Fisk alltid der ”gresset er grønnest!”

Helt fra urtiden har tro vært et viktig tema. Hva man har trodd på har selvsagt vært opp til hver enkelt så lenge man har holdt det for seg selv, eller at dem man har fortalt det til har akseptert eller eventuelt ikke akseptert denne troen. Så kan en spørre seg; hva har så alt dette med tro og gjøre i denne sammenheng da? Vel, det er faktisk ganske vesentlig for å få fisk - og spesielt de virkelig "lunefulle og mystiske"..


La oss tenke oss to forskjellige sportsfiskere som fisker på hver sin side av en lang strand. De går rolig langs stranda og kaster utover med nøyaktig det samme utstyret. Den ene fiskeren har stadig fisk som følger etter og får fem flotte sjøørreter i løpet av en dags fiske. Den andre fiskeren derimot har ikke sett snurten av noen sjøørreter og har ikke kjent noe som kan kalles et napp. Hva er så grunnen?
-----------------------------------------------------------------------
Har de fisket svært forskjellig?
Kanskje den "uheldige" fiskeren ikke kastet langt nok?
Har sjøørreten bare holdt seg rundt den "heldige" sportsfiskeren?
Kanskje glemte den "uheldige" fiskeren spinnstopp under innsveiving?
-----------------------------------------------------------------------
Sportsfiskere vet stort sett hvordan de skal bortforklare en dårlig
fiskedag, men oftest så stemmer ikke teoriene (også kalt unnskyldninger) like godt..

Fiskerne i denne lille fortellingen fisket så å si identisk og det er egentlig ingen fast regel at den ene skulle få fisk fordi han stod på den andre siden (der gresset alltid er grønnest) av stranda. Det som skilte disse to fiskerne fra hverandre var troen på å fange fisk. Selv om mange hustruer eller mødre kan lure på om sportsfiskere er med i en slags ukjent sekt der man ofrer til "fiskeguden" i form av dyrt og hele tiden oppdatert fiskeutstyr for å få fisk - så er det ikke det som menes med tro i denne sammenhengen.

Kort sagt er svaret enkelt: Har man tro på sluken, utstyret, plassen, været og fisketeknikken vil man hele tiden "tro" at hvert eneste kast skal være "det" kastet der rekordfisken slår seg på og at man har utstyr og erfaring nok til å få den opp. Når man er i denne "tilstanden" vil selv ikke halvnakne badenymfer ta polaroid-blikket bort fra stangtupp, sene eller sluk,. Da er man rett og slett rede til å forandre innsveivingshastighet, sluk eller annet som skal til for å få fisken til å ta.

Den som ikke har tro på å få noen fisk, følger ikke på langt nær så godt etter under fisking og overser selv de mest opplagte fiskesituasjoner der en erfaren fisker enkelt ville satt kroken i munnviken på fisken og kroket til.

Det finnes flere hundre historier som kan bekrefte at en dag forandret alt seg helt plutselig - helt uten noen logisk grunn. Sportsfiskere som aldri har fanget en eneste sjøørret, selv etter år med aktiv fisking, får plutselig flere fisker daglig etter at de fikk en fisk (og troen på at de kan få flere).

"Tro at gresset alltid er grønnest under føttene dine - helt til det motsatte er bevist! Da skifter du beite og startet på nytt med like stor iver og tro!"

"Hm....!?!" mumler du kanskje nå. "Men dette var da ikke noe fisketips!?!" Nei, kanskje har du rett, men for dem som sier til seg selv at de ikke har tro på fangst - for dem er dette svært viktig. Her kommer et par virkelige fisketips:





· Bruk alltid sylskarpe kroker, uten rust. Er de ikke tilfredstillende skarpe skal de slipes opp med et krokbryne - eller byttes ut. For å slippe å bytte kroken i boksen en gang i måneden er det en fordel å spandere på seg noen skikkelige kroker som enten er kraftig rustbestandige. Men skal man først bruke mye penger på dyre kroker, er det like viktig at man bytter ut alt av "standard" splittringer med rustfrie og gjerne litt mindre enn originalene. Grunnen til dette er at rust smitter og da ødelegger du ikke bare dem du har fisket med.






· Sett på to små splittringer (3mm rustfrie fra Elbe anbefales sterkt) mellom sluken og kroken. På denne måten er det mindre sjanser for at sluken blir en "brekkstang" som river og sliter i kroken slik at festet blir løst og dårlig. I tillegg kan dette være avgjørende når fisken vrir og vender på seg, da kroken kan dreies mer enn tidligere.







· Bruk en sterk men anonym snaphvirvel mellom sene og sluk. Sort er oftest å foretrekke. Man kan også på flere sluker og wobblere droppe svivelen helt, da alle wobblere og mange slukmodeller ikke tvinner snøret nevneverdig. Dette gjør sluken enda mer attraktiv og naturlig for fisken.










· Selv de "lærde" strides om hva som fungerer best: Multifilament eller monofilament. Det vil ikke være noen enkel sak og gi noe endelig svar på dette. Det som vi kan trekke frem er at multifilament har blitt utrolig populært og at dette uten tvil er det de fleste foretrekker til de fleste fisketyper (med unntak av laks og karper). For deg som ikke liker at multifilament ikke er gjennomsiktig er det en god ide og skjøte inn noen meter med for eksempel fluorcarbon mellom sluk og multifilament snøret.



· "Ti kast på ti forskjellige fiskeplasser er bedre enn tyve på samme plass!" Kort sagt vil dette si at man ikke må glemme å forflytte seg ofte. Danskene er mye flinkere enn nordmenn til å flytte seg, og det er ingen hemmelighet at de får mer og større fisker enn oss. Klart har de flere store fisk enn oss, men vi nordmenn er ikke flinke til å flytte på oss, og det resulterer i at vi ofte står og fisker på et "fisketomt" sted i flere timer uten å ta hintet. De første kastene vil oftest vise om det er fisk i nærheten.

Nå lar vi sløret gå ned igjen, så er det opp til hver enkelt å tro eller ikke tro på det som står her. Men det finnes utallige øynevitner som kan bekrefte at alt det som står i denne teksten er sant og at store sjøørret ikke har så mye med flaks som mange vil ha det til!