Friluftsliv i mørketida

Fisket er tregt midtvinters. Foto: Randulf Valle

En av mange kopper kaffe. Foto: Randulf Valle

Timene går fort i trivelig selskap. Foto: Randulf Valle

En liten tur ut hører med. Månen sørger for ekstra lys. Foto: Randulf Valle

Hmm... Er det plass til en kubbe til, tro? Foto: Randulf Valle

Nordlyset spiller opp over hytta. Foto: Randulf Valle

På vei hjem i halvlyset. Foto: Randulf Valle

Vidda er badet i et blålig halvlys i det jeg setter fra meg bilen. Dagen er enda ung, men det er ikke mange timene før den er over. Én ting er at Finnmarksvidda ligger langt mot nord. Den ligger i tillegg mye lengre øst enn man får inntrykk av på kartet i værmeldingen. Det betyr at de korte dagene slett ikke er symmetriske rundt tolvtallet på urskiva. Dagens lyseste tidspunkt kommer nok nærmere elleve. Da må man være tidlig ute for å gjøre seg nytte av de fire-fem timene med brukbart forflytningslys.
Jeg skal ikke langt innover. Korte dagsmarsjer er første bud på denne tida av året, og ei åpen hytte noen få kilometer unna veien er målet. Når snøen har sukkerkonsistens, lasten er tung og det er månedsvis siden man sist dro pulk er det uansett nok.

Hytta
Akkurat i det mørket virkelig senker seg når jeg fram til hytta. Den er som villmarksbuer skal være; akkurat stor nok til en ovn, to køyesenger og et bord. Underkøyene gjør tjeneste som benker. Vi er tre som skal tilbringe helga her. Arvid og Ben kommer senere i kveld. Jeg ruller ut soveposen og legger på usolidarisk vis beslag på den lengste underkøya. All erfaring tilsier at det kommer til å bli latterlig varmt oppunder taket. Så er det tid for å få varme i ovnen, som til og med har steikeovn, og sette over kaffekjelen. Det blir ikke den eneste av det slaget denne helga.
På tross av koffeinet kjenner jeg at øyelokkene blir tunge når varmen brer seg i den lille hytta. Jeg strekker meg ut på posen. Snart er jeg på plass i drømmeland – et sted jeg tilbringer mer tid i mørketida enn gjennom den lyse sommeren.
Først langt på kveld hører jeg stemmer ute. Arvid og Ben har tilbragt et anseelig antall overnattinger her inne, og har ingen problemer med å finne fram i mørket. Etter en enkel middag, bestående av brødblingser med karbonader – dekket av et generøst lag ost – benker vi oss rundt bordet. Først langt på natt finner vi tiden moden for å krype i posene.

Kort dag
Det ville være en overdrivelse å si at vi står opp grytidlig neste morgen, og å påstå at vi gjør frokosten og den påfølgende kaffetåren unna i ekspressfart ville være en blank løgn. Men etter hvert kommer vi oss ut, og setter kursen mot nærmeste vann. Kanskje ørreten eller røya er bitevillig? Gradestokken har stabilisert seg rundt 20 blå, så vi lemper godt med ved i ovnen før vi rusler. Å komme tilbake til ei sprengkald hytte er uaktuelt, dessuten må pinnekjøttgryta ha det varmt nok. I kveld vanker det nemlig luksusmat.

Øktene med isfiske blir sjelden lange på denne tida av året. Spesielt ikke når temperaturen er som i dag. Generelt er også sjansen for fisk ganske liten gjennom den mørkeste og kaldeste delen av vinteren. Men det er godt å få noen en time eller to ute, og få rørt litt på seg. Jeg er den første som returnerer til hytta. Arvid og Ben vil prøve fisken litt til. Det reneste varmesjokket møter meg i det jeg åpner døra. Slik er det ofte når en kommer inn fra bitende vinterluft, men denne gangen er temperaturforskjellen større enn vanlig. Vi var nok litt rause med veden før vi gikk ut. Gradestokken på veggen viser nemlig 42 varmegrader...

Under nordlyset
Jeg har fått luftet ut det verste, og fått temperaturen i hytta ned på et mer levelig nivå, før jeg får selskap igjen. Etter noen runder med kaffe og en rolig ettermiddag er det klart for middag. Med pinnekjøtt og kålrotstappe, etterfulgt av en raus porsjon hjemmelagd karamellpudding misunner vi ingen. Kaffekjelen settes over igjen og en liten radio kommer fram. Koseligere lørdagskveld kunne vi knapt fått.
Snart spiller også nordlyset opp. Der jeg står under grønnskjæret, i den klare, kalde og stille natta, slår det meg at mørketida slett ikke er så mørk hele tiden. En idé tar form, og når det etter hvert blir tid for å krype i soveposen blir den realisert: Jeg tar med posen ut og legger meg i snøhaugen utenfor hytta. Etter å ha ligget der og fulgt med på det dansende nordlyset ei stund sovner jeg tungt, uten tanke på at min snorking skal holde andre våkne. Jeg kan riktignok sage tømmer i søvne på et respektabelt volum, men gjennom isolerte vegger bærer tross alt ikke lyden – tror jeg...

Tidlig retur
Godt utpå neste morgen lokker duften av egg og bacon meg ut av søvnen. Arvid åpner vinduet, titter ut og ber meg inn på frokost. Det er ikke nei i min munn. Etter maten venter opprydding, oppvask, pakking og feiing av gulv. Så lukker vi døra godt, og setter kursen hjemover mens halvlyset er på det lyseste. Ei hyggelig helg er til ende, og det har vært en tur i mørketidas og vinterdvalens ånd...

Randulf Valle er fotograf, forfatter og ivrig fisker, bosatt i Hammerfest.
Besøk hans hjemmeside på www.randulfvalle.no