Vinteren 2020 kom de første eksemplarene av det som ble årets hotteste nyhet, Rapala CountDown® Elite. Etter å ha fått sett de første bildene av de, så var jeg veldig spent på å få testet de. Størrelse, fasong og farger var akkurat hva jeg selv ser etter i en wobbler til mitt fiske og da spesielt i elva på jakt etter trofé ørret.

CountDown® Elite representerer over 80 års Rapala-erfaring med utvikling og førsteklasses håndverk, og er den råeste premium balsawobbler verden noensinne har sett. CountDown® Elite er bygget i en konstruksjon som gir maksimal kastedistanse og treffsikkerhet, og den imitasjonsmessige svømmebevegelsen trigger uten tvil rovfisken.

Den har den legendariske kontrollerte og saktesynkende CountDown-egenskapen som vi fra før kjenner så godt, i tillegg har den forbedret både styrke, varighet og allsidighet. Ved spinnstopp gir CD Elite en fristende, vrikkende bevegelse når den synker slik småfisk gjør når de slipper seg ned mot bunnen.

Fargemønstrene kombinerer metallisk overflate, HD-print og flere nye attraktive mønster, noe som bringer fiskeimitasjonen til et helt nytt nivå.

Første mulighet til å teste den ble i Storsjøen i Rendalen i begynnelsen av Mars. Jeg likte svømmebevegelsene til den veldig godt, da den har en veldig naturtro og livlig gange. Samtidig som den tåler høy fart, noe som er veldig viktig når det kommer til fiske i hardt strømmende elver. 

Det som kanskje overrasket meg aller mest ved første test var nok kanskje kasteegenskapene til denne wobbleren! Den er utrolig godt balansert, og går som en pil, snor rett igjennom lufta. Dette gjør at det er veldig enkelt å gjøre presise kast med den.

Første test tur ble det en fin ørret på godt kiloen i Storsjøen. 

Så kom endelig 1. Mai og starten på fiske i elv for sesongen 2020! Renaelva sto for tur, og det var først nå Rapala CountDown® Elite virkelig skulle få vist frem sine egenskaper. Det ble 2 lange dager med fiske, og wobbleren innfridde så til de grader! Det ble fanget veldig mange flotte ørreter rundt kiloen og opp mot 2 kg.  Fikk testet ut flere av fargene, og fikk raskt noen favoritter til dag fiske og natt fiske. Farge spekteret er vidt, og passer til alle situasjoner.

Neste test var Mistra. Mistra er en veldig stri og rask elv, så det skulle bli spennende å testet den der. Den fanget fisk etter fisk utover sommeren av veldig bra kaliber. Mange av de bikket 2 kilo, og noen dro også vekta over 3 kilo. Rapala CountDown® Elite ble uten tvil min soleklare favoritt i elva på jakt etter brunt gull. 

Den er veldig allsidig og fisker like godt oppstrøms som nedstrøms.

På slutten av sesongen fikk jeg noen eksemplarer av den nye CountDown® Elite. En mindre versjon, 55 mm. Ved første øyekast, så føltes den noe liten til mitt fiske. Men når elva hadde den lave vannstanden som den nå hadde, så hadde jeg allikevel troa. Og den passet veldig godt til elv med mindre vannføring. Der den større versjonen gikk rett til bunnen,  så fisket Elite 55 fortsatt veldig godt. Og fisk ble det nokså raskt på den. Og størrelsen var det heller ikke noe å si på, flere over kiloen og med toppfisk på 2 kilo, da ser man at man ikke skal la seg lure av størrelsen. Stor fisk spiser liten fisk!

Med Countdown Elite 75 og 55, så har man wobblere som dekker de aller fleste elver og situasjoner. Elite er en allround wobbler som har gitt meg utrolig mange fine ørreter igjennom sesongen som har vært, på veldig mange krevende steder, der jeg tidligere kanskje har følt at jeg har manglet noe.

Skrevet av: Øyvind Høier og Kim-Eirik Johansen, Tromsø / Foto: Øyvind Høier, Kim-Eirik Johansen og Bilal Saab

Det har vært en lang vinter i Nord-Norge. Ikke bare har den vært lang, den har vært særdeles uværspreget også. Lavtrykk på lavtrykk med kuling og storm har vært gjennomgangsmelodien gjennom vinteren. Store mengder nedbør i form av regn og aller mest snø har bidratt til at det har blitt lite fiske på oss den siste tida. Faktisk ble det kun noen få isfisketurer og ikke eneste båttur fra 23. november og helt fram til mai måned. Men nå skulle vi endelig få fisket igjen. Fiskesuget var naturlig nok desto større etter lang tids fisketørke.

Denne langhelga i mai hadde vi planlagt lenge sammen med Bilal. Tanken var at vi skulle ut og satse etter stor steinbit, i det som presumptivt skulle være den aller beste tida på en av våre nyoppdagede storfiskplasser fra i fjor. I fjor hadde vi et fantastisk fiske over to helger her, med mye stor fisk. Kim toppet ut med en enorm fisk på 14 kg og jeg var ikke langt bak med 13,5 kg som min nye pers.

Hva kunne plassen levere i år? Var steinbiten i det hele tatt kommet opp på grunna etter den lange vinteren og iskalde starten på våren? Usikkerheten var stor – vi hadde ikke fått testfisket noe på forhånd, så sikker kunne man definitivt ikke være, men det var ikke noe å si på trua. Vi hadde stortrua på at vi ville komme til å lykkes. I verste fall hadde vi også andre gode plasser i andre fjorder som kunne testes. Uansett ville det bli herlig å få fisket igjen.

Det var hyggelig å ta imot Bilal på torsdagskvelden. Han kom med flyet fra Sørøya, i godt humør og som alltid gira på fiske. Vi har hatt en del kontakt med Bilal det siste året, men denne turen skulle bli første gang vi fisket sammen. Kvelden ble brukt til forberedelser, rigging av utstyr og masse fiskeprat – samt hjemmelaget pizza. Og for én gangs skyld så værmeldinga også bra ut! For aller første gang i år så det nemlig ut til å bli en godværshelg. Gjett om vi var klare for steinbitfiske.

