsjarken. Båtvalget er ikke tilfeldig. Når de først skal leve fiske på drøyt 70 grader nord, skal utstyr, logistikk og fartøy være trygt og effektivt. En rask og sjødyktig båt betyr økt sikkerhet og mer tid hjemme. Vi er naturlig nok også rikelig utrustet for å finne fisken. Flere av båtene i Kjøllefjord er også med i et samarbeid hvor dybdemålingene som blir gjort utveksles automatisk over nett båtene imellom. Det gir med tiden ekstremt detaljerte havbunnskart, noe som kan være gull verd når man leter etter fisken.
Ganske snart får jeg imidlertid andre ting å tenke på enn havbunnskart. Sjøsjuken har ligget og murret i mellomgolvet ei stund. I det vi er framme på Sleppen slår den ut i full blomst. Min eneste befatning med fisk er at jeg, krumbøyd over ripa, sender morgenens porsjon makrell i tomat tilbake i sitt rette element. Da er det godt å ha Tor Petter og Frode ombord. Med blikket på ekkoloddet sendes en stor pilk og en nærmest overdimensjonert softbait presist ned mot grunnene. Etter at en middels torsk og en grei brosme har blitt dratt opp røsker det godt til hos Tor Petter. Noen minutters hardt arbeid senere klasker en respektabel torsk mot dekket. I løpet av den snaue timen vi befinner oss på Sleppen landes tre torsk over 19 kilo.

Kveite
En ny dag er i ferd med å gå over i kveld. På nytt er vi på veg ut fra Kjøllefjord. Nå er det kveita vi er på jakt etter. Først skal det trekkes noen hundre meter med kveiteline. Så skal vi jakte på samme art med stang og snelle.
Tor Petter er fortsatt på plass, men mannskapet er skiftet ut. Daniel Lauritsen sitter ved roret i det vi legger kursen i sørlig retning – innover Laksefjorden. Sjøen er roligere enn dagen i forveien, og ganske snart er vi også i le av Sværholthalvøya. Jeg slipper nok sjøsyken i dag.
Daniel forteller om perioden etter at han ga seg som blimekaniker og begynte som fisker. Det var i oktober, med stappmørke og ruskete forhold. Hver eneste dag lå han langflat på en benk mens båten gikk til havs og magen protesterte. Så var det å stå krumbøyd over rekka og sende siste måltid til krabbene mens man satt linestamp etter linestamp. Bedre ble det ikke når lina skulle ombord igjen og lukta av hyse gjorde seg gjeldende. Det var først ute i januar en gang at plagene ga seg. Da snakker man om viljestyrke...

Ung villmarking
Kvelden har blitt til en lys stille sommernatt, og lina er ombord. Noen kveiter ble det også. Nå er det havfiskestengene som gjør tjeneste, men foreløpig er brosme og torsk det eneste vi har kjent. Praten går om den forestående starten på laksefisket. Det kan kanskje virke litt rart at en yrkesfisker bruker ferien sin til nettopp fiske. Men lakseelva representerer avkobling, naturopplevelser og sosialt liv ved. Eventuell fangst kommer i andre rekke. For Tor Petter er det kun fluefiske som gjelder og Laggo er elva. Sammen med Sandfjordelva er den viktigste lakseelv i området.
Ved siden av meg står Vebjørn Pedersen med havfiskestanga. Han er nettopp ferdig med første år på ungdomsskolen, og er allerede en erfaren villmarking. Sammen med kompisene har han dratt på overnattingsturer i områdene rundt Kjøllefjord så lenge han kan huske. Det siste året har de også fått lov til å dra på vinterturer i telt alene. Han peker inn mot både Sværholt og Nordkyn og forteller om opplevelser med storørret på isen, kikkefiske etter røye og små, hemmelige sjøørretelver hvor mørke høstnetter kan gi store overraskelser.
Plutselig bøyer den kraftige havfiskestanga hans seg og snella gir beskjed om at noe voksent sitter i den andre enden av snøret. Det ser tungt ut, veldig tungt. Kan det være kveite? Vebjørn skjærer grimaser og pumper det han er kar om. Mange meter med snøre skal inn. Vi henger over rekka og stirrer ned i dypet. Når får vi det første glimtet? Noe stort kommer sigende, men formen er ikke slik vi hadde håpet. Vebjørn kommer med et skuffet utrop:
- Nei! Ikke alt det arbeidet her for en torsk?

Fiske- og jaktkort:
Finnmarkseiendommen forvalter innlandsfiske og jakt. Informasjon finnes på www.fefo.no
Folk bosatt utenfor Finnmark må kjøpe fiskekort for innlandsfiske. Laksefisket i elvene i ormrådet er forpaktet av Gamvik jeger- og Fiskeforening, som selger fiskekort til greie priser. Mer informasjon finnes på www.gamvikjff.no

Havfiske:
Flere aktører tilbyr havfiske med utgangspunkt i Mehamn og Kjøllefjord. Vi brukte www.striptind.no Sjekk også ut www.nordicsafari.no som opererer fra Gamvik. Vær klar over at beskyttelsen mot storhavet er liten, og at uværet kan komme raskt. Dette er ikke stedet for å ta sjanser. Fisket er godt rundt Nordkyn hele året. Kveitefisket er på det beste sommerstid, mens det har vært godt innsig av gytetorsk på senvinteren.

Laks, røye og ørret:
Sandfjordelva er den viktigste lakseelva på Nordkyn. Mange reiser også til Laggo, som ligger noen milsør for Hopseidet. Før var Risfjordelva og Koiefjordvannet kjent for sitt eventyrlige sjørøyefiske. Sjørøya finnes der fortsatt, men ikke i samme mengder.
Når det gjelder innlandsfiske har vi sett bilder av enorme ørreter og røyer, tatt i de mange små og store vannene rundt omkring på halvøya. Folk er naturlig nok tilbakeholdne med å gi eksakte lokaliteter, men de relativt store Stjernevatna kan være et godt startsted...