Oppdatering fra indre Oslofjord

Vi har vært ute og fisket en god del mellom Bygdøy og Bjørkøya/Holmenfjorden. På grunn av svært mange og et spennende antall forskjellige hekkende fuglearter gikk vi ikke i land på småøyene og skjærene vi vanligvis besøker. Vi var forøvrig på land på noen av de større øyene, og ellers fisket vi en del fra båt mens vi drev og kastet inn mot grunne partier rundt holmer og skjær.

Flere steder observerte vi store stimer med relativt store brislinger og/eller sild på 10-12 cm i lengde. Mye av fisken vi fikk var proppfull av brisling og det var klart at matfattet var i godt hold etter det vi landkrabber kanskje har opplevd som en kald og lang vinter. Det er mer vanlig å observere slike brislingstimer på høsten, men i vår var det uvanlig mye småfiskstimer å se. Det var betydelig mindre alkefugl og lomvi i Indre Oslofjord høsten 2009. For vår del var foråret en av de verste havabborsesongene i indre Oslofjord siden midten av 90-tallet. Havabborprosjektet registrerte i 2009 det laveste antall havabbor fisket i indre Oslofjord siden prosjektet begynte i 2003. I alt mottok vi kun 17 fangstrapporter via vårt online rapporteringssystem (seabass.no), noe som er svært lavt i forhold til de to forutgående årenes rapporter (2008: 77 rapporter; 2007: 104 rapporter). Lite fiskespisende dykkefugl og mindre havabbor kan ha resultert i bedre tilvekst for brislingbestanden i løpet av sesongen. Man kan også spekulere på om det har vært like mye torsk og sjøørret i dette området i forhold til tidligere, men for vår del har det vært ganske bra med begge deler i fjorden, både hele vinteren 2009/2010 og nå i vår. Kanskje flere fiskearter har høstet fordeler av færre fiskespisende fugler og havabbor som muligens har resultert i mer brisling. Her kan det være mange forhold som spiller inn, men det er spennende å tenke på slike økologiske interaksjoner og hvordan disse kan påvirke vår fiskelykke og fangster.

De siste fisketurene har vi fisket en god del med 18 og 22g blå/sølv, og sølv/svart holografisk Møresilda. Møresilda er kanskje den skjesluken som tåler raskest innsveiving. Det kan være viktig med stor hastighet hvis man ønsker å friste sjøørreten på dagtid nå på våren. Vi sammenlignet også Rapala Original 13 cm i sølv og den nye Rapala Max Rap 13 cm i sølv. Den nye Max Rap var utrolig god å kaste med, selv i motvind. Den fungerte også svært bra med rolig innsveiving. Vi fikk flere fine sjøørret og torsk med Max Rapen. Den fisket faktisk like bra som Rapala Original. Det var ikke mulig å fiske den like rask som Originalen (verken på dorg eller når vi kastet). Derimot med rolig innsviving var den veldig effektiv. I tillegg til den fantastiske kastemuligheten Max Rap gir, var den ekstremt bra når man stopper å sveive og lar den ligger rolig under vannet. Max Rap går også en god del (minst 50-80 cm) dypere i vannet enn Originalen med samme innsveivingshastighet. I motsetning til Originalen, flyter den ikke opp til overflaten like raskt når man ikke sveiver. Det var spesielt effektiv for torsk og kan bli knallgod for havabbor, sei, makrell, gjedde, og - egentlig det meste! Vi liker også de fine og ekstrem skarpe treblekrokene på Max Rap.

På den siste turen observerte vi horngjel flere steder. Det betyr at makrell og havabbor er like rundt hjørnet. Vi gleder oss voldsomt til å prøve den nye Max Rap når havabboren dukker opp!

Mer om Rapala Max Rap finner du her.