Forberedelser

Man kan fiske steinbit på flere ulike måter. Pilk, agn, bom og slep er populære teknikker og alle fungerer. De siste årene har vi imidlertid fått en klar forkjærlighet for jiggfiske. Vi bruker Storm Wildeye Giant Jigging shads, enten i 385 grams vekt eller 510 gram. Vi liker spesielt de største jiggene godt. De rigges med kevlar eller tykk mono med en treblekrok helt bak på halen. Steinbiten kommer ofte bakfra for å hugge, så jo lenger bak, desto bedre er hovedregelen. Jiggen dunkes kontinuerlig i bunnen med små hvilepauser underveis, særlig hvis avdriften er høy. Vi har lagt merke til at store jigger virker å trigge steinbiten ekstra mye, særlig i perioder når den ikke biter på andre agn. Vi tror at steinbiten i mange tilfeller blir aggressiv og vil forsvare territorium. Med andre ord angriper den ikke bare for å spise, men også for å forsvare seg og området sitt. Dette er til jiggens klare fordel, den trigger steinbiten til å hugge. Vi har også erfart at med stor jigg blir gjennomsnittsstørrelsen på fisken markant høyere enn om du fisker med andre typer takkel. Med andre ord vil du øke sjansen din til å få de riktig store fiskene om du bruker jigg.

Når man fisker steinbit er god fiskeetikk og behandling særlig viktig. Steinbiten er en svært sårbar art som vokser sakte og den kan lett fiskes ut fra de lokale hotspotene. Dette har dessverre skjedd mange steder i landet opp i gjennom årene. Tas det ut for mye steinbit, eller at noen setter liner på kryss og tvers over plassene tømmes de fort. Da kan det i verste fall ta flere årtier før fisken begynner å komme tilbake. Å ta vare på noen få matfisk av og til er greit – men man bør helt klart ha i mente et ønske om å bevare disse gode plassene for framtida. Derfor er catch & release-fiske på majoriteten av steinbitene den rette veien å gå. De største fiskene er heller ikke de beste matfiskene – de egner seg bedre i havet der de kan få gyte flere ganger. Fisk opp til 6-7 kg er bedre til mat om man må ta vare på noen fisk.

Å fiske i hovedsak etter catch & release-prinsippet lar seg godt forene med steinbitfiske. Arten er nemlig særdeles hardfør, har ingen problemer med trykkforskjeller og hvis du behandler den riktig vil den kunne leve videre i havet også etter fangst. Riktig behandling betyr flere ting. Vi bruker alltid en håv for å lande steinbiten. Ikke bare er det mer skånsomt for fisken, men det er også en nesten bankers måte å få fisken i båten på. Bruker du klepp vil du ofte kunne oppleve at kleppen er vanskelig å slå inn i steinbiten som er hard i hodepartiet, og den vil gjerne vri seg av kleppen og gå til bunns igjen – i skadet tilstand. Å håndlande steinbit anbefales ikke uansett størrelse. Vi har måttet gjøre det noen ganger på grunn av dobbelthugg og trippelhugg, men det er en risikabel affære.. Vi anbefaler derfor en stor båthåv. Rapalas båthåv i størrelse L er perfekt for formålet.

I år hadde vi også anskaffet en Rapala Combo Bag Rods/Weigh/Release. Den er fin for å bære kortere isfiskestenger i, men er også en perfekt veieslynge med glidelås for å veie fisk på en skånsom måte. Denne skulle vise seg å fungere perfekt for steinbiten.

Da vi endelig var ankommet vår destinasjon, hadde fått lastet i båten og begynt transportetappen ut til steinbitplassen var spenningen til å ta å føle på. Gode vindforhold var det også, med bare en liten bris fra sør. Av og til har man en brusende og boblende følelse i kroppen før en fisketur starter – det hadde vi nå. Nå skulle det endelig skje – «Steinbitbolet» skulle prøves ut igjen, nesten et år siden sist.

Vel framme sjekket vi drifta og posisjonerte båten for et forhåpentligvis godt drift. Det var Bilal som skulle få den første fisken. En meget anstendig førstefisk på ca. 8-9 kg. Vi veide den ikke, men persen til Bilal var på 9,12 kg, så det var ikke langt unna her. Vi kunne konstatere at steinbiten var på plass!

Øyvind forteller videre:

«Senere på det samme driftet fikk jeg et kraftig hugg på min rosa Stormjigg. Det ble etterfulgt av en tung fight med mange kraftige hoderistninger. Vel oppe kunne jeg se en diger steinbit nærme seg overflata. Håven kom fram og vi skulle akkurat til å håve fisken da den med store rullende bevegelser klarte å vri seg løs. Der og da tok jeg det pent, før jeg etterhvert skjønte at dette var snakk om en fisk på 13-14 kg… Vel vel, man kan ikke gråte lenge over spilt melk og det gjorde jeg heldigvis ikke.»

Det skulle heldigvis bli mer action. Bilal var neste mann ut på drift nr. 2 med en tung fisk i andre enden. Kim håvet sikkert og vi kunne konstatere ny pers for Bilal, 10,2 kg.

Ikke lenge etterpå var det dobbeldrilling i båten og dagens andre 10-plusser kunne landes sammen med en ny anstendig fisk til Bilal. Kims fisk var pene 10,4 kg, mens Bilal sin var noe mindre.

Etter en intensiv periode med gode forhold og særdeles godt steinbitbett ble det nå litt roligere. Slik er det ofte med steinbitfiske. Er forholdene rette, både når det gjelder vind, strøm og andre faktorer kan fisken være svært hissig og ta godt i. Andre ganger er de nesten helt uinteresserte. Klokka var rundt 14.00 da Bilal proklamerte at «nå var det lenge siden forrige fisk, det hadde vært artig med et napp.» Bare sekunder etter utsagnet nappet det kraftig i haspelstanga hans – og et hardt mothugg ble gjort. Når man møtes av en massiv tyngde i andre enden, nesten som om man er bunnfast, da er det snakk om stor fisk.

Stor tyngde og rulling vitnet også om det. Da fisken nærmet seg så vi at det var en enorm steinbit – og den var lang! Enormt lang med gigantisk hode. Kim håvet igjen sikkert og Bilal kunne slippe jubelen løs.

Steinbiten ble, i likhet med de andre vi hadde fått, lagt i en stamp med friskt sjøvann. Veieslynga ble deretter funnet fram og vi fikk målt fisken til hele 120 cm. Den var dessverre ganske tynn, antakelig en veldig gammel fisk. Det kunne vi også forstå da vi så nærmere på hodet og mangelen på tenner. De måtte rett og slett være slipt vekk. Mange av dem var det i hvertfall ikke…

Fisken ble veid til 14,1 kg! En helt rå fangst og 100 gram bedre enn Kims pers fra i fjor. Og hvem vet, kanskje var det samme fisken som Kim fikk da? Den var nemlig akkurat like lang, 120 cm. I god kondisjon kunne vi nok ha snakket 17-20 kg på en slik fisk. Det er nesten drøyt å tenke på at slike beist kan finnes der nede… og der skulle hun få fortsette å være. «Ho gammelmor» ble nemlig sluppet tilbake etter fotografering.

