Fiske 
Jakt
Marine
Gutta i nord har vært ute på årets første steinbitsatsning. Med seg hadde de storfint besøk i Stjernekampvinner Bilal Saab fra Hasvik. Utstyrt med Stormjigger av typen XL skulle de friste steinbiten til hugg. Uttellinga skulle vise seg å bli villere enn de noensinne kunne forestille seg…
Skrevet av: Øyvind Høier og Kim-Eirik Johansen, Tromsø / Foto: Øyvind Høier, Kim-Eirik Johansen og Bilal Saab
Det har vært en lang vinter i Nord-Norge. Ikke bare har den vært lang, den har vært særdeles uværspreget også. Lavtrykk på lavtrykk med kuling og storm har vært gjennomgangsmelodien gjennom vinteren. Store mengder nedbør i form av regn og aller mest snø har bidratt til at det har blitt lite fiske på oss den siste tida. Faktisk ble det kun noen få isfisketurer og ikke eneste båttur fra 23. november og helt fram til mai måned. Men nå skulle vi endelig få fisket igjen. Fiskesuget var naturlig nok desto større etter lang tids fisketørke.
Denne langhelga i mai hadde vi planlagt lenge sammen med Bilal. Tanken var at vi skulle ut og satse etter stor steinbit, i det som presumptivt skulle være den aller beste tida på en av våre nyoppdagede storfiskplasser fra i fjor. I fjor hadde vi et fantastisk fiske over to helger her, med mye stor fisk. Kim toppet ut med en enorm fisk på 14 kg og jeg var ikke langt bak med 13,5 kg som min nye pers.
Hva kunne plassen levere i år? Var steinbiten i det hele tatt kommet opp på grunna etter den lange vinteren og iskalde starten på våren? Usikkerheten var stor – vi hadde ikke fått testfisket noe på forhånd, så sikker kunne man definitivt ikke være, men det var ikke noe å si på trua. Vi hadde stortrua på at vi ville komme til å lykkes. I verste fall hadde vi også andre gode plasser i andre fjorder som kunne testes. Uansett ville det bli herlig å få fisket igjen.
Det var hyggelig å ta imot Bilal på torsdagskvelden. Han kom med flyet fra Sørøya, i godt humør og som alltid gira på fiske. Vi har hatt en del kontakt med Bilal det siste året, men denne turen skulle bli første gang vi fisket sammen. Kvelden ble brukt til forberedelser, rigging av utstyr og masse fiskeprat – samt hjemmelaget pizza. Og for én gangs skyld så værmeldinga også bra ut! For aller første gang i år så det nemlig ut til å bli en godværshelg. Gjett om vi var klare for steinbitfiske.
Forberedelser
Man kan fiske steinbit på flere ulike måter. Pilk, agn, bom og slep er populære teknikker og alle fungerer. De siste årene har vi imidlertid fått en klar forkjærlighet for jiggfiske. Vi bruker Storm Wildeye Giant Jigging shads, enten i 385 grams vekt eller 510 gram. Vi liker spesielt de største jiggene godt. De rigges med kevlar eller tykk mono med en treblekrok helt bak på halen. Steinbiten kommer ofte bakfra for å hugge, så jo lenger bak, desto bedre er hovedregelen. Jiggen dunkes kontinuerlig i bunnen med små hvilepauser underveis, særlig hvis avdriften er høy. Vi har lagt merke til at store jigger virker å trigge steinbiten ekstra mye, særlig i perioder når den ikke biter på andre agn. Vi tror at steinbiten i mange tilfeller blir aggressiv og vil forsvare territorium. Med andre ord angriper den ikke bare for å spise, men også for å forsvare seg og området sitt. Dette er til jiggens klare fordel, den trigger steinbiten til å hugge. Vi har også erfart at med stor jigg blir gjennomsnittsstørrelsen på fisken markant høyere enn om du fisker med andre typer takkel. Med andre ord vil du øke sjansen din til å få de riktig store fiskene om du bruker jigg.
