Ørretrapport fra Bø i Vesterålen

De siste 18 dagene har jeg, onkel Todo, landet 76 fettfinnefisk, samt at min Teamkompis, onkel Bubb, har landet innpå en 40 - 50 stykker.  De aller fleste av disse er blitt satt pent ut igjen selvfølgelig, men det er ikke fritt for at vi har hatt oss en bedre lunch bestående av sjøørret bakt i folie på bål. Min hittils beste dag var da jeg landet 22 sjøørret på 6 timers fiske, lørdag 15. mai, og det på en og samme wobbler. Kastewobbleren Rapala Flat Rap i fargen CH, var et utrolig godt "våpen" å ha den dagen, for det var sol, vindstille og ikke en krusning på havet. Og da pleier det å være helt umulig å få lokket fisken til hugg. Men Flat Rap'n funka over alle forventninger.

Tirsdag 18. mai var min dag. Først stod vi på Nord-Rygge i Bø, men der var det så mange folk som fisket, så all ploppingen av sluk i vannet skremte fisken vekk. Så jeg sier til et par av gutta; -"kom, så stikker vi til Brenna, for der kan vi stå alene, og det var der jeg dro meg 22 blankinger om lørda'n." Så sagt, så gjort, vi spant avgårde dit inn alle 3. Vel fremme satte vi igang med fisket, alle med store forventninger og håp om den riktig store. Startet med å bruke Møre-silda, en 10 grams i holografisk kobber med svart. Det nappet noen ganger, men ingen riktige hugg. Så dermed var det bare å sette på den Flat Rap'n som hadde funka så bra om lørdagen. Og BANG der satt den, en nydelig blanking på 46 cm og 815 gram.

Og BANG der satt den

Senere kom det opp 2 litt mindre blankinger, men så var det slutt. Og siden ingen av de andre hadde fått så mye som et napp en gang, bestemte de seg for å dra tilbake til Nord Rygge. "Ok, ser dere senere", sa jeg .. så pakket jeg sammen utstyret mitt, og dro hjemover. På veien hjem, stoppet jeg hos en kompis for å gi'n den største sjøørreten, han hadde nettopp hatt bursdag, og ønsket seg en ovnsbakt sjøørret til middag. Så dro jeg hjem og stekte meg de to andre til kveldsmat, og da jeg satt å spiste ringte Roy meg. "Kommer du eller? vi er på Nord Rygge"... "Joda, jeg kommer, skal bare spise først", var svaret jeg gav. Og ikke lenge etterpå så var jeg på tur igjen.

Da jeg kom til Nord Rygge så stod de der alle sammen, og jeg spurte om noen hadde fått noe. Men det var ingen som hadde hatt så mye som et napp, men de kunne fortelle om "stooore ploger" som fulgte etter sluken inn mot land. Jeg bare gliste å sa; "amatører, jeg skal vise dere hvordan det gjøres." Så tok jeg stanga ned fra stangholder'n på panseret, og tuslet ned til fjærsteina. Jeg kledde ikke på meg hverken vadebukse eller fiskejakka med vest og håv, bare tuslet ned i joggebukse og "tøfler". Satte på Max Rap'n i den klassiske fargen hvit med rødt hode, og kastet ut. Reaksjonen som kom var eksplosiv, det kom store ploger fra 3 kanter etter wobbler'n og 5 kast senere så satt den. Jubel-brølet ljomet mellom fjellene da jeg fikk opp årets hittils største sjøørret.

Folkeryktet sprer seg

Alt jeg hørte var et høyt å tydelig "F... OFF" i det en av fiskekompisa ble drit forbanna, delte stanga si i to og slang seg i bilen og spant hjemover, for nå hadde jeg tatt storingen rett fremfor nesa på'n for andre gang denne dagen. og hvilken flott fisk det var, den målte 54 cm og dro vekta helt ned til 1570 gram. Dagen etter dro kompisen til Sortland og bestilte seg Rapala wobblere, for nå ville han ha fisk, han også.

Folkeryktet sprer seg som ild i tørt gress her oppe, det virker som om alle er på jakt etter wobblere om dagen.

Så om lørdagen fikk jeg min etterlengtede snelle i CI4 serien. Shimano Rarenium CI4 3000 SFA, kan det bli bedre? Måtte jo ut å prøve den med en gang. Så jeg spolet på ca. 180 meter med Sufix XL-Strong, før jeg kastet meg ut i det. Stiv kuling fra sør-vest, et regnevær av de skjeldne, og bare 4 iskalde plussgrader. Men Rareniumen skulle prøves. Og av erfaring så funker bare den holografiske Møre-silda i kobber og svart i et slikt vær. Så førstevalget av sluk var lett, og at jeg valgte riktig beviser jo fangstrapporten. For allerede på første kast så satt den, en fin liten blanking på 39 cm og 580 gram. Og snella er bare en drøm å bruke. Hu legger sena pent på spolen, uansett om den er løs eller blitt strammet opp av sluken. Litt senere prøvde jeg diverse wobblere, men ingen hugg, så jeg satte på Møre-silda igjen, og vips der var'n igjen.

Iskald jomfrutur

En rund og fin blanking på 40 cm som stoppet vekta på 675 gram. En iskald men herlig jomfrutur for min kjære Rarenium.

Så var det gårsdagen da, den var utrolig kjedelig til å begynne med, for jeg stod ute på en av Bø's aller beste sjøørret og sjørøye plasser i nesten 9 timer uten så mye som å se et vak en gang. Så jeg pakket sammen utstyret og kjørte hjemover. Men på tur hjem stakk jeg innom Langmovatnet for å se om jeg kunne få øye på litt liv. Nei, det så dødt ut, men jeg ville prøve et par kast for det. Og det angrer jeg ikke på, for der fikk jeg en herlig stund, i løpet av den halvtimen jeg stod der, fikk jeg opp 7 vakre brunørret.

Herlig avslutning

Og tilfeldigvis så kom en nabo av meg kjørende forbi. Han er hobbyfotograf, og han lurte på om han kunne få ta noen bilder av meg. "Ja, værsågod", svarte jeg, "og om du venter litt så skal du få ta noen bilder av ørreten også." Jeg holdt løftet mitt for å si det slik. Han fikk bilder av meg mens jeg "kjørte" fisk, tok opp fisken og når jeg satt den ut igjen. Herlig avslutning på en lang dag med fiskestanga i hand. Resten av bildene trenger jeg vel ikke å kommentere.

Todos hjemmeside