Det ble flere fine fisk i båten, blant annet disse til Øyvind der den største var 11,1 kg:

Men galskapen var ikke over enda. Mot slutten av dagen fikk Bilal nok en fisk som bikket 10-kilosmerket, men det var den aller siste fisken som skulle bli dagens høydepunkt. Også denne var det Bilal som sto for. Et kraftig mothugg ble etterfulgt av stor tyngde, nok en gang var det STOR fisk på gang. Da fisken kom sigende inn mot båten fikk Bilal nesten panikk. En større steinbit hadde han aldri sett!

Da var det igjen en stor fordel å ha vår store Rapalahåv lett tilgjengelig, fisken ble dermed landet uten problemer. Det ble full bonanzastemning i båten, jubel og ellevill glede. Dette måtte da være en steinbit på over 15 kg?

For et beist – for en fisk. For første gang har vi lyktes med å få en steinbit på over 15 kg på våre turer, og det var gjesten som tok den. ? Gratulerer så mye Bilal! Steinbiten ble veid til heftige 15,7 kg, fordelt på 112 cm!

Selvfølgelig kunne vi ikke ta livet av en slik fisk heller – grov og gammel som den sikkert var. Skinnet på spesielt hodepartiet vitnet om det. Etter en ny runde i stampen ble steinbiten senket i vannet igjen og sluppet tilbake til Vakkerplassen.

En tipp topp dag var nå komplett. Selv om fisket var på topp valgte vi å gi oss her. Alle var fornøyde med dagen og vi skulle jo tilbake neste dag. Den første fiskedagen hadde gitt 6 steinbit over 10 kg – tro hva neste dag skulle bringe?

Den skulle i hvertfall gi enda bedre vær. Full sol, havblikk og nærmere 10 grader var forutsetningene dag 2. Helt perfekt! Det ble en dag som vi virkelig kunne nyte ute på havet. At steinbitfisket nok en gang var godt var heller ingen ulempe. Litt tregere enn første dag var det riktignok – fisken var ikke like godt i bett denne dagen, men det ble likevel ytterligere 4 steinbit over 10 kg. Totalt fikk vi altså utrolige 10 steinbit over 10 kg på to dager!

Alle fikk stor fisk, Øyvind tok blant annet denne på 11 kg:

Bilal fikk nok en gang den største fisken, en drøy 13-kilos steinbit. Også denne gang på dagens aller siste drift! Vi avsluttet med andre ord på topp, hver dag.

Siste fiskedag ble også denne nytt i vindstille og flott vær, men i en annen fjord. Ettersom vi var så fornøyde med de to første dagene ble det en litt kortere tur der vi mest prøvde etter andre arter. Det ble likevel flere steinbit rundt 10-kilosmerket.

Takk for besøket Bilal – vi fiskes igjen snart!

Over og ut fra Team Sluk.

Skitt fiske!

Hilsen Øyvind og Kim

Dorging fra båt i sjøen
Dorging fra båt skjer gjerne på «grunnere» vann der fisken lettere ser agnet som presenteres. Det brukes forskjellige typer fiskeharpe med søkke/gummimakk/blanke rykk eller hekler som henger etter båten i laveste fart med motoren i gang. Mange velger også å ro når de dorger. Man treffer gjerne sei, makrell, torsk og lyr med denne metoden.

Dersom du dorger med stang påmontert sluk eller Rapala wobbler vil du også komme i kontakt med sjøørreten, sei, makrell og kanskje havabbor. Prøv for eksempel en Rapala Original Floater 11-13 cm, eller en MaxRap og sjansen er stor for nærkontakt med disse fiskeslagene. Sving båten jevnlig slik at wobbleren svømmer med ulik hastighet. Hugget kommer gjerne når agnet skyter fart etter først å ha svømt rolig. Man kan også dorge dypere i vannlagene ved hjelp av Cannon dyprigg montert på båten.

Pilkefiske fra båt
Med fiskeharpe, hekler eller pilk er det mest normalt å fange torsk, sei, lyr, hyse/kolje, brosme, uer og steinbit når man ligger i ro med båten og driver av gårde. Gode pilker til pilkefisket er Mørepilken, Atompilken, Interpilken og Skarpsilda Pilk. Bruker du agn på en VMC krok, vil antall fiskeslag øke. Lange er glad i agnfisk og til de mindre flyndrefiskene er det ofte best å bruke agn sammen med perler og spinnerskjeer. Kveita lar seg også lure av en hel agnfisk som f.eks. sild eller makrell.

Skal du fiske etter de aller største fiskene av artene torsk og kveite anbefaler vi å bruke shadjigger fra Storm. Dette er store imitasjoner som veier helt opp mot 510 gram, og de ser ut som byttefisk og svømmer som byttefisk. Ved fiske med shadjig så er det viktig å ikke pilke shaden opp og ned slik man gjør med en vanlig pilk. Shaden skal svømme i ulike høyder og hastigheter slik en naturlig byttefisk gjør. Svømmebevegelsene styrer du selv med stangen, og ved å sveive litt opp eller slippe ut line.

Det kan lønne seg å oppsøke en dypskrent, en markant grunne eller strømkant. Et markert platå er typisk liggeplass for f.eks. kveita. Bruk en elektronisk Humminbird i båten slik at du ser terrenget under vann, på samme måte som du ser på et kart når du er på fjellet.
Variasjoner langs bunnen gir mer mat, og bedre beskyttelse for fisken, og flere arter er glade i små grotter og sprekker å gjemme seg i.

Fisker du på dyp over 100 meter vil du nesten alltid ha best resultat dersom du bruker agn og selvlysende slanger, kuler eller lightsticks. Skal du pilke eller bruke gummimakk på slikt dyp, bør du da sette på en agnbit. Det er mørkt på dette dypet og lukt og bevegelse øker muligheten for hugg.

Fiske i noe grunnere områder eller på store undervannsplatåer er alltid spennende. En markant grunne midt i et sund eller midt ute i havet, vil danne strømmer som gjør at mat presses over grunnen og faller ned i gapet på fisken i bakkant. Legg båten foran grunna, slipp ned og driv over grunna med strømmen. Når du passerer høyeste punkt og det begynner å gå nedover vil det normalt skje noe. Samme regel gjelder for store odder under vann og andre markante ujevnheter.