Når man fisker steinbit er god fiskeetikk og behandling særlig viktig. Steinbiten er en svært sårbar art som vokser sakte og den kan lett fiskes ut fra de lokale hotspotene. Dette har dessverre skjedd mange steder i landet opp i gjennom årene. Tas det ut for mye steinbit, eller at noen setter liner på kryss og tvers over plassene tømmes de fort. Da kan det i verste fall ta flere årtier før fisken begynner å komme tilbake. Å ta vare på noen få matfisk av og til er greit – men man bør helt klart ha i mente et ønske om å bevare disse gode plassene for framtida. Derfor er catch & release-fiske på majoriteten av steinbitene den rette veien å gå. De største fiskene er heller ikke de beste matfiskene – de egner seg bedre i havet der de kan få gyte flere ganger. Fisk opp til 6-7 kg er bedre til mat om man må ta vare på noen fisk.
Å fiske i hovedsak etter catch & release-prinsippet lar seg godt forene med steinbitfiske. Arten er nemlig særdeles hardfør, har ingen problemer med trykkforskjeller og hvis du behandler den riktig vil den kunne leve videre i havet også etter fangst. Riktig behandling betyr flere ting. Vi bruker alltid en håv for å lande steinbiten. Ikke bare er det mer skånsomt for fisken, men det er også en nesten bankers måte å få fisken i båten på. Bruker du klepp vil du ofte kunne oppleve at kleppen er vanskelig å slå inn i steinbiten som er hard i hodepartiet, og den vil gjerne vri seg av kleppen og gå til bunns igjen – i skadet tilstand. Å håndlande steinbit anbefales ikke uansett størrelse. Vi har måttet gjøre det noen ganger på grunn av dobbelthugg og trippelhugg, men det er en risikabel affære.. Vi anbefaler derfor en stor båthåv. Rapalas båthåv i størrelse L er perfekt for formålet.
I år hadde vi også anskaffet en Rapala Combo Bag Rods/Weigh/Release. Den er fin for å bære kortere isfiskestenger i, men er også en perfekt veieslynge med glidelås for å veie fisk på en skånsom måte. Denne skulle vise seg å fungere perfekt for steinbiten.
Da vi endelig var ankommet vår destinasjon, hadde fått lastet i båten og begynt transportetappen ut til steinbitplassen var spenningen til å ta å føle på. Gode vindforhold var det også, med bare en liten bris fra sør. Av og til har man en brusende og boblende følelse i kroppen før en fisketur starter – det hadde vi nå. Nå skulle det endelig skje – «Steinbitbolet» skulle prøves ut igjen, nesten et år siden sist.
Vel framme sjekket vi drifta og posisjonerte båten for et forhåpentligvis godt drift. Det var Bilal som skulle få den første fisken. En meget anstendig førstefisk på ca. 8-9 kg. Vi veide den ikke, men persen til Bilal var på 9,12 kg, så det var ikke langt unna her. Vi kunne konstatere at steinbiten var på plass!
Øyvind forteller videre:
«Senere på det samme driftet fikk jeg et kraftig hugg på min rosa Stormjigg. Det ble etterfulgt av en tung fight med mange kraftige hoderistninger. Vel oppe kunne jeg se en diger steinbit nærme seg overflata. Håven kom fram og vi skulle akkurat til å håve fisken da den med store rullende bevegelser klarte å vri seg løs. Der og da tok jeg det pent, før jeg etterhvert skjønte at dette var snakk om en fisk på 13-14 kg… Vel vel, man kan ikke gråte lenge over spilt melk og det gjorde jeg heldigvis ikke.»
Det skulle heldigvis bli mer action. Bilal var neste mann ut på drift nr. 2 med en tung fisk i andre enden. Kim håvet sikkert og vi kunne konstatere ny pers for Bilal, 10,2 kg.
Ikke lenge etterpå var det dobbeldrilling i båten og dagens andre 10-plusser kunne landes sammen med en ny anstendig fisk til Bilal. Kims fisk var pene 10,4 kg, mens Bilal sin var noe mindre.
Etter en intensiv periode med gode forhold og særdeles godt steinbitbett ble det nå litt roligere. Slik er det ofte med steinbitfiske. Er forholdene rette, både når det gjelder vind, strøm og andre faktorer kan fisken være svært hissig og ta godt i. Andre ganger er de nesten helt uinteresserte. Klokka var rundt 14.00 da Bilal proklamerte at «nå var det lenge siden forrige fisk, det hadde vært artig med et napp.» Bare sekunder etter utsagnet nappet det kraftig i haspelstanga hans – og et hardt mothugg ble gjort. Når man møtes av en massiv tyngde i andre enden, nesten som om man er bunnfast, da er det snakk om stor fisk.
