Stor forståelse
Rune Bergsodden er daglig leder i Birkebeinerrennet, og er vant til nordmenn som med glede betaler for å gå det populære skirennet, som i år går av stabelen 19. mars. Hvert år betaler flere tusen nordmenn for å gå det 54 km lange klassiske rennet fra Rena til Lillehammer. Men Bergsodden er ikke spesielt begeistret for en slik betalingsløsning for preparerte skispor.
- Det er jo en prinsippsak å kunne ferdes fritt i skog og mark uten at folk skal måtte betale for det. Det bør være åpninger for andre finansieringsmuligheter enn at brukerne selv må betale. Helsegevinsten nordmenn har ved å kunne ferdes fritt i naturen på ski er stor. Det er allerede altfor mange som er i lite eller ingen fysisk aktivitet. Dersom brukerne må begynne å betale for å gå på ski vil dette antallet fortsette å øke og fungere mot sin hensikt, sier Bergsodden.
Knappe budsjetter, mye drift og vedlikehold tilsier at utgiftene blir store for løypeleggerne. Bergsodden er derfor klar på at det finnes argumenter for slike betalingsløsninger.
- Jeg har full forståelse for lokale idrettslag, alpinsentere og løypeleggerne som gjør det mulig for brukerne å gå fritt på ski. Utgiftene blir store og pengene må komme inn et sted. Da er det naturlig å tenke at det er brukerne selv som må betale.
- Hva kan en slik ordning ha å si for norsk langrennssport?
- Det er ikke positivt for skinasjonen Norge hvis brukerne ikke lenger kan ferdes fritt på ski. Samtidig kan det skade rekrutteringen av nye talenter, og det er det ingen som vil. Personlig synes jeg en eventuell ordning ikke må ramme barn og unge som er framtiden for norsk langrennssport.
Offentlig anliggende
Skiforeningen i Oslo er en av landets største og eldste friluftsorganisasjoner med rundt 60000 medlemmer. Siden stiftelsen i 1883 har organisasjonen jobbet aktivt for "utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv". Dette skjer blant annet gjennom merking og preparering av over 2000 km med skiløyper.
Hege Blichfeldt Sheriff er løypesjef i Skiforeningen og jobber daglig for at nordmenn kan gå i optimale skispor. Hun er langt på vei enig med Bergsodden og mener at betaling av brukerne ikke er rett vei å gå.
- Jeg er enig i at pengene må komme inn et sted, men ikke av brukerne selv. Dette er offentlig anliggende. Det er viktigere å se på løsninger som spleiselag med frivillige i kombinasjon med statlig og kommunal støtte. Det handler om god helsepolitikk og bedring av folkehelsen. Å kunne gå fritt på ski i Norge er noe som til enhver tid og alltid bør være gratis, sier Blichfeldt Sheriff.
Bergsodden tror brukerne av løypene en dag må betale for seg. Han mener derfor det er viktig å finne betalingsløsninger som brukerne av løypene kan akseptere.
- Det kommer nok til å bli et ramaskrik den dagen brukerne må betale for skispor – for den dagen tror jeg kommer. Folk i Norge er for eksempel vant til å betale parkeringsavgift. Noe lignende tror jeg kunne fungert med skiløypene også, forteller Rune Bergsodden.
Løypesjefen derimot, tror ikke betalingsløsning av brukerne vil bli tvunget frem med det første.
- Allemannsretten og friluftsloven gir ikke hjemmel for avgift på bruk av skiløyper i Norge. Derfor kan ikke en ordning hvor brukerne betaler en avgift for hver gang de går i løypene, være lov. Når det er sagt, så har forventingene til prepareringen og kostnader til tilretteleggingen økt. For at brukerne skal kunne nyte større, flere og bedre skiløyper må finansieringen komme fra det offentlige, sier løypesjef Hege Blichfeldt Sheriff.