Makrell fra båt
Makrellen er som regel ikke å finne nærme land før i mai/juni. Den holder seg i fjordene våre til utpå høsten og i denne perioden er den å finne omtrent overalt. Mye av føden til makrellen består av små krill. Fra båt kan man kaste eller dorge med sluk og wobbler. Bruk sildesluker som Møresilda, Atomsilda, Sildekongen og Skarpsilda i naturlige farger. En fiskehekle eller en flueopphenger foran sluken øker sjansene. Flere fisker på samtidig er ikke uvanlig. Monter et par fluer foran en Rapala wobbler og du har en giftig kombinasjon som kan gi både makrell, havabbor og sjøørret.

Sei fra båt
Seien er en fantastisk sportsfisk. Fiske etter småsei er moro når fisket ellers er dårlig, men de kan fort stjele agnet rett foran snuten på større sei eller andre fisk. Storseien kan bli over 20 kilo, og for å finne storseien trenger man oftest en robust båt, samt havfiskeutstyr av god kvalitet. Noen ganger kan seien befinne seg på 200 meters dyp mens den andre ganger jager sild i overflaten. Fiske med pilk og gummimakk fungerer på storseien. Speed opp hastigheten under innsveiving med jevne mellomrom for å trigge storseien til å ta det flyktende byttet. Ved overflatefiske etter sei har de store wobblerne vist seg å tenne storseien. Her anbefaler vi de store Rapala X-Rap i forskjellige varianter.

Torsk fra båt
Torsken fisker man oftest i nærheten av bunnen, men på sensommeren, utover høsten og på vinteren er mye av torsken på jakt etter sild i de frie vannmassene. Torsken spiser det meste og er til tider ikke vanskelig å få.
Agnfiske fra båt kan være effektivt når torsken roter på bunnen og er litt slapp og vrien å få til å ta. Fordelen med dette fisket er alle bonusfangstene av brosme, hyse/kolje og lange som kan bite på. Til dette fisket bør du bruke stenger som er myke i tuppen og viser nappet tydelig når fisken smaker på agnet.

Pilkefiske etter torsk er et mye mer aktivt fiske. Ved å pilke seg gjennom vannlagene med større bevegelser på stangen, finner man raskt dybden torsken oppholder seg på. Det er agnfisken/mattilgangen som avgjør hvor stimen av torsk oppholder seg. Under pilkefiske bruker vi farget line slik at vi vet på hvilken dybde forrige torsk tok når vi slipper pilken ned igjen. Bruk Mørepilken, Atompilken, Interpilken eller Skarpsilda Pilk med en gummimakk eller to på fortommen. En litt stivere Stand-Up stang i klasse 20-30 eller 30-50Lbs gjør susen etter torsken. Skal du ha den aller største skreien er det Storm Wildeye Jigging Shad 510 gram som gjelder.

Andre arter fra båt i sjøen
Lange, hyse/kolje, steinbit og kveite er alle eksklusive arter å få i båten, og ofte er det agn og bevegelig fiske nær bunnen som gjelder. En Elbe Havfiskebom påmontert harpesøkke vil presentere agnet nærme bunnen og spesielt steinbit og lange liker denne løsningen. Ferdige Elbe havfiskeslep monteres på bommen. Agn opp med makrellfilet, og fisk langs bunnen mens båten driver avgårde.

Steinbiten er lettest å få på vårparten når den kommer inn på grunnere vann for å gyte. Dunk søkket litt i bunnen og ha litt ekstra med farger og selvlysende effekter på kroken.

Kveitefiske er en opplevelse i seg selv når kveita endelig tar. Den raser gjerne av gårde flere ganger og du er helt avhengig av en god snellebrems og en god line. Gå for en stor Storm Wildeye Jigging Shad og fisk den med rolige bevegelser rett over bunnen. Monter en VMC assistkrok og stikk den inn i jigkroppens bakre del. Kveita kommer ofte bakfra og drar i halen og blir da sittende på bakre krok. På våren befinner både kveite og steinbit seg også inne på relativt grunt vann.

Utstyr
Til enkelt pilkefiske fra båt trenger du en stang på 6-7 fot, klassifisert 20 30Lbs (pund). Med en slik stang kan du bruke pilk fra 250 til 400 gram. Snellen må romme minimum 300 meter line. Bruk multifilament line fra 0,28 til 0,34 mm tykkelse. Vanlig monofilament bør ikke benyttes da dette gir for mye avdrift på grunn av tykkelse og for dårlig kroking på dypt vann grunnet strekk.

Skal du fiske jevnlig på 100 meter dyp eller mer, vil du behøve kraftigere stang og snelle. Velg en stang som er klassifisert 30-50Lbs og en snelle som rommer 6-700 meter line. Snellen bør ikke ha snørefører. Skal du fiske mye, bør du investere i en 2-girs modell som kan gires ned når du får på stor fisk. Bruk multifilament i tykkelsene fra 0,32 til 0,40 mm.

Pilk på 250 til 400g eller shadjigg fra 264 til 510 gram er det mest normale i bruk. Skill pilkene slik: Bevegelige pilker som Interpilken, lokker fisken ved å gjøre store utslag til sidene. Stive rette pilker, eksempelvis Atompilken, Skarpsilda Pilk og Mørepilken, er lettere for fisken å treffe når den angriper. Shadjiggene fra Storm imiterer fisk horisontalt og skal ikke pilkes, men fiskes med rolige bevegelser.

Havfiskebom er ideelt for arter som lange, brosme, steinbit og kveite. Denne brukes for at agnet ikke skal henge seg opp på vei ned til bunnen. Bommen holder agnet unna hovedlinen og styrer agnet med strømmen. Nærmere fisken er det vanskelig å få presentert agnet uten at alt surrer seg. For å få agnet så livlig som mulig, brukes en fortom (30cm til 1m) fra bommen og ut til agnet. Havfiskeslep kan du også få kjøpt ferdig montert i mange farger og fasonger.

Linen som brukes skal være av typen multifilament, for eksempel Sufix x8 braid, i tykkelser fra 0,23 til 0,40 mm avhengig av fiskedyp. 0,32 mm er trolig den beste allroundtykkelsen. Multifilament har den fordelen at den er tynn samtidig som den er sterk. Siden den er tynn minsker du vinkelen på linen når båten blåser den ene veien og strømmen drar pilken i en annen retning. Du skal helst fiske rett ned, da vet du alltid hvor agnet ditt er. Ved å velge en farget line som Sufix 832 Multicolor vil du alltid vite hvor dypt du fisker og hvor forrige fisk tok.