Stor tyngde og rulling vitnet også om det. Da fisken nærmet seg så vi at det var en enorm steinbit – og den var lang! Enormt lang med gigantisk hode. Kim håvet igjen sikkert og Bilal kunne slippe jubelen løs.
Steinbiten ble, i likhet med de andre vi hadde fått, lagt i en stamp med friskt sjøvann. Veieslynga ble deretter funnet fram og vi fikk målt fisken til hele 120 cm. Den var dessverre ganske tynn, antakelig en veldig gammel fisk. Det kunne vi også forstå da vi så nærmere på hodet og mangelen på tenner. De måtte rett og slett være slipt vekk. Mange av dem var det i hvertfall ikke…
Fisken ble veid til 14,1 kg! En helt rå fangst og 100 gram bedre enn Kims pers fra i fjor. Og hvem vet, kanskje var det samme fisken som Kim fikk da? Den var nemlig akkurat like lang, 120 cm. I god kondisjon kunne vi nok ha snakket 17-20 kg på en slik fisk. Det er nesten drøyt å tenke på at slike beist kan finnes der nede… og der skulle hun få fortsette å være. «Ho gammelmor» ble nemlig sluppet tilbake etter fotografering.
Det ble flere fine fisk i båten, blant annet disse til Øyvind der den største var 11,1 kg:
Men galskapen var ikke over enda. Mot slutten av dagen fikk Bilal nok en fisk som bikket 10-kilosmerket, men det var den aller siste fisken som skulle bli dagens høydepunkt. Også denne var det Bilal som sto for. Et kraftig mothugg ble etterfulgt av stor tyngde, nok en gang var det STOR fisk på gang. Da fisken kom sigende inn mot båten fikk Bilal nesten panikk. En større steinbit hadde han aldri sett!
Da var det igjen en stor fordel å ha vår store Rapalahåv lett tilgjengelig, fisken ble dermed landet uten problemer. Det ble full bonanzastemning i båten, jubel og ellevill glede. Dette måtte da være en steinbit på over 15 kg?
For et beist – for en fisk. For første gang har vi lyktes med å få en steinbit på over 15 kg på våre turer, og det var gjesten som tok den. ? Gratulerer så mye Bilal! Steinbiten ble veid til heftige 15,7 kg, fordelt på 112 cm!
Selvfølgelig kunne vi ikke ta livet av en slik fisk heller – grov og gammel som den sikkert var. Skinnet på spesielt hodepartiet vitnet om det. Etter en ny runde i stampen ble steinbiten senket i vannet igjen og sluppet tilbake til Vakkerplassen.
En tipp topp dag var nå komplett. Selv om fisket var på topp valgte vi å gi oss her. Alle var fornøyde med dagen og vi skulle jo tilbake neste dag. Den første fiskedagen hadde gitt 6 steinbit over 10 kg – tro hva neste dag skulle bringe?
Den skulle i hvertfall gi enda bedre vær. Full sol, havblikk og nærmere 10 grader var forutsetningene dag 2. Helt perfekt! Det ble en dag som vi virkelig kunne nyte ute på havet. At steinbitfisket nok en gang var godt var heller ingen ulempe. Litt tregere enn første dag var det riktignok – fisken var ikke like godt i bett denne dagen, men det ble likevel ytterligere 4 steinbit over 10 kg. Totalt fikk vi altså utrolige 10 steinbit over 10 kg på to dager!
Alle fikk stor fisk, Øyvind tok blant annet denne på 11 kg:
Bilal fikk nok en gang den største fisken, en drøy 13-kilos steinbit. Også denne gang på dagens aller siste drift! Vi avsluttet med andre ord på topp, hver dag.
Siste fiskedag ble også denne nytt i vindstille og flott vær, men i en annen fjord. Ettersom vi var så fornøyde med de to første dagene ble det en litt kortere tur der vi mest prøvde etter andre arter. Det ble likevel flere steinbit rundt 10-kilosmerket.
Takk for besøket Bilal – vi fiskes igjen snart!
Over og ut fra Team Sluk.
Skitt fiske!
Hilsen Øyvind og Kim