Bruk alltid fortom. Vi bruker Sufix Zippy eller Superior som fortom frem mot pilken eller shaden. En fortom i tykkelse 1,0 eller 1,2mm tåler både skarpe fisketenner og bunnkontakt. Tre en gummikule inn på linen for å beskytte toppringen. Fest en kraftig VMC Svivel til linen, knyt deretter fast fortommen. I enden av fortommen monterer du en kraftig VMC Hempevirvel, som igjen klipses i pilk eller shad. Du kan i tillegg også knyte VMC Gummimakk rett på fortommen, maks to stykker. Lengden på fortommen avhenger av hvor stor båt du er på. En hovedregel er at når du holder den første fisken i båten skal den neste fisken fortsatt være i vannet, og ikke i luften.

Et siste tips for sjøfiske fra båt. Om det er store bølger eller dønninger på havet, og du fortsetter å pilke med store bevegelser, så vil pilken ha en vandringsvei lik bølgehøyden pluss pilkebevegelsen din. Resultatet blir at pilken suser i stor fart forbi fisken. Du kompenserer dette med å pilke motsatt vei av bølgen.

God tur og skitt fiske!

23 testfiskere fra hele landet har fra mai til september 2019 vært på 106 fisketurer, og de har fått 385 ørreter på land. 16 wobblermodeller fra ulike leverandører ble testet av hver testfisker og kravet var at alle modellene skulle brukes like lenge på hver tur og at fangsten ble loggført. Testfiskerne har også registrert antall «sikre» napp. Dommerpanelet bestod av ørreten selv.

Resultatet for Rapala’s 4 modeller av de 16 testwobblerne var overveldende; med 1.plass, 2.plass, 4.plass og 5.plass!!!

1.plass
Storeslem gikk atter en gang til Rapala® CountDown® RT med sine 56 ørret på land og 65 sikre napp.

Vi siterer fra magasinet Villmarksliv’s testresultat: «Rapala CountDown® var suveren vinner i 2013, og den havner på soleklar førsteplass denne gangen også. Testerne forteller om en wobbler som er god å kaste med og som går godt i vannet. For ørreten er den tydeligvis et uimotståelig bytte!»

2.plass
Det ble en klar og sterk andreplass til Rapala® BX® Minnow TR med sine 46 ørret på land og 40 sikre napp.

Vi siterer: «Nykommeren BX® Minnow er en lekker, liten sak – prikk lik en liten ørret i farger og utførelse, og vi synes ikke det er det spor merkelig at nest etter Rapala® CountDown®, har denne wobbleren fristet flest ørreter over evne denne sommeren.»

4.plass
En hederlig fjerdeplass til Rapala® Shadow Rap® ROL med sine 33 ørret på land og 44 sikre napp.

Vi siterer: «Shadow Rap® er en wobbler vi aldri har testet før, og den utmerker seg i testen. Ifølge produsenten skal den imitere «en døende byttefisks siste krampetrekninger», noe den tydeligvis har klart denne sommeren. 33 ørreter på land, hvorav halvparten veide over en halvkilo, gir den sølvblanke wobbleren en hederlig fjerdeplass.»

5.plass
En hederlig femteplass (av 16) til Scatter Rap CountDown er meget bra med sine 30 ørret på land og 39 sikre napp.

Skitt Fiske!

Hvorfor wobbler?
Man deler gjerne agntyper inn i attraksjon og imitasjon. Rapala wobblere er helt klart imitasjoner av småfisk. De er laget for å imitere fiskespisernes diett, nemlig de små fiskene. Wobblerne i seg selv svømmer som fisk, og ved å variere innsveivingen, innlagt spinnstopp og bevegelser med stangtuppen så kan du tirre rovfisken til å tro at wobbleren er en skadet småfisk.
En del av wobblerne har også attraksjonsfarger eller attraksjonslyd innebygd for å fange fiskens oppmerksomhet. Når du fisker en wobbler gjennom en stim med småfisk, vil du kunne oppleve at rovfisken bryter ut og tar wobbleren i stedet for originalen. I naturen er det jo ofte slik at det er det svakeste ledd som blir tatt, og Rapala’s wobblere er laget for å imitere nettopp disse.

Det faktum at Rapala har flest verdensrekorder på IGFAs liste (502 pr. 31/12-11) burde vel tilsi at wobblerfiske absolutt fungerer. Nr. 2 på listen er Storm med ca. 50. De norske sportsfiskerne som allerede har oppdaget dette imitasjonsfisket har mange laks, sjøørret, ørret, røyer, harr, gjedder, abbor, sei, torsk, lyr, hyse/kolje, makrell, horngjel, havabbor, kveiter og mange flere arter på samvittigheten. I tillegg ser vi også at Rapala vinner wobblertestene som har vært gjennomført av sportsfiskemagasinene i Norge.

Hva skjer når wobbleren lander i vannet?
Wobblerne har en skje foran. Når du begynner innsveivingen gjør skjea at wobbleren dykker ned til sin svømmedybde og holder seg der, vrikkende som en småfisk, under innsveivingen. Øverst på pakningen finner du svømmedypet for hver enkelt wobbler.

En wobbler med skje som peker rett ned vil gå høyt, rett under vannoverflaten. Tenk deg effekten av dette når fisken går og beiter på grunt vann, du kan faktisk fiske av like grunne områder som det fluefiskerne gjør med en slik wobbler.

En Rapala som har skjea rett frem skjærer seg dypt ned i vannet, enkelte helt ned mot 12 meter. De holder svømmedybden helt til vinkelen på sena blir så stor at wobbleren dras opp mot overflaten. Disse bør du prøve fra svaberg der du vet det er dypt, eller selvsagt fra båt.

I tillegg har vi alle wobblerne som svømmer på andre dybder med vinkling på skjea som ligger mellom disse to ytterpunktene. Som allerede nevnt står svømmedybden på pakningen.

Materialer brukt i Rapala wobblere:

Balsa
Bruken av tresorten Balsa er selve kjernen innen oppbygging av Rapala’s wobblere. Materialet er det letteste, mest høyt-flytende, og det materialet som gir mest realistisk svømmebevegelse på en wobbler. På folkemunne sier man «flyte som en dupp», men egentlig burde man sagt «flyte som balsa» på grunn av balsatreets høye oppdrift.
Når du starter innsveivingen vil skjeen i front ned, mens balsatreet vil opp. Da kommer den livfulle svømmebevegelsen som Rapala er kjent for, og som fisken lar seg trigge av.

Balsa er det mest krevende materialet under produksjon av wobblere. Balsaen Rapala bruker kommer fra balsa-plantasjer i Equador. Hvert plantefelt høstes hvert sjette år og kun den beste delen av treet blir brukt, noe som utgjør 30% av stokken. Balsatreet vokser raskt og dør naturlig etter 15 år om det ikke høstes. Rapala bruker cirka 20 hektar balsa hvert år (ca. 200.000 kvadratmeter).
Thor Heyerdals flåte «Kon-Tiki» var bygget i balsa, og modellfly-bransjen benytter seg også av den lette tresorten. Brukes også som kjerne i vindmølle-blader og kjerne i surfebrett på grunn av den lette vekten.

Abachi
Tresorten Abachi er valget når Rapala ønsker slitasjestyrke samtidig som man vil beholde livlig svømmebevegelse på wobblerne. Modellene som er laget av abachi brukes til de tøffe fiskeslagene med skarpe tenner og kraftige kjever. Skjeen trekker wobbleren ned, abachi vil opp, og dermed kommer den imitasjonsaktige svømmebevegelsen.
Det afrikanske Abachi-treet vokser sakte og blir dermed ekstremt hard og slitesterk, og tresorten er også upåvirket av fuktighet. Som et eksempel benyttes abachi både i ytterdører og som badstue-materialer.

Plast
Plast gir aller best holdbarhet og gir også mulighet for detaljert dekor og gjennomsiktighet. Wobblerne blir ekstremt slitesterke og materialet kan gi nøytral flyteevne i vann (suspending), når wobbleren er riktig vektet.
Svømmebevegelsene blir ikke like hissige som med balsa og abachi, og det kan lønne seg med spinnstopp og ulike stangbevegelser og innsveivingshastigheter for å trigge fisken til å ta.

Hybrid
Rapala lager også flere wobblermodeller som har kombinasjoner av de forskjellige materialene i seg. Eksempelvis har BX-modellene kjerne av balsa og ytterskall av plast. Dette gir lett gange og høy oppdrift, samtidig som de tåler mye juling. Andre modeller igjen har hard plastkropp påmontert PVC gummihale som gir ekstra livfull svømmebevegelse, eksempelvis X-Rap Peto og Otus.

Kvalitetssjekk
Alle Rapala-wobblere har svømt før de kommer til sportsbutikken din. Etter montering av splittring og krok blir alle wobblere testet i et vannkar. Svømmebevegelsen blir sjekket og wobbleren eventuelt justert av erfarne ansatte. Etter tanktest tørkes wobblerne i minimum 6 timer før de pakkes og skipes ut i verden.

Rapala wobblere kan grovt deles inn tre kategorier:

Floating
Flytende wobblere er perfekte til trolling/dorging og til fiske på steder med vanskelige bunnforhold. Under trolling/dorgefiske med flere stenger er det en klar fordel at wobbleren flyter, da unngår man at de synker til bunns og setter seg fast hvis man må stoppe båten, eller når du driver og fighter fisk på en annen stang. Finfisker du på steder der det er grunt eller mye rart som stikker opp fra bunnen, er det en stor fordel at du kan stoppe innsveivingen slik at wobbleren flyter opp til overflaten og du kan få den trygt forbi hindringen.

Sinking
Synkende modeller kalles også «CountDown» fordi de kan telles ned til ønsket fiskedybde. Du kaster normalt ut og når wobbleren tar vannet starter du nedtellingen mot bunnen.
CountDown synker cirka 1 meter på 3 sekund og holder denne dybden under innsveiving, helt til vinkelen på senen blir så stor at den dras opp mot overflaten.
I neste kast kan du telle kortere og dermed fiske av alle vannlag.

Suspending
Suspending betyr at wobbleren blir tilnærmet vektløs i vann. Hakeskjeen drar wobbleren ned til arbeidsdybden og under spinnstopp står den så å si stille i vannet, slik småfisk gjerne gjør.
Når du så skyter fart på wobbleren igjen, er det nærmest umulig for rovfisk og motstå fristelsen til å sette tennene i den.
Suspending wobblere er også populære til trolling/dorgefiske. Her kan man utnytte vektløsheten med å svinge båten skarpt slik at wobbleren på den ene siden stopper opp, eller gi ut litt sene for å oppnå at wobbleren står stille i vannet et øyeblikk for så å skyte fart igjen.  

Tilpass utstyret
Det er alltid viktig å tilpasse stang, snelle og fiskesene i forhold til hvilke wobblerstørrelser man skal fiske med. Når du fisker med en lett, flytende wobbler må du ned i både senetykkelse og klasse på fiskestangen. Fisker du med tyngre wobblere kan du gå opp i senetykkelse, kastevekt på stangen og snellestørrelse.

Noen eksempler
Utstyrsmessig kan du tenke innlandsfiske når du skal kaste etter for eksempel sjøørret i sjøen med wobbler. Med multifilamentlinen Sufix 832 i tykkelse 0,13mm kaster du en 13 grams wobbler langt, og bruddstyrken er fortsatt 8,2 kg. Den som liker vanlig monofilament sene best bør legge seg på 0,25-0,30mm til denne typen fiske, men da blir det kortere kastelengder fordi wobbleren må trekke med seg mer masse i form av tykkere sene gjennom luften.

Husk dessuten at fisk ofte beiter nært land, så lange kast er ikke alltid det viktigste. Setter du på en Original Floater eller en Rapala MaxRap i 11 eller 13 cm, har du dekket vanlig sjøfiske etter sjøørret, sei og andre arter.
Andre aktuelle modeller i sjøen er uten tvil RipStop, Shadow Rap, X-Rap eller MaxRap Long Range Minnow, og skal du kaste ekstra langt er X-Rap Magnum Xtreme på 16 cm/68 gram helt innenfor. Da må du imidlertid opp i størrelse på stang, snelle og sene.

Ved elvefiske med wobbler trenger du faktisk ikke sveive inn ved nedstrøms fiske. Kast for eksempel 45 grader på elva, og la wobbleren følge strømhvirvlene helt inn til den siden du står på før du sveiver inn, akkurat slik fluefiskerne gjør. Om du fisker i roligere laksekulper kan du kaste i alle retninger og jevnlig bruke spinnstopp. Til laksefiske bør du bruke en snelle i størrelse 5000/6000 og kastevekt på stangen bør ligge fra 10 til 50 gram. Multi 0,20mm+ og mono 0,40mm+.
Rapala’s wobblere er kjente «killere» etter både laks og ørret. Eksempelvis er CountDown, Jointed og Team Esko storfangere av laks og ørret.
Ikke bruk dyptgående wobblere fra land i elver bortsett fra når du skal ned i de dypeste hølene. Det er fort gjort å sette seg fast i bunn. Om det er dypt nok bør du prøve Shad Dancer, Shadow Rap Jack Deep, Shad Rap, Tail Dancer eller Scatter Rap Shad Deep. Tenk deg en vrikkende småfisk i bunnen av hølen rett foran nesa på storlaksen, test-teamene våre har i hvertfall gode fangstresultater med denne tilnærmingen.

Bruk sjokkfortom
Bruk alltid sjokkfortom når du fisker wobbler med multifilament line. Sjokkfortommen som består av monofilament sene eller fluorokarbon sene tåler mer fisketenner og bunnkontakt enn multi/braid/superline. Dessuten gir mono deg litt strekk og elastisitet når fisken raser som verst. Og aller viktigst; den er lite synlig, - du ønsker jo ikke at fisken skal se en connection mellom deg og wobbleren?

Til slutt; ikke glem at alle Rapala wobblere selvsagt også er meget effektive ved dorging og trolling fra båt!

Rapala - Fordi stor fisk spiser liten fisk!

Skitt Fiske!

På enkelte steder langs kysten kan du komme ut til skreien allerede i januar-februar, men det er vanligst å fiske den med stang i mars og april når innsiget nærmere land er større.

Når du planlegger en skreifisketur er det mange forhold som det er viktig å ta hensyn til. Faktorer som vær, tid, sted, fiskeutstyr og teknikk spiller en vesentlig rolle. Her gir vi deg en guide og noen gode tips om hvordan du kan lykkes på skreifiske.

STANG
Stanga du bruker under skreifiske må være dimensjonert for å tåle stor belastning. Her er det i stor grad smak og behag hva gjelder aksjon, men generelt bør stanga ikke være for myk og heller ikke for kraftig. Den bør ha en god rygg kapabel til å pumpe opp store fisk. Hvor myk toppdelen av stanga skal være velger du selv, det kommer også an på din fisketeknikk og om du skal fiske med pilk eller jigg. Generelt kan du velge en stang med klassifiseringen 20-30 lbs eller 30-50 lbs, men vær klar over at dette systemet ikke er universelt. Du bør derfor kjenne på stanga for å være helt sikker på hvordan dens aksjon er. Vi kan anbefale følgende stenger:

Shimano Antares 30-50 lbs eller 50-80 lbs (30-50 lbs er ideell til jiggfiske).

Shimano Beastmaster CX Boat 20-30 lbs eller 30-50 lbs.

For deg som skal ut på reise og vil ha stanga i håndbagasjen kan Shimano Beastmaster A.X. S.T.C. Boat være et godt alternativ i klassen 20-30 eller 30-50 lbs.

Om du vil fiske med haspelstang kan Shimano Beastmaster CX Jig være et alternativ. Andre spennende alternativ for jiggfiske kan være Shimano Speedmaster AX Boat Slim 30-50 lbs eller Shimano Beastmaster AX Boat Slim 30-50 lbs.

SNELLE
Når det gjelder valg av snelle er det også her ulike preferanser. Likevel er det en del ting man bør tenke på. Snella må ha en jevn og fin brems. Det er ikke uvanlig at store skrei gir gode kamper og harde utras, særlig om man skulle få flere fisk på én gang.

Om du foretrekker å pumpe opp fisken kan det gå bra med en høyutvekslet snelle, men liker du å vinsje den inn bør du helst gå for noe med lavere utveksling. En snelle med to gir kan være en løsning der du får både høy og lav utveksling.

Sneller med telleverk finnes også, der du kan se hvor mange meter du har ute. Her kan vi varmt anbefale Shimano Tekota LC i størrelser 600 til 800. Merk at 600 er betydelig mindre enn 700 og 800, men stor nok også til skreifiske. Tekota er engiret med stjernebrems, men ønsker du en snelle med to gir kan f.eks. Shimano Talica være ideell. Andre aktuelle sneller kan være Shimano TLD (en eller togirs) og Shimano Torium A HG.

FORTOM
Å bruke en solid fortom av passende lengde er alfa og omega under skreifiske. Fest for all del ikke pilken eller jiggen direkte i braiden, da er risikoen for snørebrudd stor p.g.a. slitasje mot bunn, fisketenner, båtripe etc. Fortommen bør være minimum 1,00 mm i diameter p.g.a. høy og intensiv belastning under fiske.

Det finnes flere alternative fortomsmaterialer. Sufix Superior er et merke vi har brukt i mange år og vi har til gode å oppleve snørebrudd med det. Denne senen tåler mye kontakt med fisketenner og grov bunn.

Et alternativ til monofortom er fluorkarbon. Fordelen med fluorkarbon er den enorme slitasjestyrken og at den er usynlig under vann. Sufix Fluorokarbon fortom i dimensjonen 1,06 mm vil være et godt valg. Det bør dog nevnes at fluorkarbon er betydelig mer kostbart enn monofilament.

Et annet viktig aspekt er fortommens lengde. Du bør tilpasse fortommen i forhold til hvilken båt du fisker fra og avstanden fra overflata og opp til båtripa. Fisker du med opphengere bør avstanden mellom hver opphenger være 1,5 ganger avstanden fra overflata til ripa. Dette fordi du fort kan få to eller flere store fisk på samme draget og du vil ikke ha stor fisk hengende i lufta mens du drar den første over ripa. Husk også at avstanden fra svivel/øverste del av fortom ned til første opphenger bør være like stor, det gjelder også avstanden ned til pilken/jiggen.

KNUTER
Som ved alt annet fiske er det viktig at knutene er gode når du skal fiske skrei. Vi anbefaler følgende knuter:

UNI-knuten mellom braid og svivel. Her kan du også bruke Palomarknuten.

Mellom svivel og fortom anbefaler vi også UNI-knuten. Det samme gjelder i sluttenden av fortommen. Unngå å knyte fortommen rett i jiggen/pilken. Om du ikke bruker svivel/splittring kan du oppleve snøretvinn. Husk å fukte alle knuter før du strammer til.

Om du anvender topshot kan du skjøte braid og fortom. Vi anbefaler FG Knot til dette.

TERMINAL TACKLE
Du bør alltid bruke kombinasjonen svivel og splittring i enden av fortommen. Unngå alle former for hempevirvler, da disse kan åpne seg eller rett og slett knekke under dette fisket.

En solid tønnesvivel er å anbefale i begge ender av fortommen. Et godt alternativ er VMC Stainless Crane Swiwel i størrelsen 4/0 eller Elbe Tønnesvivel i størrelsene 3/0 eller 5/0.

Splittringen i enden av fortommen må også være solid. Vi kan anbefale VMC X-Strong rustfri splittring i størrelsen 16 mm.

Annet utstyr som kan være nyttig under skreifiske:

Om fisken er dypt kroket bør du ha en avkrokingstang for å unngå skarpe fisketenner. Vi anbefaler Long Reach Pliers fra Rapala. Du bør også ha en tang for åpning av splittringer. Et eksempel på dette er Rapalas Mini Split Ring Pliers.

Husk å ta med deg en god vekt, målebånd og kamera slik at du får dokumentert storfisken din skikkelig.

En god kniv til bløgging av fisken er et essensielt redskap. Husk alltid å bløgge fisken i takt med opptak. En god filetkniv vil også være nyttig. Om du ønsker å ta vare på fiskens rogn vil vi anbefale en rognkniv. Denne kniven har en kule rundt spissen, noe som gjør at sjansen for at rogna sprekker under sløying er betydelig mindre.

Ha alltid en solid klepp eller langkrok i båten for å løfte fisken over ripa. Ikke løft stor fisk direkte etter hovedsnøret eller fortommen!

Om båten har høy avdrift p.g.a. vind kan det lønne seg å benytte et drivanker. På denne måten senker du båtens fart og du kan fiske mer effektivt.

FISKETEKNIKK / METODE:

PILKEFISKE
En mye brukt teknikk ved skreifiske er pilking, med gummimakk som opphengere. Dette er den klassiske metoden hvor du fisker relativt aktivt. Det er mest vanlig å benytte pilker fra 300 gram og oppover og gummimakk i størrelse 8/0 og 10/0. Det er viktig at du sjekker at både krok og splittring på pilkene er av skikkelig kvalitet og eventuelt bytter de ut om de er underdimensjonert.

En treblekrok som kan anbefales er VMC Treble 9617 PS i størrelsene 7/0 og 8/0. Gode gummimakk med sylskarpe kroker er VMC Gummimakk 8/0 og 10/0. Mange sverger til en spesiell farge på pilk og gummimakk, men vår erfaring er at farger ikke har så mye å si under skreifiske. Er skreien i bett tar den på det meste. Varier pilkebevegelsene dine. Hvis fisken er vanskelig kan små bevegelser være det som gjør at den hugger.

JIGGFISKE
Ønsker du sortere ut småfisken og gutse etter de skikkelig store kan jiggfiske være metoden for deg. Våre erfaringer er at man øker snittstørrelsen på fisken betraktelig ved bruk av jigg. Merk imidlertid at du vil få mindre antall fisk enn når du bruker pilk og gummimakk. Men det kan lønne seg å vente på den store... Når du fisker skrei med jigg bør du bruke roligere bevegelser enn når du pilker. Du trenger ingen harde og lange rykk. Fisk deg oppover og nedover i vannlagene og avvent gjerne tilslaget litt med en gang det napper. Det kan ta tid for en stor skrei å ta jiggen skikkelig. Det er også viktig å tenke på at de største torskene ikke er like raske som de mindre fiskene – derfor er veldig rolige bevegelser ofte det som skal til for å lure dem.

Det finnes mange forskjellige jigger på markedet, i ulike størrelser og vekter. Jiggen vil synke saktere enn en pilk og du bør derfor velge størrelse etter de rådende forhold.

En av våre absolutte favoritter til skreifiske er Storm Wildeye Giant Jigging Shad. Vi bruker som regel 385-grams-varianten, men med litt mer avdrift kan 510-grammeren være en fordel. Storm har også flere spennende varianter som Jigging Curl og Jigging Slice, samt Giant Jigging Minnow. Vær obs på at skreifiske tærer hardt på jiggkroppene, så det kan lønne seg å ha med ekstra jiggkropper i reserve.

FØLG MED PÅ EKKOLODDET!
Båtens ekkolodd er et essensielt redskap som kan bidra til at du fisker på riktig sted til riktig tid. Ha alltid et øye på ekkoloddet og følg med hvor i vannlagene fisken befinner seg. Skreien kan ofte stå i store stimer oppover i sjøen og ikke bare ved bunnen. Om fisken ikke er i bett står den ofte og sturer ned mot bunnen, men ofte kan skreien stå til dels veldig høyt i sjøen.

Det er heller ikke uvanlig at stimen løfter seg høyere og høyere opp når du begynner å fiske på den. Vi ser regelmessig at fisken kan befinne seg 30-50 meter under båten over dyp på f.eks. 60-90 meter. Det kan den også gjøre selv om dypet til bunn er 200-300 meter. I spesielle tilfeller har vi faktisk fisket skrei så grunt som 10 meter under båten!

Et av våre beste tips for å prøve seg på de aller største fiskene er å fiske så høyt i sjøen som mulig. De største skreiene står ofte øverst i stimen og noen store enkeltfisk kan faktisk befinne seg noen meter over selve hovedstimen. Vi vil anbefale å slippe ned til ca. 10 meter over stimen. Start fisket her og slipp deg gradvis nedover mot stimen med noen meter av gangen. Det vil være bedre å nærme deg stimen forsiktig ovenfra enn å slippe rett igjennom den. Som nevnt kan de største hunnfiskene ofte befinne seg særdeles høyt i vannet. Disse virker gjerne å gå alene i små stimer og finner du disse kan du ha et eventyrfiske. Mange ganger har vi hatt «bunnapp» midt i sjøen...

VÆR, VIND OG SIKKERHET
Følg nøye med på værmeldingene helt fram til utror (les tekstvarselet og ikke stol blindt på symbolmeldinger) og ta aldri noen sjanser med været! De fleste skreifiskeplassene er svært værutsatte (som f.eks. Malangsgrunnen, Røst, Sørøya, Lofoten osv) og selv om vinden er rolig kan det være høy sjø og store bølger fra dagene i forkant. Det er ingen skam å snu! Vinterværet i Arktis kan være uforutsigbart og det kan blåse opp på veldig kort tid, selv med gode værmeldinger. Ser du tegn til dette bør du sette kursen mot land.

Om du er bekymret for sjøsyke anbefaler vi at du tar en reisesyketablett minimum 2 timer før utror (obs: disse kan gjøre deg døsige). Det finnes også reisesykeplaster o.l. Fersk ingefær sies også å hjelpe mot sjøsyke.

Bruk alltid flyteplagg ute på havet! En varm flytedress eller en tørrdrakt er å anbefale. Sørg for at mobiltelefonene ombord er fullt oppladet og ha med deg VHF om du ikke har dekning der du er.

Da gjenstår det bare for oss for å ønske deg SKITT SKREIFISKE!

Vennlig hilsen

Kim-Eirik Johansen og Øyvind Høier